14 339 läst ·
49 svar
14k läst
49 svar
Vedpanna & acktank - effektivt eldande, hur?
Jodå, kommer så väl ihåg föreläsningen i relevant ämne. Skall gräva lite i detta. Det finns ett s.k. minimum för förlusterna i detta fall, vilket man kan visa relativt enkelt genom att ställa upp relevant ekvation (formel) samt derivera och söka lösningen för den punkt där derivatan är noll. Har läst sånt för länge sen på teknisk högskola.
I dag er det ca. 15 kuldegrader her hos meg. Som Markarbetaren har jeg radiatorer som er dimensjonert ut i fra det som visstnok kalles et 80-60 system, dvs for høy framledningstemperatur. Så kaldt som det er nå må shuntautomatikken opp på en framledningstemperatur på 70-80 grader, og returen er da i beste fall nede på 60 grader. Og 60 i framledningstemperatur på "neste varv" holder ikke, så da må det i prinsippet eldast igjen (jeg tilleggseldar dog i spisen for å kunne drøye tankene lenger). Til sommeren kommer det til å bli lagt ned gulvvarme i om lag halvparten av alle golv i huset. Da blir dette grunnvarmen, og radiatorene får supplere. Forhåpentligvis blir det da nok med 50-60 i framledningstemperatur i radiatorene på det kaldeste. Og framledningstemperaturen på golvvarmen skal vel være max. 40.
Færrest mulig oppstarter må jo være økonomisk ut i fra at pannevannet og varmen i keramikken bare i noen grad utnyttes avhengig av om selvsirkulasjonen etter avsluttet eldning fungerer eller ikke. Tror mye av pannevarmen går i skorsteinen. Størst mulig akkumulatortank er nok også en fordel om man har plass og at tanken er godt isolert.
Færrest mulig oppstarter må jo være økonomisk ut i fra at pannevannet og varmen i keramikken bare i noen grad utnyttes avhengig av om selvsirkulasjonen etter avsluttet eldning fungerer eller ikke. Tror mye av pannevarmen går i skorsteinen. Størst mulig akkumulatortank er nok også en fordel om man har plass og at tanken er godt isolert.
Kan man inte komma lägre än 60 grader på returtempen så skulle jag överväga att även byta ut några raddar mot nya tjockare med större kapacitet. Med 60 grader måste man ju småelda hela tiden, då man endast kan utnyttja en liten del av kapaciteten i acktanken.Vedfyrer skrev:I dag er det ca. 15 kuldegrader her hos meg. Som Markarbetaren har jeg radiatorer som er dimensjonert ut i fra det som visstnok kalles et 80-60 system, dvs for høy framledningstemperatur. Så kaldt som det er nå må shuntautomatikken opp på en framledningstemperatur på 70-80 grader, og returen er da i beste fall nede på 60 grader. Og 60 i framledningstemperatur på "neste varv" holder ikke, så da må det i prinsippet eldast igjen (jeg tilleggseldar dog i spisen for å kunne drøye tankene lenger). Til sommeren kommer det til å bli lagt ned gulvvarme i om lag halvparten av alle golv i huset. Da blir dette grunnvarmen, og radiatorene får supplere. Forhåpentligvis blir det da nok med 50-60 i framledningstemperatur i radiatorene på det kaldeste. Og framledningstemperaturen på golvvarmen skal vel være max. 40.
Færrest mulig oppstarter må jo være økonomisk ut i fra at pannevannet og varmen i keramikken bare i noen grad utnyttes avhengig av om selvsirkulasjonen etter avsluttet eldning fungerer eller ikke. Tror mye av pannevarmen går i skorsteinen. Størst mulig akkumulatortank er nok også en fordel om man har plass og at tanken er godt isolert.
