Veksle av bjelkelag med stålbjelke

[fsn]

Du tenker at man forsterker bjelkene med plater som festes langs sidene?

Akkurat. Smeller du på noen plater og skrur dem fast rimelig tett i to rader så gjør det underverker for Wx / Ix på bjelken.

Kan man også stuke platen litt i lengderetningen så gjør det enda mer nytte. Den metoden ble brukt på hengende takstoler i en episode av Arga Snickaren om jeg ikke husker feil, noe som får meg til å tro at produktet finnes nettopp for det formålet.

 

[justusandersson]

Om man skal se på alternativer trengs en mer utførlig redegjørelse. Helst tegninger, planer og seksjoner.

 

[bossespecial]

Om det kun er nedbøyningen som er forstyrrende, ville det da være en mulighet å "bygge bort" nedbøyningen? Ellers er nok den beste løsningen, som nevnt, å avveksle veggen på overetasjen.
Å få platene til å samvirke med eksisterende bjelkelag og å få nytte av dem er vanskelig. For at dette skal fungere, må du trykke opp både bjelkelag og tak før platene monteres, ellers har de ingen nytte bortsett fra for nedbøyningen av snølast.
Legg gjerne ved noen bilder i tillegg til det justus skrev.

 

[Kaboff]

sånn her mente jeg,

 

[KnockOnWood]

såhär mena jag,

Det synes jeg absolutt ser vettig ut!

 

[fsn]

Om det kun er nedbøyningen som er forstyrrende, ville det da vært en mulighet å "bygge bort" nedbøyningen? Ellers er nok den beste løsningen, som nevnt, å vekselavlaste veggen på overetasjen.
Å få platene til å samvirke med eksisterende bjelkelag og å dra nytte av dem er vanskelig. For at dette skal fungere, må du trykke opp både bjelkelag og tak før platene monteres; ellers har de ingen nytte annet enn for nedbøyningen av snølast.
Legg gjerne ved et bilde utover det justus skrev

Ved hvilken løsning synes du ikke at bjelkene skulle trenge å avlastes først? Selvfølgelig må de avlastes, alternativt trykkes opp uansett løsning. Trodde det var selvklart og underforstått.

 

[bossespecial]

Det er for meg selvfølgelig, dog kanskje ikke for alle andre da dette ikke riktig fremkom i innlegget...

 

[Karl_Pedal]

såhär mena jag,

Ja det skulle kanskje kunne være mulig om man skruslemmer på begge sider av respektive bjelke. Ikke en dum idé i det hele tatt.

Ellers har jeg fundert videre på dette med å forsterke bjelkene med plater, og da er spørsmålet: Hvilken av metodene nedenfor er mest fornuftig å bruke? Grunnen til at jeg har med stål i underkant er fordi det ble brukt her: http://www.byggmek.lth.se/fileadmin/byggnadskonstruktion/publications/THID/kjellkvist_lindahl.pdf (seksjon 1.1)

 

[arkTecko]

Jeg hadde en lignende situasjon, og løste det gjennom å felle inn en T-bjelke, som du sier. Egentlig var det to sammen­sveisede L-bjelker. Men det gjorde installasjonen relativt enkel, og bjelkene kunne være kontinuerlige (forsterket med spennebånd).

 

[fsn]

Ja det skulle kanskje kunne være mulig om man skruelim på begge sider av respektive bjelke. Ikke en dum idé i det hele tatt.

Ellers har jeg spekulert videre på dette med å forsterke bjelkene med plater og da er spørsmålet: Hvilken av metodene nedenfor er den mest fornuftige å bruke? Grunnen til at jeg har med stål i underkant er fordi det ble brukt her: [lenke] (seksjon 1.1)

[bilde]

Som ettermontering ville jeg absolutt si alternativ 3. Skrur du tett nok så tar du sannsynligvis alle slankhetstal ut av spill. Alternativ 1 er jo helt forkastelig, vil aldri fungere og 2 ser komplisert ut. Burde være rimelig enkelt å regne på.

 

[Kane]

....Alternativ 1 är jo helt forkastelig, kommer aldri til å fungere........

Leste du rapporten i innlegg #23 eller gjetter du?
70% stivere bjelke enn uten stål på undersiden,

 

[fsn]

Leste du rapporten i innlegg #23 eller gjetter du?
70% stivere bjelke enn uten stål på undersiden,
[bilde]

Det ser jo riktignok ut som om 70% er med nettopp stål på undersiden og ingenting annet. Jo lenger ned stålet sitter, jo bedre nytte gjør det, men det må da være veldig godt limt for ikke å skjære, men det vet du antakelig allerede.


Jeg skummet gjennom rapporten og avfeide det som ikke helt relevant da det med største sannsynlighet handler om fabrikkbygde bjelker der stålet og limtredrageren er veldig (type ekstremt) forent. Jeg gjør vurderingen at man ikke er kapabel til å gjøre det på egen hånd på stedet.

Jeg er fullt kapabel til å overslagsberegne nedbøying og påkjenning på en bjelke og jeg vil påstå at en plate på siden som er limt og tett skrudd er det rimeligste og mest realistiske. Så kan man alltid bøye platen på langs nær endene så gir det enda bedre resultat. Men er du av en annen oppfatning og har sakkunnskap på området, så legg det fram bare.

 

[Kane]

Nei nei, jeg har ingen ambisjon om å overgå sakkunnskapen i emnet. Det var bare din kommentar om at 1 var "forkastelig" som jeg ikke var enig i etter å ha skumlest rapporten en liten stund.
(Inn­så i helgen når jeg ryddet gamle bøker i garasjen at det var lenge siden man pløyet gjennom Bengt Sundströms verker..... Så startstreken er garantert lang.)

 

[fsn]

Nei nei, jeg har ingen ambisjon om å overgå ekspertisen i emnet. Det var bare din kommentar om at 1 var "forkastelig" som jeg ikke var enig med etter å ha kikket på rapporten en liten stund.
(Innså i helgen når jeg ryddet gamle bøker i garasjen at det var lenge siden man pløyde gjennom Bengt Sundstrøms verk..... Så startstreken er garantert lang.)

Det er jo i første omgang stivhet man er ute etter. Så litt nærmere på rapporten, og det er seriøst limt og skrudd. Så er det limtre med, og jeg er ikke helt sikker på hvordan det ville sett ut på en vanlig 45x170? Jeg tror at vertikale plater er mest effektive, men det er jo knapt noe som gjør seg selv med riving av innertak mm. Men det hadde vært gøy å få en uttalelse fra et proff.

 

[Karl_Pedal]

Om vi går videre med at alt. 3 er mest passende for den som ikke har en limtrefabrikk - Hva bør da være optimalt hullmønster for å få god forbindelse uten å svekke bjelkene for mye når man borer? Og hvilken skruedimensjon gir riktig forhold mellom opptak av skjærkraft og materialsvakning?