Hvorfor sank taket, tok ned innervegg

[skorpion_]

Jeg har for meg at disse W-takstolene skal være selvbærende, men at de likevel "har godt av" å ha støtte under for å ikke over tid synke ned.

En ting du kan gjøre for å være litt mer på den sikre siden er å sette en limtrebjelke oppe på loftet, hvis ender hviler på 2 takstoler som ennå hviler på en vegg, og de resterende takstolene (der veggen har blitt revet) får "henge" i bjelken med hjelp av passende jern.

 

[AG A]

Hva står i byggbeskrivelsen til tegningen? For står det hvordan de ulike byggelementene (bærende, ikke-bærende vegg mm.) skal ha for dimensjon/oppbygging.

Jeg mistenker at den ikke er strukturelt bærende ut fra den beskrivelsen TS har gitt på konstruksjonen. 10mm mer nedbøying er ikke så mye når spennvidden blir så mye lengre. Som allerede nevnt er det ok med en nedbøying på L/300 i de fleste tilfeller, tak som ikke er koblet med bjelkelag er noen ganger til og med det dobbelte L/150 godkjent.

Hva vi ikke har gjort, er noen lastnedregning. Hvilke laster er huset dimensjonert for, og hvilke laster var aktuelle ved rivingen. Det kommer en vinter, med opptil et par hundre kilo snø per kvadratmeter. Hvordan hadde det påvirket nedbøyningen?

 

[orienterarn]

Enda en spørsmål rundt bærende vegg, er i ferd med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke-bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med taknock. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste veggene jeg kan finne som er utmerket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Også avstanden mellom stenderne var over 100 cm på ett sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste stenderen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk stenderen lett og taket sank ca 10 mm. Taket er nå oppstøttet til høyde før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Det er en hjertvegg altså bærende og ingen selvbærende takstoler, hvordan tydelig som helst.

 

[sunds14]

Vegen du rev er jo tegnet inn på seksjonstegningen (den med huset i gjennomskjæring sett fra gavelen) og det pleier bare bærende vegger å være. Nå er ikke den aktuelle veggen helt i linje med hjertemuren/veggen i kjelleren, men det er uansett noe som gjør en litt betenkt.

Du har nok misforstått alt hva en tegning inneholder. Seksjonstegninger viser både bærende og ikke bærende vegger. Det er plantegninger og seksjonstegninger som trengs når man søker byggetillatelse. Byggetillatelsessaksbehandleren skal kunne se inn i huset. K-tegninger viser oftest kun vegger som er med i konstruksjoner. Også K-tegninger skal finnes til startmøtet. At takstolen synker 10mm når man river en ikke bærende innervegg er helt normalt. Når vi bygger husene så er ofte innervegger på plass før vi legger takstein slik at det blir en nedbøyning i takstolen når man river innerveggen er helt normalt.

 

[BryggArk]

Enda et spørsmål angående bærende vegg, er i ferd med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste vegger jeg kan finne som er merket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Også avstanden mellom stenderne var over 100 cm på ett sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på den siste stenderen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk stenderen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå oppstøttet til høyde før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Nei, veggen er ikke bærende bare fordi den er med på tegningen og/eller fordi det står en mur i kjelleren rett under. Kjellermuren har å ta hånd om bjelkelaget, som ikke er en fagverkskonstruksjon og derfor har en maks spennvidde på cirka 4 m. Tegningen illustrerer bare hvor veggen står. Og med tanke på de spinkle stenderne, kan den ikke være bærende. Fagverkstakstolen skal bære over den spennvidden, om den ikke er for spinkelt dimensjonert. Skulle veggen være bærende skulle fagverkets skråstag knytte til veggen, som de gjør på andre siden, der takstolen også strekker seg ut over uteplassen litt.

Men hvorfor sank taket? Vanskelig å si. Kanskje byggherren hadde presset opp takstolen for mye ved oppføringen av huset? Det blir jo solid, om man presser stenderne mellom gulv og tak. Med synkingen gjenvinner takstolen sin tenkte opprinnelige form. Har du prøvd med vater hvordan taket heller eller ikke heller?

Til slutt: En vegg med stående trestendere får jo bærende funksjon, selv om den ikke er tenkt som bærende.

 

[Sir Duke]

Endelig: En vegg med stående trestendere får jo bærende funksjon, selv om den ikke er tenkt som bærende.

Bra der, jeg så ikke at det hadde blitt nevnt tidligere!

Alt som har kontakt med begge bjelkelagene bidrar jo til konstruksjonens totale bæreevne. Selv om det ikke er bærende i betydningen uunnværlig for konstruksjonens integritet.

 

[Byggahus48]

Enda spørsmålet om bærende vegg, holder på å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med møne. Avstand mellom yttervegger 7,4 m. De eneste vegger jeg kan finne som er utmerket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverketakstoler og stolpene i veggen var etter min vurdering veldig svake, 50x35 mm. Også avstanden mellom stolpene var over 100 cm på ett sted, ingen av stolpene var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste stolpen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk stolpen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå støttet opp til høyde før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

🤔 Er dette et eksempel på når man er for sparsom? Når man ikke lar en byggkyndig vurdere FØR MAN GLEDELIG TAR BORT EN VEGG? Det kanskje kommer som en overraskelse, men alle hus er IKKE ment å ha en åpen planløsning. Dette er en ny trend, men mange hus kan ikke ha dette, uten avlastende bjelker osv.
🤔 Jeg blir mørkredd når jeg leser i forumet her, hvordan folk uten noen eller veldig liten kunnskap river og bygger om. Jeg antar at dere ikke engang har vært oppe hos bygningsetaten og diskutert deres ”nye løsning”.
🤔 Eller sjekket med deres forsikringsselskap hvordan de stiller seg til en total endring av bærende huskonstruksjon. En ting er godt å vite, om huset får setninger, eller taket raser inn pga deres ombygging, kommer dere IKKE til å få noen erstatning!
🤔 Kanskje huset klarer dette akkurat nå, men legg på en halv meter tung snø, så kan det være det som gjør at huset ”kollapser”.
🤔 Noe sted håper jeg at dette er en ”troll-skribent” men jeg frykter at det er en kar som tror han kan fikse det meste med ”motorsag, hammer og spiker”. Det finnes en grunn til at det tar flere år å utdanne seg til bygningsingeniør på høyskolenivå…
🤔 Mitt råd om det ikke allerede er for sent; legg bort verktøyene (du er ikke så flink som du tror). Kontakt en bygningsingeniør og be denne regne på hvilken dimensjon bjelkene som huset trenger for å ha en åpen planløsning.
🤔 Dette er ikke en ting du kan ta sjanser på!

 

[lärjungen]

Nå er vel betongtakstein ikke så mye tyngre enn tegltakstein, som tidligere er diskutert flittig her på forumet.

Kommer litt an på produsenten. Benders Palema Benderit 2-kupige betongtakstein veier 38,8 kg/m2 mens Vittinge klassisk T11 2-kupige tegltakstein veier 30,8 kg/m2. På 150 kvadrat blir det 1,2 tonn mer vekt med betongtakstein. Riktignok spredt over hele takflaten, naturligvis, men det er allikevel en ganske stor vektforskjell på papiret så å si.

 

[Sebyhed]

Enda en spørsmål rundt bærende vegg, er i fart med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke-bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste veggene jeg kan finne som er merket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig svake, 50x35mm. Også avstanden mellom stenderne var over 100 cm på et sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste stender som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk stenderen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå stivet opp til høyde før riving. Så mine tanker er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Bor i et lignende Gullringshus fra 1963. Her er tilsvarende vegg åpnet ca tre meter men den er avlastet oppe på loftet, fra yttervegg til murstock, da snekkeren vurderte den som bærende. (Forrige eier.)

 

[Shaft1]

Enda et spørsmål rundt bærende vegg, er i ferd med å ta ned veggen mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste veggene jeg kan finne som er utmerkede som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig svake, 50x35mm. Selv avstanden mellom stenderne var over 100 cm på ett sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvdrageren. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste stenderen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knekte stenderen lett og taket sank ca 10 mm. Taket er nå oppstøttet til høyde før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Det er bærende vegg du har tatt bort.
Støtt med bjelke og fordel kreftene. Finnes løsning men ansett en sivilingeniør som kan beregne dimensjonen på bjelken for deg.

 

[useless]

Beror litt på produsent. Benders Palema Benderit 2-kupige betongstein veier 38,8 kg/m2 mens Vittinge klassisk T11 2-kupige teglstein veier 30,8 kg/m2. På 150 kvadrat blir det 1,2 tonn mer vekt med betongstein. Riktignok spredd over hele takflaten naturligvis, men det er likevel ganske stor vektforskjell på papiret så å si.

Samtidig bør jo taket være dimensjonert for en snølast på 2-300 kg, så de der 8 kg/m2 er mindre enn feilmarginen.

 

[Klag]

Jeg tolker tegningen som at du har revet denne veggen:
[bilde]

Og den trengs antageligvis for å bære takstolene et sted i midten av huset.

En såkalt svensk fagverkstakstol som denne kan ikke støttes av en bærende vegg i den posisjonen på underrammen. Setningen skyldes sikkert at fagverket ikke er satt sammen med den overhøyingen som så tydelig kreves på tegningen med fete versaler.

 

[Kane]

Det er en hjertevegg altså bærende og ingen selvbærende takstoler hvor tydelig som helst.

Hva baserer du det på?

 

[GoC]

Det er bærende vegg du har fjernet.
Støtte med bjelke og fordele kreftene. Finnes løsning men ansett en sivilingeniør som kan regne dimensjon på bjelken for deg.

Trenger vel ingen sivilingeniør for å beregne en fagverkstakstol som denne.
Det lærte man på videregående på 80-tallet.
Bare friske opp kunnskapene i Cremonas kraftplan og beregne bæreevne og nedbøying på fagverket som takstolen utgjør.

 

[GoC]

Det er en hjertvegg altså bærende og ingen selvbærende takstoler hvor tydelig som helst.

Har du hørt om knekk? En vegg som er ment å ha en bærende funksjon vil neppe ha blitt dimensjonert med spredt satte 2x3” stendere da de ikke ville ha noen funksjon i å ta seg av trykkbelastningene ned i veggen.