Det trengs vel ingen sivilingeniør for å beregne en fagverkstakstol som denne.
Det lærte man på videregående på 80-tallet.
Bare blåse støv av kunnskapene i Cremonas kraftplan og beregne bæreevne og nedbøying på fagverket som takstolen utgjør.
Vi som gikk videregående på 80-tallet kan dette ja!
Jeg har sett noen feil der i troen på at man gjør riktig så blir det feil..
Jeg liker tilnærmingen din 👍
Utover at veggen er inntegnet på sektionsritningen så noterer jeg at takstolene er asymmetriske.
Hvilket ville vært litt rart om det skulle være så at de skulle være fribærende over hele spennet mellom ytterveggene.
Litt OT men hva menes med at takstolene er asymmetriske? Jeg synes de ser ut til å være (speil)symmetriske på tegningen?
Jeg kan veldig lite om takstoler (obviously) men vil gjerne forstå 🙏
Vi som gikk på videregående på 80-tallet kan dette ja!
Jeg har sett en del feil der i troen på at man gjør riktig, så blir det galt..
Jeg liker din tilnærming 👍
….i et så gammelt hus og absolutt ingenting som tyder på at veggen IKKE er bærende og man får dessuten nedbøying når man fjerner veggen….hva er det egentlig å diskutere?
Jeg har saget i eller fjernet deler av i prinsipp hver eneste vegg i huset mitt og aldri har jeg fått nedbøying på noe der veggen ikke bærer.
Det er jo bare å smelle opp en bjelke i taket og sette stolper i endene, så er saken biff.
Vi har gjort lignende manøver på et lignende hus. Hadde ute en konstruktør spesialisert på eldre hus som bare nikket og sa at det var å ta ned. Det er åpenbart at din vegg har båret last med tanke på at det ble en nedbøyning og det nappet når du tok ned veggen. Dette innebærer jo derimot ikke at veggen er bygget som en bærende vegg fra start.
Uansett, hvordan var veggen tilkoblet ned mot etasjeskilleren? På tegningen ser veggen ut til å være forskjøvet i forhold til den bærende veggen i kjelleren.
Av erfaring, dimensjonen på takstolene er for klene nesten ingen takstoler på den tiden var fribærende
Jeg har et hus fra 71 med fagverkstakstoler i det som ser ut til å være samme dimensjoner, mener du at de ikke er fribærende til tross for at det står at de er fribærende?
Hva eksakt er definisjonen på bærende vegger?
1. Vegger som i konstruksjonen er omtalt/ment som bærende.
2. Vegger som forårsaker at (inner)taket/bjelkelaget synker 10mm.
3. Vegger som er inntegnet på seksjonsplanen.
Feil, denne typen takstol er frittbærende på denne spennet, om den er riktig dimensjonert. Har selv tegnet og konstruert slike.
Den ser ganske svak ut.
Men svar da på hvorfor har takstolene blitt gjort asymmetriske om de skal være frittbærende over hele spennet mellom ytterveggene?
Bare det at den initialt synker en hel centimeter ved fjerning av en innervegg vekker jo spørsmål.
Taket vil garantert fortsette å krype nedover noen centimeter. Selv om takstolene kanskje aldri vil knekke.
Den ser ganske svak ut.
Men svar da på hvorfor har takstolene blitt gjort asymmetriske om de skal være selvbærende over hele spennvidden mellom ytterveggene?
Bare det at den initialt segner en hel centimeter ved fjerning av en innervegg vekker jo spørsmål.
Taket kommer garantert til å fortsette å seg noen centimeter. Selv om takstolene kanskje aldri knekker.
Grunnen til asymmetrien er fordi det er et takoverheng til høyre i bildet. Du vil aldri ha en last/opplegg over en fri del av underarmen, så de har satt inn en ekstra stav for å hjelpe med å ta lasten ved opplegget.
På venstre side er opplegget ute der overarm og underarm møtes, så der trengs ikke den ekstra staven i fagverket.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Huddingebo skrev: