Hvorfor sank taket, tok ned innervegg

[tompaa1980]

Nå er vel betongtakstein ikke så mye tyngre enn tegltakstein, som tidligere diskutert flittig her på forumet.

Googlet og da får man ta det med en klype salt da jeg bare tok de første av respektive annonse opp. Tegltakstein 2,8 kg stk betongtakstein 4 kg stk.

Kommer litt an på produsenten. Benders Palema Benderit 2-kupiga betongtakstein veier 38,8 kg/m2 mens Vittinge klassisk T11 2-kupiga tegltakstein veier 30,8 kg/m2. På 150 kvadrat blir det 1,2 tonn mer vekt med betongtakstein. Riktignok fordelt over hele takflaten naturligvis, men det er likevel ganske mye vektforskjell på papiret så å si.

Sjekket på bauhaus på to forskjellige takstein. 2,8 kg stykk for tegl og 4 kg for betong. Det blir 1400 kg diff på 130 kvadrat om jeg regner riktig. 3640 kg mot 5200. Så avhenger det vel av hva maksvekt er tilpasset etter og slenger man på liten helning oppe i nord med noen meter snø så kan det finnes en viss risiko.

 

[Huddingebo]

Så fribærende takstoler er bare et påfunn og fungerer ikke?

Selvfølgelig, bare å ta hensyn til nedbøyning og krypstyrke og dimensjonere etter det.

Spørsmålet er bare om en prefableverandør gjorde det fullt ut under det trebesparende 70-tallet da man til og med konstruerte bærende yttervegger med 70x38 lekter...
Og tok i betraktning at de inntegnede innerveggene skulle kunne fjernes. De bærer muligens ikke bjelkelaget men stabiliserer naturligvis.

Det vil selvfølgelig ikke kollapse, men man må nok regne med formforandring.
Akkurat som at sidevind vil få huset til å knake mer enn før.

 

[Thomas_Blekinge]

Jeg var også i ferd med å rive en innervegg som jeg vurderte ikke-bærende. Under prosessen oppstod det nedheng og jeg ble redd. Raskt som øyet støttet vi opp det med en innerdør. Neste dag hentet vi stempel og bestilte en limtrebjelke som vi monterte deretter over åpningen. Nå er det rolig.

 

[Henrik Lindberg]

Bor i et lignende Gullringshus fra 1963. Her er tilsvarende vegg åpnet ca tre meter men den er avvekslet oppe på loftet, fra yttervegg til murstock, da snekkeren vurderte den som bærende. (Forrige eier.)

Jeg synes snekkeren tenkte riktig uansett om den formelt sett er bærende eller ei. Pen løsning også å henge opp i underrammen i en tverrgående bjelke oppe på loftet, hvilket jeg antar han gjorde? Risiko for at undertaket sprekker når man har typ halve spennvidden rett ved siden av fag der det er hele spennvidden. I den beste av verdener hadde den der veggen hatt teleskoptilkobling i overkant som kunne ta opp typ 20 mm deformasjon, men slik hadde man ikke på 60-tallet.

 

[13th Marine]

Selvfølgelig, bare å ta hensyn til nedbøyning og krypfesthet og dimensjonere etter det.

Spørsmålet er bare om en prefab-produsent gjorde det fullt ut under det trebesparende 70-tallet når man til og med konstruerte bærende yttervegger med 70x38 reglar...
Og tok hensyn til at de inntegnede innerveggene skulle kunne fjernes. De bærer muligens ikke bjelkelaget men stabiliserer selvfølgelig.

Det kommer selvsagt ikke til å kollapse, men formforandring må man nok regne med.
Som at byvind vil få huset til å knake mer enn før.

Så en korrekt dimensjonert takstol kan være fribærende?

 

[Huddingebo]

Så en korrekt dimensjonert takstol kan være fribærende?

Selvfølgelig.
Spørsmålet er bare hvor langt man gikk i dimensjoneringen når dette prefabrikkerte huset ble laget for over 50 år siden.

 

[GoC]

Selvfølgelig.
Spørsmålet er bare hvor langt man gikk i dimensjoneringen når dette prefabrikkerte huset ble laget for over 50 år siden.

Det fantes velutdannede ingeniører også på den tiden.
Ingen forskjell på å regne på samme fagverk nå i dag. Det er et 2 m høyt fagverk, det er jo bare du regner på den. Du har jo alle målene og dimensjonene kan du kanskje anta.
Beregningmetoden er fra 1800-tallet men funker ennå i dag.

 

[grovspacklarn]

Googlet og da må man ta det med en klype salt da jeg bare tok de første fra respektive annonse opp. Teglpanner 2.8 kg hver betongplate 4 kg hver.

Kikket på bauhaus på to forskjellige panner. 2.8 kg hver for tegl og 4 kg for betong. Det blir 1400 kg diff på 130 kvadrat om jeg regner riktig. 3640 kg mot 5200. Så avhenger det vel av hva maksvekten er tilpasset etter, og kaster man på liten helling oppe i nord med noen meter snø så kan det være en viss risiko

Tegl tar også til seg fuktighet på en annen måte, det er ikke rettferdig å sammenligne rett av på en sånn måte. Men uansett så er det en ganske marginal forskjell. Taket skal holde for 30cm våtsnø, det kan du som liker tall regne på hva det veier.

