Hei!
Ute på landet har det gjennom århundrer blitt bygget mange staller og låver med stokker saget av trær fra egen skog i stedet for dagens limtre-/stålbjelker. Er det noen her som kjenner til en dimensjoneringstabell e.l. for denne gammeldagse bjelketypen? Eller har kanskje noen av dere en låve med en port på ca 6 m med bjelke over? Siden mange med egen skog fortsatt sager eget tømmer burde den typen dimensjoneringskunnskap finnes et sted...
Et eksempel: Man tenker seg en fri åpning med 6m bredde. Over åpningen legges en tømmerbjelke på hvilken takstoler plasseres med 1,2 m mellomrom. På takstolene legges horisontale lekter som platetaket skrus i. Dvs ingen isolasjon, rupanel e.l. Takstolenes spennvidde 7,2 m i form av saltak. Hvilken dimensjon på den massive trebjelken over åpningen trengs da, i tommer regnet?
Det blir spennende å høre om det finnes noen dimensjoneringstabell for denne og lignende spørsmål som gjelder "ekte" tømmerbjelker.
Ute på landet har det gjennom århundrer blitt bygget mange staller og låver med stokker saget av trær fra egen skog i stedet for dagens limtre-/stålbjelker. Er det noen her som kjenner til en dimensjoneringstabell e.l. for denne gammeldagse bjelketypen? Eller har kanskje noen av dere en låve med en port på ca 6 m med bjelke over? Siden mange med egen skog fortsatt sager eget tømmer burde den typen dimensjoneringskunnskap finnes et sted...
Et eksempel: Man tenker seg en fri åpning med 6m bredde. Over åpningen legges en tømmerbjelke på hvilken takstoler plasseres med 1,2 m mellomrom. På takstolene legges horisontale lekter som platetaket skrus i. Dvs ingen isolasjon, rupanel e.l. Takstolenes spennvidde 7,2 m i form av saltak. Hvilken dimensjon på den massive trebjelken over åpningen trengs da, i tommer regnet?
Det blir spennende å høre om det finnes noen dimensjoneringstabell for denne og lignende spørsmål som gjelder "ekte" tømmerbjelker.
Nei. Det finnes ingen slik 'dimensjoneringstabell'. Det som finnes er det som kalles erfarenhet. Dvs. man bygde og håpet på at det skulle holde. På den måten fikk man et empirisk grunnlag for kommende bygg. Holdt det ikke, økte man på dimensjonen til neste gang, osv.
Først når hooke lanserte sine teorier om holdfasthet gjennom sin elastisitetsteori fikk man en måte å beregne holdfasthet. Da hadde man samtidig fått klart for seg at de ytre kreftene (som framregnes vha. statikk og dynamikk) skulle balanseres av de indre kreftene (holdfastheten) i mtrl og konstr. Før det famlet man mer eller mindre i blinde over hvordan krefter opptrådte og hva som holdt imot. En lærebok i byggekonstruksjon er rette veien å gå for å lære seg statikk (læren om krefter i ro) og dynamikk (læren om krefter i bevegelse). Følg deretter opp med en bok i styrkelære, så fremgår det hvordan det henger sammen.
En av grunnene til at regalskipet WASA sank er nettopp mangelen på kunnskap. Skipsbyggeren syntes det virket for spinkelt slik han hadde fått beskjed om å bygge og la derfor til noen tommer ekstra på plankene for at det skulle holde. Men riktig tomme på feil plass er ingen hjelp. Det var ikke en tomme hit eller dit på plankene som fikk skuta til å velte. Det var uvitenhet om hvordan man beregner likevekt.
Det var også mangel på kunnskap om likevekt som nesten fikk en kirke i Roma (Parthenon) til å rase sammen. Taket består av en kuppel med et rundt hull i midten for å få inn luft og lys. Kuppelen utøver trykkrefter på veggene som vil utover av trykket. Da byggverket var ferdig begynte det å sprekke. Ved at Leonardo da Vinci med en målekjede kunne påvise hvordan det forholdt seg, spente man et jernbånd rundt veggene rett under takfoten. Siden har det holdt.
Det oppdaget man sent også på vanlige husbygg. En bjelke som er 45x220 i dimensjon har større bøyemoment enn en bjelke på 100x100 til tross for at det skiller 100 mm^2 i areal mellom dem til den førstes ulempe. Forskjellen i bøyemoment er 272250 - 125000 = 147250 mm^3, dvs 45x220 er ut fra styrkesynspunkt mer enn dobbelt så sterk som en 4"x4". Derfor er alle eldre byggverker bygget med så å si firkantede dimensjoner, nå er de erstattet med tynnere og høyere profiler siden det er 'tommemålet' på høyden som gjør nytte ut fra styrkesynspunkt.
Tillegg:
Vi skal heller ikke glemme at det er ut fra denne tidligere empirisk bestemte kunnskapen at dagens ingeniørvitenskap har oppstått.
_____________________
Byggaren
Først når hooke lanserte sine teorier om holdfasthet gjennom sin elastisitetsteori fikk man en måte å beregne holdfasthet. Da hadde man samtidig fått klart for seg at de ytre kreftene (som framregnes vha. statikk og dynamikk) skulle balanseres av de indre kreftene (holdfastheten) i mtrl og konstr. Før det famlet man mer eller mindre i blinde over hvordan krefter opptrådte og hva som holdt imot. En lærebok i byggekonstruksjon er rette veien å gå for å lære seg statikk (læren om krefter i ro) og dynamikk (læren om krefter i bevegelse). Følg deretter opp med en bok i styrkelære, så fremgår det hvordan det henger sammen.
En av grunnene til at regalskipet WASA sank er nettopp mangelen på kunnskap. Skipsbyggeren syntes det virket for spinkelt slik han hadde fått beskjed om å bygge og la derfor til noen tommer ekstra på plankene for at det skulle holde. Men riktig tomme på feil plass er ingen hjelp. Det var ikke en tomme hit eller dit på plankene som fikk skuta til å velte. Det var uvitenhet om hvordan man beregner likevekt.
Det var også mangel på kunnskap om likevekt som nesten fikk en kirke i Roma (Parthenon) til å rase sammen. Taket består av en kuppel med et rundt hull i midten for å få inn luft og lys. Kuppelen utøver trykkrefter på veggene som vil utover av trykket. Da byggverket var ferdig begynte det å sprekke. Ved at Leonardo da Vinci med en målekjede kunne påvise hvordan det forholdt seg, spente man et jernbånd rundt veggene rett under takfoten. Siden har det holdt.
Det oppdaget man sent også på vanlige husbygg. En bjelke som er 45x220 i dimensjon har større bøyemoment enn en bjelke på 100x100 til tross for at det skiller 100 mm^2 i areal mellom dem til den førstes ulempe. Forskjellen i bøyemoment er 272250 - 125000 = 147250 mm^3, dvs 45x220 er ut fra styrkesynspunkt mer enn dobbelt så sterk som en 4"x4". Derfor er alle eldre byggverker bygget med så å si firkantede dimensjoner, nå er de erstattet med tynnere og høyere profiler siden det er 'tommemålet' på høyden som gjør nytte ut fra styrkesynspunkt.
Tillegg:
Vi skal heller ikke glemme at det er ut fra denne tidligere empirisk bestemte kunnskapen at dagens ingeniørvitenskap har oppstått.
_____________________
Byggaren
Sist redigert av en moderator: