Hvordan lage konstruksjonstegninger?

[Bengt Svejdur]

Hva er det for byggnadsingenjörsutbildning der man ikke får omsette beregninger i å lage konstruksjonstegninger? En slik utdanning ville jeg ikke ha gitt mye for. Det burde helt klart inngå å lage ulike konstruksjonstegninger som deretter blir gjennomgått av noen som er spesialist, der en sakkyndig vurdering gjøres slik at den studerende får tilbakemelding på at den utførte beregningen kan fungere i det praktiske arbeidet på en byggeplass. Det går jo ikke an å først begynne å bygge og deretter lage tegningene ut ifra det, uten det første som må finnes for å begynne å bygge er godkjente tegninger.

 

[Limpan4all]

Skolesystemet/arbeidsmarkedet som vi har i dag var aldri noensinne tenkt å fungere som det nå gjør, deri ligger størstedelen av ditt problem.

2-årige gymnasieingeniører skulle styre produksjonen/servicere og reparere, 4-årige Gymnasieingeniører skulle konstruere. Sivilingeniørene skulle "tenke stort" komme opp med nye idéer og det viktigste kontrollregne at gymnasieingeniørens konstruksjoner var matematisk korrekte. De med forskerutdanning skulle utvikle nye teknologier.

I praksis så har alt forskjøvet seg et steg nedover (og gymnasieingeniørutdanningene har blitt totalt ødelagt) så alle er frustrerte og har en utdanning som ikke er adekvat for jobben de virkelig gjør. For de fleste så fungerer det etter noen år på jobben da de har lært seg det de burde lært før de kom ut på arbeidsmarkedet innen områder som de ikke burde jobbe med. Dette er også årsaken til at lønnsdannelsen på ingeniørsiden ser ut som den gjør. De fleste er overkvalifiserte for jobben de virkelig utfører, og det gjelder innen alle ingeniørdisipliner. Etter 10 til 15 år så finnes kunnskapene der eller så har de blitt sjefer eller selgere...

 

[elpaco]

Du skal ikke bli stresset av dette. Mange, kanskje de fleste, utdanninger på tre år eller mer slutter med en teoretisk kunnskap i form av en bred, men ikke så dyp, verktøykasse. Om dette så er riktig eller burde reformeres, er et annet spørsmål.

Jeg har selv studert på KTH og arbeidet etter det, for å senere gå over til helsesektoren. For å nevne det sistnevnte - Sykepleiernes utdanninger er som regel så teoretiske at til tross for praksis forventes de å lære seg de fleste praktiske ferdigheter på den første ansettelsen. For eksempel sårpleie. Leger er litt av et unntak, men tenk da på at 3 av 5,5 år er praksis (pakket med teori oppå). Slik er det derimot ikke for leger fra resten av Europa (og disse har en mye lengre vei å gå før de klarer seg selv).

Jeg forsterker altså - det var ikke meningen at du direkte etter utdanningen skulle kunne klare deg på egen hånd. Selv om ditt yrke mangler et lærlingesystem (leger - turnustjeneste, spesialistutdanning) formelt, så vil det være nødvendig i praksis.

 

[byggingenjören97]

Gøy at mitt lille bidrag ble satt pris på.


Når det gjelder BH90 så kan jeg nok ikke si hvilken del som er viktigere enn den andre. Jeg har selv en bedriftstilpasset tegnehåndbok som jeg tar til hvis noe trenger å friskes opp. Men spontant så er installasjoner, ombygging og anlegg kanskje noe som du ikke vil ha nytte av direkte. Men jeg synes ikke du skal sette deg ned og stresse med å pugge tegneteknikk planløst. Du har sannsynligvis lært deg litt grunnleggende på skolen og resten lærer du deg under tiden du jobber. Ha da BH90 eller bedriftens tegnehåndbok til hjelp når du føler deg usikker. (De firmaene jeg har jobbet på har hatt BH90 enten i bokform eller digitalt så ikke løp av gårde og kjøp for dyre penger.) Du kan også i denne situasjonen be en kollega om en referansetegning som du kan ha å kikke på under skapelsesprosessen.