Tenker først å skifte ut radiatorkoppelene da de er ment for enstrengsanlegg mens jeg har (for det meste) tostrengsanlegg. Bypassen i koppelet som da skal sende minst 50% av turvannet utenom radiatoren for å spare varme til neste radiator på enstrengsslyngen, sender i mitt tilfelle dette vannet direkte i returen. Røristabbe fra 1981. Betydde jo ikke så mye den gang for da ble radiatorene direktefyrt fra pannan som sto og pyreldat. Litt annerledes nå som anlegget er koblet mot akkumulatortank. Håper etter bytte på en dT på i alle fall 20 grader, kanskje mer, mot 10 nå.
Har stryping på hovedstokken. 50% stryping er det som går uten at det blir for kaldt i huset. Da er dT 10 grader. Er vel i prinsippet umulig å få ned dT noe særlig mer når bare 50% av vannet går innom radiatorene, og resten bare sirkulerer rundt i rørene.
Det borde inte behöva diskuteras.rca1959 skrev:Jodå, kommer så väl ihåg föreläsningen i relevant ämne. Skall gräva lite i detta. Det finns ett s.k. minimum för förlusterna i detta fall, vilket man kan visa relativt enkelt genom att ställa upp relevant ekvation (formel) samt derivera och söka lösningen för den punkt där derivatan är noll. Har läst sånt för länge sen på teknisk högskola.
Mer isolering=mindre värmeförluster.
Det du famlar efter är det faktum att vid en viss nivå av isolering har man så låga förluster att det inte är ekonomiskt rimligt att utöka isoleringen.
Skolboksexempel på optimering.
Och definitivt inget man behöver högskolestudier för att hantera.
Du har rätt (tror jag)rca1959 skrev:Jodå, kommer så väl ihåg föreläsningen i relevant ämne. Skall gräva lite i detta. Det finns ett s.k. minimum för förlusterna i detta fall, vilket man kan visa relativt enkelt genom att ställa upp relevant ekvation (formel) samt derivera och söka lösningen för den punkt där derivatan är noll. Har läst sånt för länge sen på teknisk högskola.
om isoleringen görs tjock över- dimensioneras finns risken att det blir en
cirkulation av luft mellan varm och kall sida Detta kan i viss mån avhjälpas med en "spärr"
mellan lagren av isolering
Tackar för supporten!
MEN, har man fel så har man. Mina efterforskningar så här långt tyder tyvärr på att jag har fel. Det närmaste jag kommit i mina efterforskningar är att det finns ett minimum kostnadsmässigt, inte effekt/energimässigt. Dvs om man väger in energikostnad och isoleringingskostnad under livscykel. Det är ju tusan att man inte ens kan minnas en föreläsning för 25 år sen
Stör mig
Brukar minnas rätt, dock inte om man frågar sambon
MEN, har man fel så har man. Mina efterforskningar så här långt tyder tyvärr på att jag har fel. Det närmaste jag kommit i mina efterforskningar är att det finns ett minimum kostnadsmässigt, inte effekt/energimässigt. Dvs om man väger in energikostnad och isoleringingskostnad under livscykel. Det är ju tusan att man inte ens kan minnas en föreläsning för 25 år sen
Stör mig
Haha, så kan det vara. Mina studier är bara sisådär 6 år bort så jag var ganska säker på min sak..
Men alla kan ha fel, minns den enda gång jag själv hade fel. Det var gången jag först trodde jag hade fel, men jag hade egentligen rätt!
:-0
Men alla kan ha fel, minns den enda gång jag själv hade fel. Det var gången jag först trodde jag hade fel, men jag hade egentligen rätt!
:-0
Stort att erkänna fel!rca1959 skrev:Tackar för supporten!
MEN, har man fel så har man. Mina efterforskningar så här långt tyder tyvärr på att jag har fel. Det närmaste jag kommit i mina efterforskningar är att det finns ett minimum kostnadsmässigt, inte effekt/energimässigt. Dvs om man väger in energikostnad och isoleringingskostnad under livscykel. Det är ju tusan att man inte ens kan minnas en föreläsning för 25 år sen
Stör migBrukar minnas rätt, dock inte om man frågar sambon
![]()
Helt tvärtemot svenskt forumpraxis....