Tror du folk i Øst-Tyskland kjøpte Trabant fordi de ville ha en slik bil?Enk Projektet skrev:Eftersom det ikke finnes noen tvang for å kjøpe så har man visst et valg....skulle ikke byggefirmaene kunne selge på grunn av dårlig konstruksjon så gjetter jeg at de endrer seg raskt....
Og jeg antar at det stod dem fritt å avstå kjøp.
Hva fantes det å velge mellom?Mikael_L skrev:
Bedreviter
· Västra Götalands
· 11 232 innlegg
Det var jo litt det jeg var ute etter med mitt Göteborg-eksempel. Det var ikke alltid så mye å velge mellom...Enk Projektet skrev:
Iaf om man skulle "bygge" nytt. Det fantes jo ikke mange brukte hus med enstegstätad fasade...
(Men byen vokser jo fortsatt, så bruktmarkedet kan ikke dekke behovet heller.)Så bra, du skjønte poenget ...Enk Projektet skrev:
Å velge mellom å kjøpe et hus med tvilsom løsning eller ikke er i hvert fall ingen vanskelig beslutning for meg....
Bare fordi byggefirmaer gjør på en bestemt måte betyr det vel ikke at man må kjøpe....at man gjør det likevel er opp til hver enkelt.....
For meg er det helt greit at man prøver nye ideer, men samtidig må man også ta konsekvensene....
Bare fordi byggefirmaer gjør på en bestemt måte betyr det vel ikke at man må kjøpe....at man gjør det likevel er opp til hver enkelt.....
For meg er det helt greit at man prøver nye ideer, men samtidig må man også ta konsekvensene....
Nei, man kan sikkert bo der man bor. De fleste kan det.
Ellers finnes det sikkert en eller annen leiebolig å få tak i i et eller annet lite attraktivt miljonprogramsområde i en lite attraktiv by ikke alt for mange mil unna.
Og østtyskeren kunne jo alltid kjøpe en sykkel i stedet.
Men jeg er enig med deg, jeg ville heller ikke kjøpt et hus med tvilsom teknisk løsning.
Men hvordan skal man vite hvilke løsninger som er tvilsomme?
Hvordan skulle kjøperne av enstegstettede fasadehus i 2004 vite at det var en dårlig løsning?
(Det er jo et litt annet spørsmål, men men ...)
Ellers finnes det sikkert en eller annen leiebolig å få tak i i et eller annet lite attraktivt miljonprogramsområde i en lite attraktiv by ikke alt for mange mil unna.
Og østtyskeren kunne jo alltid kjøpe en sykkel i stedet.
Men jeg er enig med deg, jeg ville heller ikke kjøpt et hus med tvilsom teknisk løsning.
Men hvordan skal man vite hvilke løsninger som er tvilsomme?
Hvordan skulle kjøperne av enstegstettede fasadehus i 2004 vite at det var en dårlig løsning?
(Det er jo et litt annet spørsmål, men men ...)
Advarsel! Nå blir det veldig off topic, men Trabanten har vært en av de få som ikke hatt problemer med rust! Gubbene ved samlebåndet i Zwickau hadde kaizen som ledord, hvilket vises her http://www.youtube.com/watch?v=zBsPFI--muo&feature=fvstMikael_L skrev:
Likte man mot formodning ikke Trabant, kunne man alltid ønske seg en Wartburg.
Problemet var - og er - vel at folk flest som kjøper et slikt hus (tenker da på et område der en stor byggmester bygger mengder av dette huset, alt i ett sveip, og der kjøperen ikke er involvert i byggingen som sådan) sannsynligvis ikke har verken tid, lyst eller kunnskap til å sette seg inn i byggeteknikken. Det håndteres jo av byggefirmaet.... Med andre ord; folk hadde ingen grunn til å engang vurdere om det var en OK eller en tvilsom løsning....Enk Projektet skrev:
Som noen var inne på tidligere i tråden, bryr folk seg mer om overflatene inne, kjøkkenmaskiner og bad enn om fasaden er fuktsikker eller ikke. Jeg hadde i samme situasjon selvfølgelig forutsatt at byggherren bygde huset på en bra og sikker måte.....
