49.448 lest ·
188 svar
49k lest
188 svar
Hvordan lage konstruksjonstegninger?
Jeg tror jeg ser at mange unge helt mangler praktiske interesser. De leser alt mulig på nettet, bygger hus og hele byer i sims og lignende. Alle mine 4 barn har blitt slik. Men jeg merker også at det noen ganger blir vanskelig å løse praktiske problemer da ingenting reagerer som i datamaskinen. Byggeklossene fester seg ikke hvis man har valgt feil, men når man har valgt riktig, suges de fast i riktig posisjon selv om man slipper dem litt slurvete... slik fungerer sjelden virkeligheten.
Ser jeg på en takstol, så ser jeg masse informasjon i den. Det er for det første selvsagt at snølaster kommer ovenfra, presser ned taket og prøver å tvinge fra hverandre veggene. Derfor ser en takstol ut som den gjør.
Har man taklaster i Sims? Vindlaster?
Jeg tror sterkt at man trenger praktiske erfaringer for å forstå det teoretiske.
Så tror jeg det ikke spiller noen rolle hva man gjør, da erfaringer i et emne ofte kan overføres til andre emner. De praktiske ferdighetene ligger skjult i hjernen og hjelper når man skal konstruere noe. Man får en følelse i kroppen som leder de teoretiske tankene på rett spor. Man får evnen til å se hvordan tegnede bilder av maskindeler ville oppføre seg i virkeligheten.
Åhh så svulstig... men det er kanskje noe i det.
Ser jeg på en takstol, så ser jeg masse informasjon i den. Det er for det første selvsagt at snølaster kommer ovenfra, presser ned taket og prøver å tvinge fra hverandre veggene. Derfor ser en takstol ut som den gjør.
Har man taklaster i Sims? Vindlaster?
Jeg tror sterkt at man trenger praktiske erfaringer for å forstå det teoretiske.
Så tror jeg det ikke spiller noen rolle hva man gjør, da erfaringer i et emne ofte kan overføres til andre emner. De praktiske ferdighetene ligger skjult i hjernen og hjelper når man skal konstruere noe. Man får en følelse i kroppen som leder de teoretiske tankene på rett spor. Man får evnen til å se hvordan tegnede bilder av maskindeler ville oppføre seg i virkeligheten.
Åhh så svulstig... men det er kanskje noe i det.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 076 innlegg
Ja, mekano er nok bedre enn lego.
richardtenggren
Ingen-gör
· Norrlandet
· 6 615 innlegg
richardtenggren
Ingen-gör
- Norrlandet
- 6.615 innlegg
Nå jobber jeg i et annet fag og er relativt fersk sammenlignet med mange andre i tråden, da jeg tok min eksamen i -14.
Selv begynte jeg med sommerjobb som konstruktør allerede etter første året på videregående skole, noe jeg tror var veldig nyttig for meg, selv om jeg allerede hadde en del praktisk kunnskap fra å ha fulgt min far når han skrudde siden jeg var liten. Så jeg har alltid skrudd fra hverandre og satt sammen ting
Så å være interessert, nysgjerrig og ivrig etter å lære er viktig! Man bør nok også være litt uredd.
Det er viktig å prøve seg fram, noen spør først før de har prøvd selv, i stedet for å begynne selv og deretter be om synspunkter eller diskutere løsninger. Min følelse er at det handler om latskap eller uinteresse.
Jeg har selv fått spørsmålet hva en sentrumsmarkering på en tegning er for noe, fra en som bør ha lest tegneteknikk (maskin), noe som føltes litt bekymringsfullt.
For å lære kan du kanskje planlegge et framtidig hus? Hos fiskarhedenvillan finnes det instruksjoner for hvordan deres hus skal bygges som kanskje kan inspirere, ellers har jo som nevnt tidligere nesten alltid leverandører info, også svensk tre har jo prinsipp løsninger.
Alt handler jo om fysikk egentlig, så også bygg
Selv begynte jeg med sommerjobb som konstruktør allerede etter første året på videregående skole, noe jeg tror var veldig nyttig for meg, selv om jeg allerede hadde en del praktisk kunnskap fra å ha fulgt min far når han skrudde siden jeg var liten. Så jeg har alltid skrudd fra hverandre og satt sammen ting
Så å være interessert, nysgjerrig og ivrig etter å lære er viktig! Man bør nok også være litt uredd.
Det er viktig å prøve seg fram, noen spør først før de har prøvd selv, i stedet for å begynne selv og deretter be om synspunkter eller diskutere løsninger. Min følelse er at det handler om latskap eller uinteresse.
Jeg har selv fått spørsmålet hva en sentrumsmarkering på en tegning er for noe, fra en som bør ha lest tegneteknikk (maskin), noe som føltes litt bekymringsfullt.
For å lære kan du kanskje planlegge et framtidig hus? Hos fiskarhedenvillan finnes det instruksjoner for hvordan deres hus skal bygges som kanskje kan inspirere, ellers har jo som nevnt tidligere nesten alltid leverandører info, også svensk tre har jo prinsipp løsninger.
Alt handler jo om fysikk egentlig, så også bygg
Ikke for jeg husker så mye av det teoretiske fra min utdanning på 4-årig teknisk, husbygging. Men det var i alle fall betydelig mer kobling mellom praktisk bruk og teoretiske beregninger. Der fikk vi både snekre former, støpe og mure. Lage takstoler mm. Samt også beregne styrke i fagverk med Cremonas kraftplan mm. Tegne og få en forståelse for hvorfor konstruksjonene var som de var. Dessverre en salig sovnet ingeniørutdanning. Men betydelig mer tilpasset for det virkelige arbeidslivet.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 076 innlegg
Jeg husker nok det meste av teoriene også for det bygger jo mine kunnskaper på.
Jeg havnet på anleggssiden i stedet, så husbygging ble det ikke mye med. Men det var bare fjerde året at man ”spesialiserte” seg på hus eller veibygging.S seniorkonsult skrev:
Men uansett så ga det en god forståelse for hvordan og hvorfor.
Hei!
Etter å ha gått sivilingeniørutdanningen på samme skole og nå noen ganger ansetter folk med tilsvarende eksamen, så kanskje det hjelper at bransjens forventninger (var?) er at bygningsingeniører skal kunne utføre en teknisk løsning på en god måte, og sivilingeniørene utvikle og optimalisere nye løsninger. Det høres ut som om du kanskje er inne på å ha et slikt kunnskapsnivå at du også kan utvikle, og er målgruppe for å også ta de siste to spesialiseringsårene? Indirekte har du et godt grunnlag høres det ut som, du kan regne på alle tingene du har nevnt hver for seg, noe som indirekte gir deg en hel vegg (riktig U-verdi+riktig styrke+riktig fuktighetssikkerhet+riktig overflatemateriale+riktig plass til installasjoner osv. osv.) men å sette sammen all denne kunnskapen fra hver enkelt kurs og optimalisere hele bygninger husker jeg som Master-nivå. Hvis du vil begynne med ytterveggers oppbygging innenfra og ut, pleier det å være bygningsfysikkbøker som er en god start.
Det du etterspør (Hvorfor utførelsen er på en bestemt måte) finnes til en viss grad i disse bøkene. De var kurslitteratur på kursene jeg tok: "Praktisk husbyggnadsteknik" K Sandin, "Praktisk byggnadsfysik" K Sandin, "tillämpad byggnadsfysik" B-Å Pettersson, "Byggnadsfysik - så fungerar hus" C-E Hagentoft, "Introduction to building physics" C-E Hagentoft.