Når det gjelder kunnskapsnivået i byggfysikk så er det ikke feil om du har litt forståelse for duggpunkt, diffusjon, konveksjon osv. Det vil hjelpe deg i din utvikling, men å kreve at en nyutdannet høyskoleingeniør skal kunne snekre sammen fullendte byggetekniske detaljer er i min verden ikke rimelig. Det vanligste er, som sagt, at man begynner i noe av tidligere nevnte 3D-programmer med modellering. Etter det kan det være passende å gå videre med f.eks. produksjonstegninger av stål- eller prefabelementer eller kanskje dekkeplaner og hovedseksjoner.


Forskjellen mellom BH90 og AMA er at den ene, BH90, er en håndbok i tegneteknikk. Den er der for at alle tegninger som lages i Sverige skal se lik ut. Et kryss i en firkant/sirkel betyr for eksempel alltid hull. Hvis alle kjørte sitt eget løp ville det blitt veldig vanskelig å jobbe på byggeplassen. AMA Hus derimot er en samlet oversikt over regler for hvordan husbyggarbeid skal utføres. Eksempelvis hvor høyt opp man skal dra tettesjikt for at det skal regnes som fuktsikkert.


Når du som nyutdannet bygningsingeniør skal tegne byggetekniske detaljer, så vil jeg si at den vanligste prosedyren er at noen eldre og mer rutinerte skisserer løsninger på et papir som du så tegner. Bra om du tenker litt selv før du begynner. La deg ikke stresse inn i et ansvar som du ikke føler deg moden for. Havner du i en situasjon der du skal lage detaljer selvstendig så spør masse og sørg for at noen gransker grundig. Påpek din usikkerhet så gjør granskeren en mer omfattende jobb. Hold ikke på dine spørsmål til siste stund uten å være tydelig tidlig hvis du har vanskeligheter med oppgaven. Da finnes det fortsatt tid til å sette til tiltak. Og viktigst av alt...alle gjør feil. Ta det opp til overflaten bare. Jo tidligere en feil oppdages jo bedre, så selv om det føles fristende å skjule en feil så er det alltid bedre å ikke gjøre det.


Når det gjelder CAD-arbeidet så tror jeg at det er på den måten du lærer deg mest. Det er liksom uunngåelig hvis du skal kunne drive et prosjekt selvstendig. Det er først når du skal tegne for eksempel en tilkobling mellom tak og vegg at du ser problemene. Du blir tvunget til å tenke på saker som du ellers ikke ville blitt konfrontert med og det er det som gjør at du utvikler deg. Jeg tror, som jeg sa tidligere, på å minne lederen din litt nå og da om ditt ønske om å få regne. Det skjer at en og annen bare jobber med beregninger, men det er veldig uvanlig nå for tiden. Du stagnerer litt og blir avhengig av at andre kan tegne for deg. Din streben skal alltid være å kunne beherske alle deler i et prosjekt og kunne jobbe selvstendig. Da snakker vi steg i karrieren og ekstra penger i lønnskonvolutten, men du gjør deg også mer uunnværlig for firmaet, noe som er bra i krisetider.


Det var en liten spøk det der med å pugge Eurocode. Men har du ingen bedre ting å gjøre, så sett i gang. Lær deg litt om hvordan den er bygget opp og hvordan den fungerer med sine nasjonale tillegg. Trolig er det laster, betong og stål som du kommer til å bruke mest. Tre er på fremmarsj, men brukes etter min erfaring, fortsatt hovedsakelig mest i oppstolpede tak og utforingsvegger.


Fire ansatte er en ganske liten styrke, men med de rette personene kan det fungere veldig bra. De forsøker sannsynligvis å ekspandere og da kan det komme inn mer folk innen kort tid. Det var ikke et nyåpnet kontor, som kanskje har andre kontorer i Sverige eller utlandet? Da kan man ha mye samarbeid med kolleger på annen sted. Har du bare vært ærlig med dine kvalifikasjoner og de er noenlunde rutinerte, så kommer det til å gå fint. Ellers kan man alltid bytte jobb. Da går du inn i neste ansettelse med litt mer meritter i din CV og kanskje en masse brukbar erfaring.


Forsøk også å holde et sunt nivå på din arbeidstid. Det er lett at man vil vise seg frem når man er ny og man kan lett jobbe livet av seg i denne bransjen. Topper av økt arbeidsbelastning er rimelig i forbindelse med leveranser men hvis det blir en form for normalt når en blir plassert i ”han-stiller-alltid-opp-feltet”. Da kan det være tid for å søke seg videre.

Jeg er evig takknemlig for dine tips!

Akkurat nå ser arbeidsmarkedet ganske mørkt ut på grunn av situasjonen med korona. Jeg var på flere jobbintervjuer i vår, men de måtte avbryte alle rekrutteringsprosesser da situasjonen med korona forverret seg. Det har dessverre ikke blitt bedre siden da. Nesten ingen selskaper ansetter nå, og når de først legger ut en enkelt annonse, så er det typ 150 personer som søker på den samme stillingen. Så nå søker man alle jobber som finnes. Selv de man er totalt uinteressert i. Så jeg har ikke noe annet valg enn å ta hvilken jobb jeg enn får selv om jeg ikke trives. Det er bedre enn å være arbeidsledig og sitte hjemme og snurre tommeltotter i sofaen. Akkurat nå hadde jeg flaks med å finne dette lille firmaet. Det var ingen annonse, men jeg skjedde å finne de på LinkedIn og sendte en spontan interesseanmeldelse. Bare noen timer senere ble jeg kalt inn til intervju. Firmaet er nystartet med bare 4 ansatte med et kontor i Göteborg. De er ikke større enn det. Jeg synes likevel at det kan være moro fordi man er noen der. I et stort firma er man ingen. Man er bare en i mengden blant tusenvis av andre. Men her skulle jeg være 20% av hele firmaet haha. Det ville også vært stilig om firmaet ble stort i framtiden og man var en av dem som var der når det var nystartet. Ellers ser jeg større ansvar som en måte å utvikle seg ganske mye sammenlignet med å ha en mentor ved siden av seg i et større firma som sier når man skal dra opp buksene om du forstår hva jeg mener.

 

[byggingenjören97]

Hva er det for en byggingeniørutdanning hvor man ikke får omsatt beregninger i å lage konstruksjonstegninger? En slik utdanning ville jeg ikke ha gitt mye for. Det burde helt klart inngå å lage ulike konstruksjonstegninger som deretter granskes av en som er spesialist, der en sakkyndig vurdering gjøres slik at den studerende får tilbakemelding på at den utførte beregningen kan fungere i det praktiske arbeidet på en byggeplass. Det går jo ikke an å først begynne å bygge og deretter lage tegningene ut fra det, uten det første som må eksistere for å begynne å bygge er godkjente tegninger.

Det er ikke jeg som er ansvarlig for hvordan opplegget av utdanningen skal se ut. Utdanningen virker jo ganske meritterende for arbeidsgivere tross alt. Alle byggingeniører som har fullført den utdanningen har jo ingen problemer i arbeidslivet, så det ser ikke ut til å være noe større problem. Som mange tidligere har skrevet så lærer man seg det meste på jobben og ikke på skolen.

 

[Bengt Svejdur]

Det er ikke jeg som er ansvarlig for hvordan opplegget av utdanningen skal se ut. Utdanningen virker jo å være ganske meriterende for arbeidsgivere tross alt. Alle byggingeniører som har fullført den utdanningen har jo ingen problemer i arbeidslivet, så det synes ikke å være noe større problem. Som mange tidligere har skrevet så lærer man seg det meste på jobben og ikke på skolen.

Jeg har selv bare gått 8-årig grunnskole men avsluttet likevel mitt yrkesaktive liv før pensjon som vedlikeholdsingeniør innen flyindustrien på Saab i Linköping hvilket jeg kunne gjøre gjennom intern utdanning i tegningslesning (dog ikke konstruksjon) og vist stor kompetanse etter 20 år som montør/tekniker på fly. Der handlet det mye om å forstå tegninger fra konstruksjonsavdelingen når det for eksempel gjaldt å bøye rør, hvilket iblant viste mangler hos konstruksjonsingeniører da det ikke gikk å gjøre som de hadde tenkt. Så den praktiske læringen skjer naturligvis også innen bygg ute på arbeidsplassen men det går kanskje ikke å der oppdage feil i konstruksjonstegningene når halve bygget er klart om for eksempel beregningene for holdfasthet ikke er kontrollert og godkjent.