Bedreviter
· Västra Götalands
· 11 232 innlegg
Akkurat, det er jo en variant på såkalte sykkelstasjonsdebatter. Man kan jo uten større kunnskap ha en mening om overflate osv. De fleste som har vokst opp i hus har jo til og med sikkert erfaring med hvordan et vegg-til-vegg-teppe slites sammenlignet med et tregulv (bare for å ta et mulig eksempel). Men om man ikke har eid hus før og lenge (og ikke nytt) er det jo vanskeligere å spontant ha en velbegrunnet mening om fasadens fuktbeskyttelse, særlig ettersom den måtte gå på tvers av hva både SP og selgerne sa var sant.ToRy skrev:
Den såkalte "tunnpussen" hadde man problemer med allerede i 1994, ifølge Fukthåndboken fra Svensk Byggtjänst: Side 144-145 Erfaringen med tunnpuss på tegl og lettbetong er betydelig dårligere. Vann som har trengt gjennom tunnpussen eller sprekker i pusslaget har vanskelig for å fordampe.... Å bruke moderne tunnpusser ved renovering av gamle, svake kalkpusser eller reveterte trehus medfører ofte fiaskoer. Ny tykkpuss eller kalkavfarging er sikrere. ... Særlig tunnpusser med vannavvisende tilsetninger har gitt frostskader på tegl ... Ved isolering med celleplast utgjør celleplasten en så stor dampsperre at celleplasten danner det tetteste laget. Dette medfører at risikoen for innestengt byggfukt eller gjenværende regnfukt må vurderes ... Råd... Tykkpuss velges generelt
Jeg finner litt mer nyttig informasjon i Fukthåndboken om vannavvisende tilsetninger (nevnt i mitt innlegg ovenfor):
Side 48-50
Vannavvisende impregnering
...
Som impregneringsmiddel er ulike typer av silikoner helt dominerende.
...
Silikoner er polymerer som inneholder silisium-oksygenforbindelser og hydrokarbonforbindelser (alkyler) direkte bundet til silisiumatomer.
...
Etter fordamping av løsemiddelet og kjemiske reaksjoner dannes nemlig silikonharpiks.
...
Silikonimpregnering hindrer ikke fukttransport i dampfase men derimot kan uttørkingen av fukt innenfra påvirkes ved at fordampningen må skje fra en vannflate lenger inn i materialet. Man skal derfor ikke impregnere en vegg der fukten tilføres nedenfra eller av en eller annen grunn "bakfra"
...
Råd... Impregner ikke vegger der fuktighetstilførselen kommer nedenfra eller "bakfra"
Side 48-50
Vannavvisende impregnering
...
Som impregneringsmiddel er ulike typer av silikoner helt dominerende.
...
Silikoner er polymerer som inneholder silisium-oksygenforbindelser og hydrokarbonforbindelser (alkyler) direkte bundet til silisiumatomer.
...
Etter fordamping av løsemiddelet og kjemiske reaksjoner dannes nemlig silikonharpiks.
...
Silikonimpregnering hindrer ikke fukttransport i dampfase men derimot kan uttørkingen av fukt innenfra påvirkes ved at fordampningen må skje fra en vannflate lenger inn i materialet. Man skal derfor ikke impregnere en vegg der fukten tilføres nedenfra eller av en eller annen grunn "bakfra"
...
Råd... Impregner ikke vegger der fuktighetstilførselen kommer nedenfra eller "bakfra"
Allerede på side 27 i Fukthåndboken står
... Ved prosjektering bør man også ta hensyn til at de klimatiske forholdene er ulike i ulike deler av Sverige. På vestkysten og i Skåne er vegger og vinduer utsatt for mye slagregn, og dette krever spesielle tiltak.
Deretter kommer en sjekkliste rettet mot prosjektereren:
Sjekkliste
...Regn og snø
......Bruk heller 2-trinns tetning enn 1-trinns i fuger i fasader og vinduer.
...Luftfuktighet
......Se til at fuktdiffusjon ikke kan gi kondens inni konstruksjonen eller for høy luftfuktighet ved å
- bruke en dampsperre
- ordne lagene i passende rekkefølge
- kondensat ventileres eller dreneres bort
- fuktigheten kan magasineres for senere fordampning
osv
... Ved prosjektering bør man også ta hensyn til at de klimatiske forholdene er ulike i ulike deler av Sverige. På vestkysten og i Skåne er vegger og vinduer utsatt for mye slagregn, og dette krever spesielle tiltak.
Deretter kommer en sjekkliste rettet mot prosjektereren:
Sjekkliste
...Regn og snø
......Bruk heller 2-trinns tetning enn 1-trinns i fuger i fasader og vinduer.
...Luftfuktighet
......Se til at fuktdiffusjon ikke kan gi kondens inni konstruksjonen eller for høy luftfuktighet ved å
- bruke en dampsperre
- ordne lagene i passende rekkefølge
- kondensat ventileres eller dreneres bort
- fuktigheten kan magasineres for senere fordampning
osv
Byggmetoden med enstegstettede fasader på trehus etterlater virkelig ingen margin.
Hadde man adoptert de samme ikke-eksisterende marginene i trafikken, så hadde man blitt tatt for uaktsomhet i trafikken.
For å bruke en klassisk bilanalogi!
Det er vel rett og slett det man kaller systemfeil!? Når man utviklet byggmetoden, glemte man å ta med det som kalles virkeligheten...
Hadde man adoptert de samme ikke-eksisterende marginene i trafikken, så hadde man blitt tatt for uaktsomhet i trafikken.
For å bruke en klassisk bilanalogi!
Det er vel rett og slett det man kaller systemfeil!? Når man utviklet byggmetoden, glemte man å ta med det som kalles virkeligheten...