Hvorfor sank taket, tok ned innervegg

[Utsliten och utdömd]

Årsaken til asymmetrien er fordi det er et takoverheng til høyre i bildet. Du vil aldri ha en last/opplag over en fri del av underarmen, så de har satt inn en ekstra stiver for å hjelpe ta lasten ved opplaget.
På venstre side er opplaget ute der overarm og underarm møtes, så der trengs ikke den ekstra stiveren i fagverket.

Svarar meg selv, men det er en av flere grunner til hvorfor denne veggen ikke var bærende. Taksolens utforming akkurat ved innveggen tyder på at takstolen ikke er bygget for å ta last i form av et opplag der.

Så at den var bygget med 50x35 regler spredt, dessuten ikke satt i linje med bjelkelag eller takstoler, det krever dobbel planke i svill og hammerbånd med forskjøvne skjøter som virker å mangle.

 

[Stefan1972]

en cm vil jo knapt bety noe på den måten...........Hus og fundamenter beveger seg, og er det noen som har målt om gulvet ligger på nøyaktig samme nivå som da huset ble bygget? På millimeteren? Eller at den som spikret opp veggen ikke sagde stenderne litt for lange og banket dem på plass? Det ville vel vært en forskjell hvis taket sank 5 cm........da kan man vel begynne å undre......

 

[hydrolift]

Har TS sjekket om det ikke bare er innertaket som har løsnet litt? På vårt Gullringen-hus er takplatene bare klamret og bøyde seg noen centimeter da tilleggsisoleringen presset på.
Det er virkelig marginalt bygde hus. 😁

 

[cpalm]

Seksjonen viser vel to forskjellige typer takstoler avhengig av hvor den høyre opplagringen ligger. Er jo forskjellige spennvidder på stuedelen kontra sovdelen.

Ja det er vel så det skal tolkes, selv om det da er underforstått at den tredje diagonal kun finnes ved overhenget.

 

[Gullringen]

Har TS sjekket om det bare er innertaket som har sluppet litt? På vårt Gullringen-hus er takplatene bare klamret og bøyde noen centimeter når tilleggsisoleringen presset på.
Det er virkelig marginalbygde hus. 😁

Jeg er akkurat nå ikke helt 100 % sikker på om det kunne være innertaket som henger litt...

Men en ting som står i tegningene er at innertakspanelet skal settes før vegger reises. Noe som også burde tyde på at ingen innervegger er bærende...

 

[Gullringen]

Svarar meg selv, men det er en av flere grunner til hvorfor denne veggen ikke var bærende. Taksolens utforming akkurat ved innerveggen tyder på at takstolen ikke er bygget for å ta last i form av et opplag der.

Så at den var bygget med 50x35 lekter tett plassert, dessuten ikke satt i linje med bjelkelag eller takstoler, det krever dobbel planke i svill og hammerbånd med forskjøvne skjøter som ser ut til å mangle.

Jeg har funnet en kommentar i tegningene hvor det står at innertakspanelet skal spikres før vegger reises. Burde også kunne tyde på at innerveggene ikke bærer..

 

[Ryzen]

Ikke direkte relevant til denne saken, men verdt å nevne. Vårt hus er litt over 100 år gammelt trehus med tegltak, og vi skulle renovere taket. Det viste seg at taket hadde fått en svak 'svank' langs med langsidene omtrent 1 m ovenfor takfoten, flere cm. Derfor måtte vi tilpasse nye vindskier og vannbrett (plåt) til dette. Ganske normalt at det skjer tydeligvis.

Bytter du tak, så justerer man taket slik at pannene ligger perfekt.
Det gjør seriøse takleggere.
Dessverre ser man ofte det motsatte. Ikke en linje ligger rett.

 

[-MH-]

1 cm i et 70 år gammelt hus er innenfor feilmarginen.

 

[VidarH]

Om jeg skal børste støv av tegneferdighetene fra videregående jeg også...
Det jeg ser er en fasadetegning, en planløsningsskisse og et tverrsnitt i henhold til markering. Ingen konstruksjonstegninger med byggeanvisning for å oppnå krav. Tverrsnitt i situasjon sier bare hvordan det ser ut akkurat der. Standarder og praksis (som jeg husker dem) bør gjøre gjeldende at det er en selvbærende takkonstruksjon med avveksling i henhold til situasjonen for å flytte lasten ned gjennom den inntrekkede ytterveggen ved balkong til den ekstra veggen i kjelleren...
Å doble og bygge inn kortlinger i gulvbjelkelaget for å ta opp forskjøvne laster er jo selvfølgelig mulig, men det er jo en ekstra kostnad som jeg ikke tror de har ønsket å ta for at en innervegg skal havne 30-40 cm til siden...
Så jeg hadde også gjort det samme i den situasjonen.
Dessuten så viste det seg at veggen ikke var bærende, men at den var støttende av alder om jeg forstår det hele?

 

[Huddingebo]

1 cm i et 70 år gammelt hus er innenfor feilmarginen.

Om det stopper der.
Det kommer det ikke til å gjøre. Krypning er et begrep som også skjer med tre under last og etter en tid.

 

[-MH-]

Ja, og jeg ser ikke noe problem med at det har krøpet 1 cm på 70 år. Eller at grunnen har satt seg 1 cm på 70 år.

 

[Huddingebo]

Ja, og jeg ser ikke noe problem med at det har krøpet 1 cm på 70 år. Eller at grunnlaget har satt seg 1 cm på 70 år.

Ojj...
Veggen har jo effektivt forhindret krypning i 70 år.
Det er nå det begynner. 1 cm initialt innebærer at det vil fortsette.

Det er omtrent som når man legger en 5m lang planke mellom to punkter.
Initialt henger den ned litt. Vent et år så vil du få se en helt annen nedbøyning.
Hadde du hatt en ekstra støtte mellom oppleggspunktene ville nedhengingen uteblitt.

 

[13th Marine]

Så fribærende takstoler er bare en påfunn og fungerer ikke?

 

[-MH-]

De andre delene av takstolen der det "hengte fritt", hvor mye har de bøyd ned på 70 år?

Ojj...
Väggen har jo effektivt forhindret krypning i 70 år.
Det er nå den begynner. 1 cm initialt innebærer at den vil fortsette.

Jasså, så den satte seg 1 cm på en dag og du tror den vil fortsette i omtrent samme takt? Så i løpet av nyttår vil det bli å krype seg fram i rommet? Eller hva skal vi tro fram mot nyttår, hvor mye ekstra tror du det har satt seg?

Du kan ikke si noe om hvordan det oppfører seg ut fra hva som skjedde plutselig.

 

[Huddingebo]

De andre delene av takstolen der det "hang fritt", hvor mye har de bøyd seg ned på 70 år?

Jasså, så den satte seg 1 cm på en dag og du tror den vil fortsette i omtrent samme takt? Så frem til nyttår blir det å krype seg fram i rommet? Eller hva skal vi tro frem til nyttår, hvor mye ekstra tror du det har satt seg?

Du kan ikke si noe om hvordan det oppfører seg ut fra hva som skjedde plutselig.

Hadde krypning og nedbøyning mye i betraktning da jeg dimensjonerte bjelkelaget over kjøkkenet der spennvidden er litt over 5m.
Målte litt løpende de første årene og så hvordan fenomenet avtok. Men det var skapelig dimensjonert og lasten øker hvis jeg husker rett i kvadrat til spennvidden.

"Krypning" i forbindelse med tre refererer til den langsomme, bestående deformasjonen som oppstår når materialet utsettes for en konstant belastning over tid, en effekt som forverres av endringer i fuktigheten i treet. Det er viktig å ikke forveksle dette med at treets fuktighet endres, hvilket fører til at det krymper ved tørking og sveller ved fuktopptak, eller med angrep av "trämask", som er larver av treborere.

Krypning på grunn av belastning

• Hva det er:
  Når en trekonstruksjon utsettes for en konstant vekt, som en last i en bjelke, vil treet bøye seg mer og mer over tid, selv om vekten ikke øker.
  
  
• Fuktforholdenes rolle:
  Krypning øker betydelig når treets fuktinnhold øker, og variasjoner i fuktigheten fører til enda større deformasjoner enn en konstant fuktholdighet.
  
  
• Effekt:
  Hvis belastningen er tilstrekkelig høy og langvarig kan krypningen til slutt føre til at materialet brister.

Fuktbevegelser (krymping og svelling)

• Hva det er:
  Tre er et hygroskopisk materiale som kan ta opp og avgi vanndamp fra luften, hvilket får det til å svelle ved fuktopptak og krympe ved uttørking.
  
  
• Påvirkning:
  Fuktbevegelsene påvirker treets mål, for eksempel kan et tregulv krympe og danne sprekker under tørre forhold og svelle når det er fuktig.

Forskjellen mellom krypning og fuktbevegelser

• Krypning:
  En deformasjon forårsaket av konstant belastning, hvor fukten spiller en forverrende rolle.
  
  
• Fuktbevegelser:
  Endringer i treets dimensjoner (krymping/svelling) på grunn av opptak og avgivelse av fukt.

Viktig å ta hensyn til

• Konstruktører må ta hensyn til både den langsiktige krypningen og effektene av fuktvariasjoner når de dimensjonerer trekonstruksjoner for å sikre at de ikke deformeres for mye."

Man kan måle to ganger per år og plotte en kurve på et rutenettpapir så ser man hva det luter mot.