Hvorfor sank taket, tok ned innervegg

[krambriw]

Aha

 

[Pontus juthstrand]

Kan alle slutte med k*kmåler-konkurransen, det hjelper ingen…….

 

[StrukturalAB]

Enda et spørsmål angående bærende vegg, er i gang med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke-bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langs med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste vegger jeg kan finne som er markert som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig svake, 50x35mm. Også avstanden mellom stenderne var over 100 cm på et sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste stender som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk stenderen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå støttet opp til høyden før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Tre krymper over tid. Så det at det oppstår en deformasjon når en innervegg tas bort betyr ikke at veggen var bærende. I utformingen av takstolen finnes det ingen skråstøtte som møter innerveggen derfor burde ikke veggen være bærende. En så høy takstol klarer spennvidden lett. Virket har altså deformert seg med tiden og "hengt seg" på innerveggen.

Legg også merke til skjærkraftforsterkningen over ytterveggene. Tyder også på at lasten havner der.

En stående stender på 50x35 bærer ikke mye last.

 

[Huddingebo]

Synes ikke de der takstolene ser det minste selvbærende ut.
Vil de klare 7-8m fri spennvidde?

Sank det 10mm initialt så vil det garantert fortsette å synke.

 

[Langos]

[bilde]

Jo men ifølge samme tegning så trengs ikke heller noen yttervegg da for der flyr jo taket i luften!

Du derimot virker til å være en ekspert som har et utrolig tydelig bilde over hvordan det er takket være et innlegg på et forum. Du kanskje burde bli bygningskonstruktør?

Om det stemmer så er veggen OP revet minst sagt j*vlig bærende 😂

 

[stefan xom]

Enda et spørsmål om bæreveggen, er i gang med å ta ned veggen mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4 m. De eneste vegger jeg kan finne som er merket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og stenderne i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Også avstanden mellom stenderne var over 100 cm på ett sted, ingen av stenderne var sentrert med gulvbjelken. Veggen var mellom 2 døråpninger og ender med en åpning på 4 m.

Ved rivning hadde det blitt trykk på siste stenderen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så brakk stenderen lett og taket sank ca. 10 mm. Taket er nå støttet opp til høyde før rivning. Så min overveielse er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Hvor tett var det mellom stenderne i veggen dere rev, på 60-70 tallet hadde man ofte tettere enn 60 mellom stenderne i de bærende veggene?

 

[jonte0]

för där flyger ju taket i luften!

Huset har noe så uvanlig som et vindu ;-D

//

 

[13th Marine]

Synes ikke at de der takstolene ser det minste frittbærende ut.
Skulle de klare 7-8m fri spennvidde?

Sanket det 10mm initialt så kommer det garantert til å fortsette å synke.

Hvorfor skulle de ikke være frittbærende?
Vi har liknende i vårt hus, og de er frittbærende.
Har 4m i stuen der vi ikke har noen "hjertvegg".
Der henger taket ned ca 3cm i midten.

 

[JoLi81]

Føler at jeg må kaste meg inn i kampen... 😅

Vi har stort sett like takstoler, med en inntegnet vegg i seksjonstegningen. Vi rev den veggen etter samtale med konstruktør, og en bærende vegg kan, verken da eller nå, være så spinkel. Altså, vegger kan tegnes inn selv om de ikke er bærende.

Vel, vi har 7m spenn, og takstolene er frittbærende på hele spennet. Men huset vårt ble ferdigstilt -52 (eller 53, eller 55, avhengig av hvilket dokument man ser på), og over tid svekkes materialer, samt at det blir setninger. For å motvirke akkurat den setningen du beskriver, foreslo konstruktøren en limtredrager i midten av takstolene som "henger opp" spennet og sprer kraften over flere takstoler.

Dette tiltaket ble gjort for 10 år siden med nytt glatt gipstak innvendig, og det er fortsatt helt glatt uten setninger eller sprekker. Dette til tross for sannsynligvis kraftig økt last på vårt tak da tidligere eiere byttet fra tegltakstein til betongtakstein.

Jeg er dessverre (eller kanskje, heldigvis?) ingen konstruktør, men min sterke tro er at du kan sove trygt om natten.
Derimot kan det være en idé å snakke med en konstruktør og se hvordan man kan motvirke setninger i ditt tilfelle, slik at du slipper sprekkdannelser i det nye fine som skal bli!

 

[Tekeste92]

Har også et hus fra 69, med like lang spennvidde og veldig lik planløsning og takstoler. Valgte å rive samme vegg mellom kjøkken og stue. Snakket med konstruktør før som anbefalte oss å avlaste med bjelke på loftet - noe vi gjorde. Ved riving av veggen merket vi at takbjelken ikke engang berørte veggen da det var skivemateriale mellom takbjelken og veggen, og burde jo dermed ikke være en bærende vegg.

Samtidig føles det godt å vite at vi har gjort alt for at huset ikke skal påvirkes negativt av vårt inngrep.

