Kan ta min snickarbod som er under oppføring! 4 meter høyt, nokså vindutsatt (vestkysten). 8 graders skråtak.
45x95 stamme med 45x45 liggende utenpå. 10mm skrudd utvendig gips, spikerslag og stående 120x22 lockpanel.
Innsiden blir det liggende 160x26mm furugulv på alle vegger.
Holder utvendig gips som vindavstiving? Føles veldig stabilt for øyeblikket (ingen kledning på innsiden men ellers nesten ferdig) men den utvendige gipsen føles litt usikker over tid med tanke på fukt?
Alle tanker er ikke gode tanker. Nei, men spøk til side så står det faktisk at de ikke skal utsettes langvarig for mer enn 85% luftfuktighet. Her på vestkysten kan det iblant gå flere uker når vi aldri kommer under 97% luftfuktighet.
Altså. Det var vel typ på 70-tallet som sponplater begynte å komme i byggebransjen. Før det brukte man bare råspont eller i visse tilfeller treetex. Argumentet om at man må ha skråbånd når man ikke bruker plate-materiale betyr jo at hvert eneste hus bygd før 1970 burde ha blåst over ende ved første beste vindkast. Sist jeg sjekket, så står det veldig mange hus i Sverige som er bygd før 1970 og dermed klarer seg bra uten verken skråbånd eller plate-materiale.
Ved oppbyggingsfasen er det jo selvsagt at man kan trenge å spikre fast en planke på tvers så alt holder seg rett og pent, men når alt er på plass trengs det ikke.
Altså. Det var vel typ på 70-tallet som sponplater begynte å komme i byggbransjen. Før det brukte man bare råspont eller i visse tilfeller treetex. Argumentet for at man må ha skråbånd når man ikke bruker plate-materiale betyr jo at hvert eneste hus bygget før 1970 burde ha blåst over ende ved første beste vindkast. Sist jeg sjekket så står det veldig mange hus i Sverige som er bygget før 1970 og dermed klarer seg bra uten verken skråbånd eller plate-materiale.
Ved oppbyggingsfasen er det jo selvfølgelig at man kan trenge å spikre fast en planke på tvers så alt holder seg rett og fint, men når alt er på plass trengs det ikke.
Unnskyld men jeg forstår ikke din argumentasjon? Om det ikke finnes plate-materiale så kan man ikke skråavstive? Skråavstive går jo tross alt utmerket med nettopp en skråbånd.
Jeg mener bare at skråavstivninger ikke trengs. Et hus blir solid nok når man har underpanel på innsiden og panel på utsiden. Noen sa tidligere i tråden at hvis man ikke har skråavstivninger så må man ha platemateriale for å oppnå samme effekt. Det var derfor jeg gikk løs på at verken plater eller skråavstivninger er nødvendige.
Jeg mener bare at skråstag ikke trengs. Et hus blir stødig nok når man har rupanel på innsiden og panel på utsiden. Noen sa tidligere i tråden at hvis man ikke har skråstag så må man ha platemateriale for å oppnå samme effekt. Det var derfor jeg insisterte på at verken plater eller skråstag er nødvendige.
Jeg er ganske sikker på at du tar feil. @justusandersson forklarte jo tidligere på en utmerket måte at det trengs og hvorfor det fungerte før med laftede hus.
Så vidt jeg vet bygde man med stående eller liggende tømmer i stedet for reisverk før man brukte platemateriale. Det var først når platematerialene begynte å komme at man gikk over til reisverk.
Regelstammer begynte å bli vanlig brukt for småhus rundt 1950 i Sverige. Jeg tror det var den da nyopprettede Boligstyrelsen som styrte byggingen i den retningen gjennom å tilby gunstige statlige lån. Mine foreldres hus som jeg var med på å bygge i 1955 (om man kan regne panting av pilsnerflasker mm som bidrag) hadde på regelstammens innside glisepanel og gipsplater (16 mm). Inspirasjonen til regelstammer kom fra USA hvor man ofte brukte kryssfiner som avstiving. Å sette råsponten på diagonalen som @prototypen foreslår går naturligvis like bra. I mange hus med plankestammer forekom ofte såkalt sprækpanel på diagonalen på plankeveggens innside som underlag for rørlægning og puss.
Jeg har i det minste sett skråstivere i eldre hus der jeg har sett byggverket. Så jeg tror nok man gjorde det. Dessuten har jeg sett en gammel låve uten skråstivere. Der satte man inn slike før noen våget å gå opp på taket når det skulle byttes.
Det finnes mange småhus med reisverk (spirverk som vi kaller det) fra 30-tallet og til og med fra 20-tallet. Både i Sverige og i Finland. Generelt pleier det enten å finnes skråstivere av bord som er innfelt i plan med utsiden på bjelkelaget (reglene), eller oftere er hele utsiden skråbordet med et lag bord kant i kant i 45 graders vinkel på utsiden bak bordkledningen. Tanken er at skråbordingen dels stiver opp reisverket og dels holder sponfyllingen på plass, så den ikke renner ut når man bytter bordkledning. Bordkledningen (fasadepanel på sørlandsk) er jo et offerskikt som skal byttes av og til, og man vil jo ikke at alt sponet skal renne ut av den grunn.
Parallelt med dette var det mange som fortsatt la opp tømmer på tradisjonelt vis eller bygde med stående tømmer. Enda da bestefar bygde nystua som ble ferdig omkring 1962, la han opp alle veggene opp til veggbåndet på tradisjonelt vis av 5 tommers flerket tømmer med lafteknute. Utvendig ser det ut som hvilken som helst vanlig 60-talls småhus, men i lofttrappen og i kjellertrappen ser man at bak plater og bordkledning finnes en ekstremt godt utført tømring. Dette var sannsynligvis et av de siste bolighusene som ble laftet i Österbotten... men enda i begynnelsen av 50-tallet var det mange som laftet.
Jeg kan ta mitt eget hus som eksempel for der har jeg vært inne og rotet i nesten hver millimeter. Det er bygget 1962 og ytterveggene består av reisverk 45x80 (et noe uvanlig mål i dag). Reglene er satt på cc 120 med en liggende regel i overkant på ca. 45x195 (jeg husker ikke det eksakte målet i hodet). På innsiden finnes 17 mm stående rupanel og på utsiden finnes stående panel. Det finnes ingen bærende innervegger og den lengste spennvidden for takstolene er 7 meter.
Et annet eksempel er mine foreldres hus som min far bygde i 1966. Det består av reisverk på mer klassiske cc 60 og også det laget av regler på 45x80. På innsiden sitter treetex-plater og på utsiden stående panel. Alle som har jobbet med treetex kan nok være enige i at det ikke på lange veier gir samme styrke som mer moderne platematerialer som kryssfiner eller til og med sponplater men en viss forsterkning diagonalt gir de kanskje.
Ytterligere et eksempel er et av mine brødres hus. Det er bygget på midten av 50-tallet av et klassisk reisverk (jeg kjenner ikke til dimensjonene). På innsiden sitter rupanel og på utsiden sitter stående panel.
En ensom vegg er veik uten skråstag, men når man setter sammen fire stykker så binder de straks hverandre sammen og blir vridningsstive. Får man dessuten på panel og eventuell rupanel så blir det helt stivt.
Jeg vet at man kan bygge ganske stabile konstruksjoner uten plate-material eller skråstag, men det kan aldri bli 100%-ig. Forskjellen vil merkes spesielt på vindutsatte steder. Vedlagte diagram viser sammenhengen mellom forskjellige utføringer av stendervegger og deformasjon ved ulike vindstyrker. Av diagrammet fremgår det at selv en trefiberplate på innsiden har stor effekt. Diagrammet er hentet fra håndboken "Bygg" Bind IV del 6.
Dette med vindlaster og forsterkninger er vel enkel fysikk?
Trekantede former er uendelig mye mer vridningsstive enn rektangulære.
Så hvis man vil oppnå en viss tillatt deformasjon ved spesifikk vindlast, må man ha betydelig grovere dimensjoner uten diagonal forsterkning (snedstræva eller skivmaterial) enn med.
I praksis er det et rent økonomisk spørsmål. Eller?
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Nei, men spøk til side så står det faktisk at de ikke skal utsettes langvarig for mer enn 85% luftfuktighet. Her på vestkysten kan det iblant gå flere uker når vi aldri kommer under 97% luftfuktighet.Janus82 skrev:
