Veksle av bjelkelag med stålbjelke

[Karl_Pedal]

Hvorfor ikke bare la det være? Føles som det er utrolig mye jobb for en estetisk ting

Det er så klart en aspekt ved det hele men det som bekymrer meg er eventuell krypningsdeformasjon som man kunne få problemer med på sikt. Nedbøyingen virker å være i balanse ellers og beveger seg ikke selv om det ligger våtsnø på tak og terrasse. Bekymrer jeg meg unødvendig?

 

[Karl_Pedal]

Jeg har fortsatt vanskelig for å orientere meg. Et utvendig bilde pluss litt generelle opplysninger om byggeår, byggemåte etc ville lette. 45x220 c/c 600 spennvidde 4,2 m (om de tilsvarer C 24) gir med normal utbredd last en nedbøyning på L/300. Tilkommer innervegger mm så rekker det ikke til, men som bossespecial skriver, går det ikke å bedømme hvilken forsterkning som kreves, om man ikke kan beregne de tilkommende lastene.

Jeg skal se hva som går å få fram. Kruxet er at det er at konstruksjonen er gjort av en tidligere eier og dokumentasjonen er knapp. Det er kun innertaket som vi opplever en nedbøyning på men det er jo mulig at man har shimsat bjelkelaget på ovenpå før man la gulvplatene.

L/300-målet som du nevner lurer jeg på om du vet mer om siden det er der min bekymring har sitt utgangspunkt. Træguiden angir Anbefalt nedbøyning ved dimensjonering mot permanent skade til følgende

Bostadsutrymme: 20 mm eller L/300
Kontorslokale, skole, butikk etc: 30 mm eller L/200
Industrilokale: 40 mm eller L/150

Takkonstruksjon med tettsjikt av
• trp-plåt i helling 1:16 (4°): L/110
• trp-plåt i helling 1:10 (6°): L/50

Da har jeg egentlig to spørsmål omkring dette:
1) Hva er det for type skade som menes med "Permanent skade"?
2) Det er rimeligvis samme konstruksjonsvirke som brukes i alle konstruksjoner, så hvordan kommer det seg at det er et slikt spenn på anbefalte nedbøyninger på de ulike alternativene?

 

[justusandersson]

Med permanent skade mener man nok vedvarende deformasjon. Det er vanskelig å sammenligne ulike nedbøyninger fordi man også regner med forskjellige normerende laster. Tradisjonelt har man vært strengere i synet på nedbøyning når det gjelder bjelkelag enn når det gjelder takkonstruksjoner. Man skiller på bruksgrense (nedbøyning) og bruddgrense (risikoen for brudd). Synet på disse forholdene har dessuten endret seg over tid. I tillegg har det kommet et sviktekriterium når det gjelder bjelkelag. Dette er basert på undersøkelser om hvordan mennesker opplever å gå på et gulv som svikter. I hus bygget på 1930-tallet var en vanlig dimensjon på gulvbjelkene 3x7 tommer. Disse bjelkelagene klarte store laster, men var veldig svaiende, noe vi ikke ville akseptere i dag.