Jeg har forsøkt å forstå problemet med ett-trinns tetting av fasader.

Problemet sies å være at det ikke finnes noen luftspalte i veggen mellom fasaden og organisk materiale i veggen, slik jeg har forstått det.

Men hvis man ser på eldre pussetrehus.

De pusset husene jeg har sett nærmere på (ikke så mange), der har man en vegg av enten massivt tre, stående spontede 60mm tykke planker. Eller en "normal" oppreisningsvegg med enten rupanel eller et platemateriale (har sett hus med asfaboard).

På dette har man deretter lagt et pusslag direkte, helt uten luftspalte. Pussen pleier dels å ha et lag med sivmatte innerst som er en slags armering, og også et hønsenetting eller ordentlig pussnett som armering. Det er mulig at det da også pleier å ligge en vindsperrepapp mot treverket. Jeg har aldri hørt om at pussing skulle gi fuktproblemer.

Er det muligens slik at det der laget med siv gir en smal luftspalte?

Slik jeg har forstått det, er forskjellen mellom et gammelt pusset hus og moderne problemhus at man i dag har en isoporskive ytterst på veggkonstruksjonen, og deretter pusser direkte på den, jeg antar at man bruker pussnett for å arme det opp.

OM det var slik at isoporen er for tett, slik at fukt blir værende mellom isoporen og pussen, da kan jeg tenke meg at det kan gi problemer for selve pussen, som ikke får tørke ut ordentlig. Men da er det jo ikke fukt mot organisk materiale. Slik jeg har forstått problemet, gir det fuktskader på stenderne i veggen? Den fukt som når stenderne burde vel forårsake like mye/lite problemer på pusset hus som på ett-trinns tette moderne hus? Og burde ikke veggen "puste ut" gjennom pussen som jo ikke er diffusjonstett, eller sitter isoporen der med visse diffusjonstettende egenskaper?
 
Kort fortalt er problemet med enstegstettede pussfasader at vann som trenger inn ikke kan komme ut. Frigyten er for tett. Enstegstettede fasader fungerte bare i teorien. For man tenkte seg ikke at vann skulle trenge inn. Men det viser seg at nesten ingen byggmester har klart å bygge et så tett hus at ikke fukt trenger inn. Svakheter er bl.a. vinduer, men også en så enkel ting som å bore et hull for å feste nedløpsrør. Og hvilken villaeier innså risikoen med å i etterkant montere en fasadelampe, klatreespalier for rosene osv.?
 
En ting jeg har tenkt på er alle de stakkars menneskene som må renovere fasadene sine, det er egentlig ikke så enkelt å bare rive bort frigoliten og erstatte med ventilert fasade. Frigoliten var ofte 70 mm og hadde betydelig isoleringsformå.
 
Men om fuktigheten altså blir innestengt mellom puss og isopor? Der gjør den vel ingen nevneverdig skade? Eller er det at den i tillegg trenger forbi isoporen, inn til trekonstruksjonen?

Jeg har sett hus hvor man har montert en steullsskive på veggen som tillegg og deretter pusset direkte på den, betyr det at den typen hus ikke rammes? Jeg tenkte, om det egentlig er tett isopor som er problemet?
 
Frigoliten er jo ikke tett og i ett stykke over hele veggen. Og bak friggen finnes det tre.

At det funket på gamle hus er ikke så rart. Samme svar som vanlig - dårlig isolering gjorde at veggen var varmere lenger ut i konstruksjonen og dette holder fukten borte.
 
Så er det rent praktiske problemer med puss på isopor: Det finnes ikke noe å feste i, f.eks. markiser og armaturer. Fotballspill ved/mot veggene er forbudt, for ikke å snakke om den delikate manøveren å klippe gresset inttll. En kollega måtte reparere fasaden etter snøballkasting. En annen kollega fant parasollen sin sittende dypt i veggen etter en storm...
 
Jeg synes at Lotta Fredriksson beskrev det godt i denne artikkelen, da 2007 når det ble avdekket: https://www.byggahus.se/bygga/nya-hus-ruttnar-mglar

Dårlige blikkenslagerarbeider, feil tetting mot tilstøtende konstruksjoner eller mangelfull værbestandighet under byggeperioden kan forårsake at vann trenger inn i veggkonstruksjonen.

Problemet med systemet når en celleplastplate sitter direkte på trestammens utegips er at fukten lukkes inne og ikke tørker opp innen rimelig tid. Innenfor celleplasten blir temperaturen gunstig og mugg begynner å blomstre på den utvendige gipsplaten eller på andre tredetaljer.

Kombinasjonen puss, celleplast og uventilert trestamme er ikke tilgivende, sier Anders Jansson som er skadeutreder ved SP.

Over 50 prosent av småhusene som Anders Jansson har inventert har hatt fuktskader, mange ganger på den plate, utegips eller kryssfiner, som celleplasten sitter på. Det har også forekommet råte på tilstøtende tredetaljer til eksempelvis terrasser og balkonger. Der har feilen vært at man har pusset direkte mot treet i stedet for å tilknytte med en elastisk fugemasse.

Det finnes også tilfeller hvor man har brukt fugemasse, men av en sort som har mistet sin elastisitet og tørket fra hverandre og dermed åpnet veier for vann å trenge lenger inn i konstruksjonen.
 
Så problemet i seg er dårlig utførelse, ikke systemet i seg?
 
Nei, problemet er at systemet ikke tillater den minste feil, og mennesker gjør hele tiden feil.
 
Cellplast skal man bare ha på stein matrl.......
 
pelpet skrev:
Nei, problemet er at systemet ikke tillater den minste feil, og mennesker gjør hele tiden feil.
Dumheter.
 
stake skrev:
Dumheter.
Jeg antar at du mener delen med at mennesker gjør feil, og da lurer jeg på; hvilken verden lever du i?

Om du leser de andre innleggene også så ser du jo dessuten at det ikke engang kreves feil. Det holder med at noen monterer en lampe, en høststorm kaster noe mot en vegg eller ungene "stiller" sykkelen litt uforsiktig mot veggen så er skaden skjedd. Systemet er altså ikke tilpasset for normal bruk av et bolighus.
 
Sist redigert:
Enk Projektet skrev:
Cellplast skal man bare ha på stein matrl.......
Bytter du PÅ mot I holder jeg med...
 
ToRy skrev:
Jeg antar at du mener delen med at mennesker gjør feil og da lurer jeg; hvilken verden lever du i?

Om du leser de andre innleggene også så ser du jo dessuten at det ikke engang kreves feil. Det er nok at noen monterer en lampe, en høststorm kaster noe mot en vegg eller ungene "stiller" sykkelen litt uforsiktig mot veggen så er skaden skjedd. Systemet er altså ikke tilpasset for normal bruk av et bolighus.
Du antar feil.

Jeg vet at mennesker gjør feil, at det er et verdiløst system som ikke går an å bruke fordi ingen er i stand til å utføre det uten feil er derimot dumheter.

Prøver man dessuten å skru en parabol eller en markise får man skylde seg selv, det er ikke systemets feil men idioten som prøver å skru opp en tung metallbit i noe med konsistens som en fløtekake.
 
stake skrev:
Jeg vet at mennesker gjør feil, at det er et verdiløst system som ikke kan brukes fordi ingen er kapabel til å utføre det uten feil er derimot dumheter.
"Ingen" lokker jo frem matematikeren, men vi kan la det ligge der. Beviselig så har det jo ikke gått å gjøre det korrekt. Om mer enn 50% (tallet som nevnes ovenfor) lider av fuktskader så kan jo i praksis ikke bransjen utføre det korrekt, eller så kan folk ikke bruke det korrekt. Systemet er altså en "Murphy" i fagspråk. Og siden det er det, så er det dårlig, og bør/skal ikke brukes. Det finnes ikke noe som heter "teknisk perfekt i isolasjon". Alt er en del av et system, og der må man ta med de som skal utføre og bruke det, hvilke erfaringer, kunnskaper, ressurser, økonomiske motiver, og andre forutsetninger de har.

Og et system som ikke tillater at man skrur opp noe på fasaden er ikke brukbart. Det er et så stort avvik fra hva man kan forvente seg av et hus at man i så fall skulle vært *meget* tydelig med det fra selgerne.

Selv så har jeg ingen direkte åre i dette vannet, mer enn at vi var og så på et stort område som ble oppført på denne måten. Og man lovet gull og grønne skoger, og det skulle sannelig ikke kunne bli noen problemer (at man ikke kunne sette opp noen markiser ble ikke sagt). Nå trodde jeg ikke på metoden; siden den var ny så var jo eneste rimelige årsak til at den ble innført at byggherrene skulle kunne tjene penger på den. Og innsparete penger resulterer ofte i dårligere kvalitet for kunden (om ingen tekniskift har skjedd, noe jeg ikke kunne se her). Så det fikk være. Er ganske glad for det i dag.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.