Ble mest overrasket over hvor vanskelig det er å finne ut om en vegg faktisk er bærende eller ikke i gamle hus. Ser ikke ut som at noen med utdanning i dette tør si verken bu eller bæ. 🤷🏼‍♂️

 

[Henrik Lindberg]

Ser ut som en vanlig W-takstol som de har gjort spesial på høyre side for å kunne konsollere den lenger ved den inntrukne fasaden ved stuen. Rimelig overbevist om at den er dimensjonert uansett den revne veggen.

Kan tenke meg at de satte inn veggen før takbelegget ble lagt på om det er tegl/betong-panner pluss krypdeformasjon over tid gjort at takstolen støttes mot den der veggen selv om det ikke er tenkt så.

 

[QULTEC]

Enda ett spørsmål om bærende vegg, er i ferd med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke-bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste veggene jeg kan finne som er markert som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverktakstoler og reglene i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Selv avstanden mellom reglene var over 100 cm på et sted, ingen av reglene var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste regelen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knekkes regelen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå understøttet til høyde før riving. Så min overveielse er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Hei
Er du sikker på at den som monterte huset ikke har brukt feil treverk i takstolene. På den tiden bygde man ofte takstoler på stedet av medfølgende treverk. Noen år senere hadde man 195x45 i under underarmen, 140x45 mm på overarmene og 90x45 på støtteben for ca 8 m spennvidde. Jeg har et slikt hus bygget med fabrikkbygde takstoler noen år senere.
T Quist

 

[hjulia]

Vi har i stort sett like takstoler, med en inntegnet vegg i seksjonstegningen. Vi rev den veggen etter samtale med konstruktør, og en bærende vegg får, verken da eller nå, være så spinkel. Altså, vegger kan tegnes inn selv om de ikke er bærende.

Vårt hus er et kataloghus fra Finland (de har bygget en del både her og i Finland) som ble bygget -72 og vår stamme er 56 mm tykk med 6 m frittbærende takstol. Så i alle fall på 70-tallet var det ingen problemer å få byggetillatelse til en så spinkel bærende vegg. For et par år siden fikk vi dessuten to 30-metersgran rett over huset i den åpne delen (6 m spennvidde) i en storm uten at vi engang fikk setninger i huset, det eneste som skjedde var at deler av undertaket + platen gikk i stykker. Så 56 mm stamme er tydeligvis mer enn nok for et hus på størrelse 6x14 m.

Akkurat i TS sitt tilfelle vil jeg imidlertid gjette at veggen har blitt "bærende" med tiden som mange andre tror.

 

[S N Jörgen Magnusson]

Enda et spørsmål om bærevegg, er i gang med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke-bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langs med mønet. Avstanden mellom ytterveggene er 7,4 m. De eneste veggene jeg kan finne som er markert som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og reglene i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Også avstanden mellom reglene var over 100 cm på et sted, ingen av reglene var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste reglen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk reglen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå støttet opp til høyde før rivingen. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

Trolig en bærevegg ifølge tegning og kan bidra med rykter. Var mye i Gullringen under mine tenår på 1970-tallet da husfabrikken var i full gang. Det som ble sagt var fabrikanten Krister Ansgarius var sparsom og ønsket minste mulige regelstørrelse og fabrikken brukte lettregler tidlig.

Men familien Ansgarius la mye penger i Gullringens samfunn, bygde offentlig svømmehall, golfbane og fotballaget var nær sagt heltidsproffer med lønn.

 

[grovspacklarn]

Kan alla slutta å måle sine k*kar nå, det hjelper ingen…….

Føler at jeg må gi meg inn i kampen... 😅

Vi har stort sett like takstoler, med en inntegnet vegg i seksjonsplanen. Vi rev den veggen etter samtale med konstruktør, og en bærende vegg får, verken da eller nå, ikke være så svak. Altså, vegger kan tegnes inn selv om de ikke er bærende.

Vel, vi har 7m spenn, og takstolene er frittbærende på hele spennet. Men huset vårt ble ferdigstilt -52 (eller 53, eller 55, avhengig av hvilket dokument man ser på), og over tid forringes materialet, samt at det blir setninger. For å motvirke akkurat den setningen du beskriver anbefalte konstruktøren en limtrebjelke i midten av takstolene som "henger opp" spennet og sprer kraften over flere takstoler.

Dette tiltaket ble gjort for 10 år siden med nytt glatt gipsinnertak, det er fortsatt helt glatt uten setninger eller sprekker. Dette til tross for antakeligvis kraftig økt last på vårt tak da tidligere eier hadde byttet fra teglpanner til betongpanner.

Jeg er dessverre (eller kanskje, som flaks er?) ingen konstruktør, men min sterke tro er at du kan sove trygt om natten.
Derimot kan det være en idé å snakke med en konstruktør og se hvordan man kan motvirke setninger i ditt tilfelle, så du slipper sprekkdannelser i det nye fine som skal bli!

Nå er vel betongpanner ikke så mye tyngre enn teglpanner, som tidligere diskutert flittig her på forumet.