18.214 lest ·
125 svar
18k lest
125 svar
Stålbjelke 9m spennvidde?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Dette er et mye vanskeligere prosjekt enn man skulle tro ved første øyekast. Du burde hatt mer kompetent rådgivning med fra starten. Det skriver jeg mer med tanke på alle andre som følger tråden og går med lignende tanker. 1/4 spennvidde er nok ikke optimalt. Da begynner bjelkehøyden å øke igjen, men av andre grunner. Alle glasspartiene trenger å sitte i en form for ramme, som helst ikke skal ta opp noen laster. Jeg ser ingen problemer med å løse det i ditt tilfelle.
Helt enig, selv om jeg innså en del av problematikken var jeg likevel ganske naiv da jeg begynte prosjektet. Burde som sagt ha hentet inn noen kompetente fra starten.J justusandersson skrev:Dette er et mye vanskeligere prosjekt enn man kan tro ved første øyekast. Du burde hatt mer kompetent rådgivning med fra begynnelsen. Det skriver jeg mer med tanke på alle andre som følger tråden og går med lignende tanker. 1/4 spennvidde er nok ikke optimalt. Da begynner bjelkehøyden å øke igjen, men av andre grunner. Alle glasspartier trenger å sitte i en form for ramme, som helst ikke skal ta imot noen laster. Jeg ser ingen problemer med å løse det i ditt tilfelle
Kan du utvikle litt dette med problematikken med 1/4 spennvidde? Snakker vi om store økninger av bjelkehøyden? Bare for å tydeliggjøre, så mener jeg at man bygger opp med 4 stolper; stolpe - 1/4 spennvidde - stolpe - 1/2 spennvidde - stolpe - 1/4 spennvidde stolpe.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Nei ikke med det opplegget. Jeg trodde du mente at de skulle krage ut 1/4 spennvidde.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Har du noen flere tegninger som vi får ta del i? Det vi har sett hittil så har konsulenten ikke levert fagmessig utførte dokumenter, det er altfor mange mangler. Ifølge dem selv jobber de i henhold til ABK09 og da skal de på egen bekostning utbedre feil i leverte dokumenter. Også kostnader som oppstår på grunn av det feilende underlaget kan du få rett til erstatning.
Interessant, skal granske avtalen mer nøye når jeg har litt mer tid. Problemet er vel at jeg har mistet tilliten til deres kompetanse og måte å jobbe på, så jeg må vurdere om det er verdt å fortsette å kjempe for å få ut en god løsning fra dem.B bossespecial skrev:Har du noen flere tegninger som vi får ta del i? Det vi har sett hittil så har konsulenten ikke levert fagmessig utførte handlinger, det er altfor mange mangler. Ifølge dem selv jobber de ifølge ABK09 og da skal de på egen bekostning utbedre feil i levererte handlinger. Også kostnader som oppstår på grunn av det manglende underlaget kan du få rett til erstatning.
Sender tegningene jeg har på privat melding, om noen andre er nysgjerrige så si ifra.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Det kanskje er verdt et forsøk å gi dem en ny sjanse? Det virker som deres forretningsidé går ut på raske handlinger til en fast pris. Det kan være at tidsbruken har gjort at man har tatt litt for trange snarveier?A attefall skrev:Interessant, skal gjennomgå avtalen mer nøye når jeg har litt mer tid. Problemet er vel at jeg har mistet tilliten til deres kompetanse og måte å arbeide på, så jeg må vurdere om det er verdt å fortsette å kjempe for å få en god løsning fra dem.
Sender tegningene jeg har på privat melding, hvis noen andre er nysgjerrige så gi beskjed.
Ja kanskje.. Parallelt vil jeg dog selv finne litt ulike ideer på løsninger så jeg i det minste kan sammenligne og bedre forstå, samt være bedre forberedt dersom de fortsatt mislykkes i å levere noe vettig.B bossespecial skrev:
Jeg valgte en trykkimpregnert 45x120 som ble montert mot L-støttet på riktig høyde, og støpes faser i betongen.A attefall skrev:
Men man kan også skrape bort i betongen rett etter den sluttet å flyte og begynner å herde, man har noen timer på seg, så må man bruke diamantkutteren.
Har forsøkt å lese om romhøyde og ser at kravet på 2,4m er ganske sterkt. Men noen åpninger finnes det jo, bl.a. 2,3m for loftsetasje (https://www.boverket.se/sv/PBL-kunskapsbanken/regler-om-byggande/boverkets-byggregler/rumshojd/)
Spørsmålet er da hva som defineres som loftsetasje? Er det alltid etasjen nærmest yttertaket så blir vel tilbyggelsen en loftsetasje? =) Om man nå kan anse at rommet under et flatt kan være en loftsetasje?
EDIT: Opprettet en tråd om dette da det sikkert kan være interessant som et emne i seg selv https://www.byggahus.se/forum/threads/definition-av-vindsvaning-foer-rumshoejd.382898/
Spørsmålet er da hva som defineres som loftsetasje? Er det alltid etasjen nærmest yttertaket så blir vel tilbyggelsen en loftsetasje? =) Om man nå kan anse at rommet under et flatt kan være en loftsetasje?
EDIT: Opprettet en tråd om dette da det sikkert kan være interessant som et emne i seg selv https://www.byggahus.se/forum/threads/definition-av-vindsvaning-foer-rumshoejd.382898/
Sist redigert:
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Hehe, jeg tror ikke tilbygget kan ses på som en loftsleilighet 
Et alternativ kan være å legge taket i skråning slik at man i det minste får litt mer takhøyde mot det eksisterende huset, mindre ved partiene?
I husgavlen, der det også gjøres en betydelig åpning, bør også ses over. For eksempel bør en søyle legges til, dels for å få ned bjelkehøyden, men også for å ikke belaste det eksisterende hushjørnet med så store punktlaster. Alternativt legger man opplegget for tilbygget på den nye platen i tilbygget. Har du noen konstruksjonstegninger på det eksisterende huset, vet du hvordan det er fundamentert?
Et alternativ kan være å legge taket i skråning slik at man i det minste får litt mer takhøyde mot det eksisterende huset, mindre ved partiene?
I husgavlen, der det også gjøres en betydelig åpning, bør også ses over. For eksempel bør en søyle legges til, dels for å få ned bjelkehøyden, men også for å ikke belaste det eksisterende hushjørnet med så store punktlaster. Alternativt legger man opplegget for tilbygget på den nye platen i tilbygget. Har du noen konstruksjonstegninger på det eksisterende huset, vet du hvordan det er fundamentert?
Hehe nei, sannsynligvis ikke. Men så langt har jeg ikke funnet noen offisiell definisjon. Wikipedia sier "er den del av et hus som ligger rett under husets yttertak."B bossespecial skrev:
Ja, jeg vurderer å skrå litt. Kanskje kan være en vei.
Dessverre finnes det ingen konstruksjonstegninger, men en gammel konstruksjonsbeskrivelse for et lignende hus som naboene har. Der står det å finne:B bossespecial skrev:På husgavlen, der det også gjøres en skikkelig åpning, bør også ses over. For eksempel bør en søyle legges til, dels for å få ned bjelkehøyden, men dels for ikke å belaste det eksisterende hushjørnet med så store punktlaster. Alternativt gjør man opplagene for tilbygget på den nye platen i tilbygget. Har du noen konstruksjonstegninger på det eksisterende huset, vet du hvordan det er fundamentert?
Kjellervegger:
Kjelleryttervegg betonghullstein 20 cm
Bærende kjellerinnvendig vegg 20 cm
Innvendig vegg bærende:
35-73 mm stående
lekter c/c 400 mm med 13 cm gipsplater på begge sider.
Bjelkelag
Bunnbjelkelag:
19 cm Erge-bjelke, 5 cm btg.plate, 6 cm min.ullplate, 3 cm grus, 5 cm overbtg.belægning
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Har du kjeller eller krypkjeller?
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Ok, da har du muligheten til å forsterke bef grund også da i forbindelse med utbyggingen?
