Ja det er min konklusjon, dvs at takstolene stod der før kattvind/åser kom til. Hadde vært fint med en form for formel/tommelfingerregel for dimensjonering av takstoler som bekreftelse... Jeg har fortsatt min bok i fasthetslære fra Chalmers men jeg gikk maskin og ikke Veg og Vann.... kanskje er det tid for å finne frem den.
Egentlig synes jeg ikke at man trenger å regne på det. De tvilene når det gjelder takstolenes konstruksjon som jeg hadde først har forsvunnet med de siste bildene. (Ville uansett vært gøy å se et bilde av takstolens anlegg på ytterveggen om det går) Selv om den tekniske kunnskapen manglet før, så var de ikke dumme. Dessuten var trevirkeskvaliteten gjennomgående høyere enn i dag. Vil du gjøre en kontroll kan du teste Träguiden fra Träinformation. Som en sammenligning så er bøyemotstanden for en 3x7 tommers treregel noe større enn for 45x195 mm regel. Dessuten er din c/c avstand mellom takstolene mindre enn de normale 1200 mm.
Gøy å møte en Chalmerist i landflyktighet! Jeg gikk der selv 67-72 (cirka). Jeg sjekket også den amerikanske lathunden. Morsomt men knotete. Jeg jobbet en sommer på arkitektkontor i USA 1969. Største ulempen med fot- og tommemål er skalaene. I stedet for å tegne i 1:100 så tegner man i 1 tomme til 8 fot, dvs ≈ 1:96!
Takk, kommer tilbake med bilder av opplegget etter helgen men hvis minnet ikke svikter så går de rett gjennom veggen. Veggene er laget av liggende plank, 3 1/4", 80mm. Spilbiterna har de brukt bl.a. vegger på etasje2
Jeg har snurret rundt på træguiden men ikke funnet tabeller med bøyemotstand.
Nei den konklusjonen er jeg ikke enig i justusandersson.
Det jeg mener å se er to bærende sideåser som samarbeider med A-takstoler. En vanlig konstruksjon på den tiden. Kattvindveggene er ikke bærende av akkurat den årsaken som du beskriver, men åsene er sannsynligvis bærende.
Sånn på øyemål burde 3x7 tommers virke holde som åser om avstanden mellom tverrgående innervegger er under 3 meter og taket er plåt eller annet lett materiale.....men siden åser og A-takstoler samarbeider og det finnes en del ukjente faktorer er dette bare en veiledende gjetning.
Minst en av åsene ligger ikke an takstolene. Kanskje på grunn av setninger de siste 100 årene men i hvilket fall så hviler åsen på en søyle som "bare" står på en gulvregel
Jeg har stor respekt for våre finlandssvenske venners kunnskap om gammel byggeteknikk. Man blir lett begrenset til de løsningene man selv har sett. Jeg har dog vanskelig for å se at "åsene" kunne være bærende, med mindre huset er veldig kort. Har dog ikke sett noen oppgave om husets lengde. En vanlig takstolsmodell kalles for svensk takstol. Der hviler høybenets ytre del på skråstilte støttestolper som lander på en stokk som ligger på loftsbjelkelagets bjelker. Denne takstolen er særlig vanlig ved murede yttervegger der man ikke vil ta ned lasten direkte på murveggene. Virker imidlertid ikke å være aktuell i dette tilfellet.
Er det i "Kråkan"? Bra med platetak siden det er en ganske lett konstruksjon. Med 8 m lengde kan ikke åsene være bærende. Altfor lang spennvidde for de dimensjonene.
Det er på Styrsö i Göteborgs skjærgård (Jeg bor iofs i eller nær Kråkan ). 8m er total lengde, hver ås er ca 2,5m på hver side av midtpartiet.
Legger ved tegninger (nylagde) som kanskje kan gi en bedre innsikt. Vis vedlegget Planritning.pdf Vis vedlegget Fasadritning.pdf
Jeg har fortsatt min bok i fasthetslære fra Chalmers men jeg gikk maskin og ikke Veg og Vann.... kanskje er det tid for å finne frem den.