 

[byggingenjören97]

Jeg har selv gått bare 8-årig grunnskole men sluttet likevel mitt yrkesaktive liv før pensjon som vedlikeholdsingeniør innen flyindustrien på Saab i Linköping hvilket jeg kunne gjøre gjennom intern utdanning i tegninglesning (dog ikke konstruksjon) og vist stor kunnskap etter 20 år som montør/tekniker på fly. Der handlet mye om å forstå tegninger fra konstruksjonsavdelingen når det for eksempel gjaldt å bøye rør, hvilket noen ganger viste mangler hos konstruksjonsingeniører da det ikke gikk å gjøre som de hadde tenkt. Så den praktiske læringen skjer naturligvis også innen bygging ute på arbeidsplassen men det er kanskje ikke mulig å der oppdage feil i konstruksjonstegningene når halve byggingen er ferdig om for eksempel styrkeberegningene ikke er kontrollert og godkjent.

Faen så bra! Jo selvfølgelig er det bra med praktisk erfaring! Den kunnskapen er uslåelig. Det går dog begge veier. Det finnes ting man ikke bare kan lære seg praktisk. Som for eksempel hvordan man skal regne. Der kommer ingeniørene og redder dagen. Alle har sine roller. Alle har manglende kunnskaper på en eller annen måte. En byggarbeider ville ikke forstå noe som helst om jeg begynte å snakke om finitte elementmetoden med ham. Det betyr ikke at det er dårlig eller at han ikke har peiling. Når det kommer til husbygging så kan man ikke begynne å bygge om beregningene ikke allerede er kontrollert og godkjent. Man regner først. Så når alt er klart og godkjent osv så bygger man. Derfor kan man ikke finne feil når det allerede har begynt å bli bygget. Det skjer veldig sjelden og er i så fall en ekstremt stor tabbe av selskapet om det inntreffer.

 

[roli]

Derfor kan man ikke finne feil når det allerede har begynt å bygge. Det skjer veldig sjelden og er i så fall en ekstremt stor tabbe av selskapet om det inntreffer.

Hvordan vet du dette, du som ikke har jobbet? Feil i beregninger og på tegninger forekommer, til tross for intern og ekstern gjennomgang. Både små, litt større og "katastrofale". De siste er ikke så ofte som de skjer, men det skjer...

 

[Bengt Svejdur]

Faen så nice! Jo selvfølgelig er det bra med praktisk erfaring! Den kunnskapen er uslåelig. Det går dog begge veier. Det finnes ting man ikke bare kan lære seg praktisk. Som for eksempel hvordan man skal regne. Der kommer ingeniørene og redder dagen. Alle har sine roller. Alle har manglende kunnskap på en eller annen måte. En byggmester ville ikke forstå noe som helst om jeg begynte å snakke om finita elementmetoden med ham. Det betyr ikke at det er dårlig eller at han ikke har peiling. Når det kommer til husbygging så kan man ikke begynne å bygge om beregningene ikke allerede er kontrollert og godkjent. Man regner først. Så når alt er klart og godkjent osv så bygger man. Derfor kan man ikke finne feil når det allerede har begynt å bli bygget. Det skjer veldig sjelden og er i så fall en ekstremt stor tabbe av selskapet om det inntreffer.

Ja det er derfor jeg mener at det under utdanningen må inngå å gjøre konstruksjonstegninger ut fra de beregninger den studerende har gjort som så granskes av en spesialist så studenten får feedback på at denne tenker riktig, alt for å unngå så mange feil som mulig, vi er jo bare mennesker så feil kan det bli allikevel, men det er jo bra om de er eliminert så langt det er mulig.

 

[byggingenjören97]

Hvordan vet du dette, du som ikke har jobbet? Feil i beregninger og på tegninger forekommer, til tross for intern og ekstern gjennomgang. Både små, litt større og "katastrofale". De siste skjer ikke så ofte, men det skjer...