 

[13th Marine]

Selvfølgelig.
Spørsmålet er bare hvor langt man gikk i dimensjoneringen da dette prefabrikkerte huset ble laget for over 50 år siden.

Det er jo forholdsvis lett for TS å sammenligne takstolens dimensjoner med treveiledningens tabeller som jeg lenket til i innlegg 69.

 

[Sebyhed]

Jeg synes snekkeren tenkte riktig uansett om den formelt sett er bærende eller ikke. Fin løsning også å henge opp i underrammen i en tverrgående bjelke oppe på loftet, noe jeg antar han gjorde? Risiko for at undertaket sprekker når man har type halvparten av spennvidden rett ved siden av fag hvor det er full spennvidde. I den beste av verdener hadde den veggen hatt teleskoptilkobling i overkant som kunne tatt opp cirka 20 mm deformasjon, men slikt hadde man ikke på 60-tallet.

Javisst! Tverrgående bjelke med støtte i endene som takstolene ”henger” i, nøye spikret med små passende trestykker. I dag hadde det vært skrudde gaffelankere eller lignende for et slikt arbeid.

 

[Huddingebo]

Det fantes velutdannede ingeniører også på den tiden. Ingen forskjell på å regne på samme fagverk nå i dag. Det er et 2m høyt fagverk, er jo bare du regner på den. Du har jo alle mål og dimensjonene kan du kanskje anta. Beregningsmetoden er fra 1800-tallet men fungerer ennå i dag.

Ja det gjorde det garantert, i gjennomsnitt bedre utdannede enn i dag. Men man konstruerte dårlige løsninger og konstruksjoner også før. Det snakkes det ofte om her på dette utmerkede forum. Uansett om det er å støpe inn trebiter, kalde betongfundamenter eller dårlig ventilasjon når de første husene med elektrisk oppvarming kom.

Ingen her vet hvordan huset og takstolene har blitt beregnet og regler og beregningsmetoder har endret seg.

Det var for eksempel utrolig vanlig at hus med plankestamme og "svensk" takstol bøyde ut på langsidene på grunn av strukturelt svake konstruksjoner og mangelfull innfesting.

 

[stugfar]

@justusandersson, salig i åminnelse. Han regnet først og svarte så.

https://www.byggahus.se/forum/threads/medlemmen-justusandersson.449709/

 

[Kenneth-w]

Du skriver tidligere at "Jeg bor i et lignende hus (LB) og det er flere naboer som har fjernet tilsvarende vegg. At taket synker er ikke så rart da spennvidden blir lengre. Det trenger ikke bety at veggen er bærende."

Og nå sier du ingenting?
Ifølge tegningene tolkes den sterkt som bærende da den har blitt tatt med på en sektjonstegning..
Men hva vet jeg, du har kanskje tilstrekkelig med kunnskap i og med at dine naboer har fjernet sine vegger i sine hus!

At vegger er inntegnet på en sektjonstegning trenger ikke bety at de er bærende. Seksjoner på en tegning viser kun et snitt gjennom huset.

 

[AG A]

Den ser ganske svak ut.
Men svar da på hvorfor har takstolene blitt gjort asymmetriske om de skal være fribærende over hele spennvidden mellom ytterveggene?
Bare det at den innledningsvis synker en hel centimeter ved fjerning av en innervegg vekker jo spørsmål.
Taket vil garantert fortsette å krype nedover noen centimeter. Selv om takstolene kanskje aldri brister.

Hva mange forveksler er nedbøyning, momentan setning. 10mm er, helt riktig, en relativt liten nedbøyning. MEN, 10mm momentan setning er veldig mye. For man kan jo trykke inn lekter i en ikkebærende vegg, og dermed gi inntrykk av å være bærende. Men, prøv å banke inn lekter som er 10mm for lange. Det greier du ikke.
Som jeg også har nevnt tidligere, så er det sommer nå. Sannsynligvis hadde det heller ikke vært en nedbøyning på 10mm om vinteren, om man ikke hadde støttet opp det.

 

[smuttebo]

Enda et spørsmål om bærende vegg, er i gang med å ta ned vegg mellom kjøkken og stue. Jeg og flere vurderte veggen som ikke bærende. Huset er et Gullringshus fra 1966. Veggen er langsgående med mønet. Avstand mellom yttervegger 7,4m. De eneste veggene jeg kan finne som er merket som bærende i tegningene er kjellerveggene.

Jeg har fagverkstakstoler og reglene i veggen var etter min vurdering veldig spinkle, 50x35mm. Også avstanden mellom reglene var over 100 cm på et sted, ingen av reglene var sentrert med gulvbjelke. Veggen var mellom 2 døråpninger og slutter med en åpning på 4 m.

Ved riving hadde det blitt trykk på siste regelen som var nærmest ytterveggen, men ved saging så knakk regelen lett og taket sank ca 10 mm.. taket er nå støttet opp til høyde før riving. Så min fundering er, hadde veggen en bærende funksjon eller er det normalt at taket synker noe med tiden?

En halv meter våtsnø på taket pleier å vise eventuelle mangler