Jo men det er det jeg også mener. Jeg har eksjobbet på en stor bedrift i typ et halvt år hvor jeg snakket med beregningsingeniører daglig om deres arbeid osv. Klart det kan forekomme feil men det er akkurat som du sier små feil. Jo mer alvorlige feil, desto sjeldnere å det inntreffer. Man har retningslinjer man følger når man jobber.

 

[byggingenjören97]

Ja, det er derfor jeg mener at det under utdanningen må inngå å lage konstruksjonstegninger ut fra de beregningene den studerende har gjort som deretter granskes av en spesialist så studentene får tilbakemelding på at denne tenker riktig, alt for å unngå så mange feil som mulig, vi er jo bare mennesker så feil kan det bli uansett, men det er jo bra om de er eliminert så langt det er mulig.

Når vi har regnet så har vi fått ferdige konstruksjonstegninger å gå ut fra Vi skapte aldri konstruksjonstegninger selv. Det var mer "Slik ser konstruksjonen ut for ytterveggen/taket/kjellerveggen. Sjekk om det finnes risiko for fuktskader". Da satt vi og regnet på fuktstrøm osv. og trakk deretter en konklusjon ut fra det.

 

[Bengt Svejdur]

Når vi har regnet så har vi fått ferdige konstruksjonstegninger å gå ut fra Vi skapte aldri konstruksjonstegninger selv.
Det var mer "Sånn her ser konstruksjonen ut for ytterveggen/taket/kjellerveggen. Sjekk om det er risiko for fuktskader". Da satt vi og regnet på fuktflyt osv og trakk så en konklusjon ut fra det.

Det første som vel må vurderes på en konstruksjonstegning er beregningene for bæreevne, både hva gjelder snølast og vindlast for det som skal bygges. Holder ikke det så spiller det jo ingen rolle å regne på fuktflyt og risikoen for fuktskader.

 

[GoC]

Jo men det är det jeg også mener. Jeg har exjobbet på en stor bedrift i typ et halvt år hvor jeg pratet med beregningsingeniører daglig om deres arbeid osv. Klart det kan forekomme feil men det er akkurat som du sier små feil. Jo mer alvorlige feil, desto sjeldnere at det inntreffer. Man har retningslinjer man følger når man jobber.

Det der høres alt for bra ut til å være sant. Måhende at det er sjelden det er feil på beregningen. Men prosjektering av et hus er så mye mer enn beregninger. Og tro meg det finnes nok ikke et prosjekt hvor det ikke forekommer noen form for feil i de prosjekterte dokumentene. Selv om det finnes kvalitetssystemer og retningslinjer, kan feil begås.
Velkommen til virkeligheten

 

[justusandersson]

Denne tråden begynner å nærme seg filosofiske nivåer. Det finnes få ting som er så vanskelige i vårt samfunn som møtet mellom teori og praksis, og samtidig så viktige. Teori har av tradisjon status. Praksis er noe som katten har dratt inn. Mye av de praktiske momentene kan ikke teoretiseres. En vegg skal være mulig å bygge uansett dens byggfysikalske egenskaper. Løsninger som gjentar seg letter for mange aktører. Man kan lese @Fru Bs innsiktsfulle (og velformulerte) innlegg mange ganger.

AMA (utkom første gang 1950) og BH 90 (har mange eldre forgjengere) er anstrengelser for å systematisere og normere for å lette manges arbeid. De har dog ingen teoretiske hensikter men er snarere eksempler på stadige tilpasninger. Bak viktige steg i utviklingen ligger ifølge min erfaring ofte entreprenørinnsatser og noen ganger myndighetskrav. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive prosjekteringsinnsatser, men har vanskelig for å finne eksempler.

 

[byggingenjören97]

Det første som vel må vurderes på en konstruksjonstegning er styrkeberegningene både når det gjelder snølast og vindlast for det som skal bygges. Holder ikke det så spiller det jo ingen rolle å regne på fuktstrøm og risikoen for fuktskader.

Ja det vet jeg allerede. Så dum er jeg ikke haha. Vi har studert styrkelære.