Etter å ha gått sivilingeniørutdanningen på samme skole og nå noen ganger ansetter folk med tilsvarende eksamen, så kanskje det hjelper at bransjens forventninger (var?) er at bygningsingeniører skal kunne utføre en teknisk løsning på en god måte, og sivilingeniørene utvikle og optimalisere nye løsninger. Det høres ut som om du kanskje er inne på å ha et slikt kunnskapsnivå at du også kan utvikle, og er målgruppe for å også ta de siste to spesialiseringsårene? Indirekte har du et godt grunnlag høres det ut som, du kan regne på alle tingene du har nevnt hver for seg, noe som indirekte gir deg en hel vegg (riktig U-verdi+riktig styrke+riktig fuktighetssikkerhet+riktig overflatemateriale+riktig plass til installasjoner osv. osv.) men å sette sammen all denne kunnskapen fra hver enkelt kurs og optimalisere hele bygninger husker jeg som Master-nivå. Hvis du vil begynne med ytterveggers oppbygging innenfra og ut, pleier det å være bygningsfysikkbøker som er en god start.
Det du etterspør (Hvorfor utførelsen er på en bestemt måte) finnes til en viss grad i disse bøkene. De var kurslitteratur på kursene jeg tok: "Praktisk husbyggnadsteknik" K Sandin, "Praktisk byggnadsfysik" K Sandin, "tillämpad byggnadsfysik" B-Å Pettersson, "Byggnadsfysik - så fungerar hus" C-E Hagentoft, "Introduction to building physics" C-E Hagentoft.
Ja, vi har lest om fuktstrøm, bæreevne/holdfasthet, om armering osv. Så dumme er vi ikke. Men vi dekket bare grunnlaget på en svært teoretisk måte. Å lære seg å tegne er i alle fall det letteste å lære seg på utdannelsen sammenlignet med alt annet. Men når vi gjorde det, så lærte vi oss bare å tegne. Altså selve tegneteknikken men ikke teorien bak det. Ingen forklarte hvorfor man tegner som man gjør og vi hadde ingen litteratur eller noe om det. Vi lærte oss bare tegneteknikken. Altså ikke fysikken bak tegningen. Det er akkurat det som interesserer megS seniorkonsult skrev:Jeg trodde at dagens utdannelse var som før, dvs når man tegner noe så vet man hva man tegner. Trodde det var det man lærte seg. Fuktproblem, isoleringens hensikt, bæreevne/holdbarhet har du vel lest om? Takbelegg/panner/plater beskytter mot vann/fuktproblemer sammen med papp, Armering i betong for strekk-trykk og bøyning mm, isolering mot varme/kulde, folie innvendig mot fukt i isolasjon. Tegning lærer man seg ikke på noen få dager, man må jo først vite hva man tegner inn og hvorfor. Dette lærer man seg på skolen eller leser om funksjonen. Drenering samler opp overflatevannet og forhindrer at fukt blir værende mot grunnmuren. Alt sånt med funksjoner finnes det masse litteratur om samt i materialbeskrivelser. Gå på byggeplasser! Byggetegninger 90 viser jo i detalj forskjellige løsninger. Ellers er vi jo tilbake på skolebenken der man lærer hvorfor forskjellige ting monteres f.eks. på grunnmur eller vegg.
Hvor finner man denne litteraturen som du snakker om?
Jeg er enig med deg! Praktisk erfaring er uslåelig! Men alle bygningsingeniører i dag ser jo ikke ut til å ha noen problemer i arbeidslivet til tross for at de ikke har noen praktisk erfaring. Så det synes jo ikke å være noe større problem egentlig. Jeg synes ellers at det hadde hjulpet ganske mye om man fikk typ 2 ukers praksis på en byggeplass under utdanningen.B Bjober skrev:Jeg synes jeg ser at mange unge helt mangler praktiske interesser. De leser alt mulig på nettet, bygger hus og hele byer i sims og lignende. Alle mine 4 barn har blitt sånn. Men jeg merker også at det noen ganger blir vanskelig å løse praktiske problemer da ingenting reagerer som i datamaskinen. Byggeklossene setter seg ikke fast hvis man har valgt feil, men når man har valgt riktig suges de fast i riktig posisjon selv om man slipper dem litt slurvete... slik fungerer sjelden virkeligheten.
Ser jeg på en takstol ser jeg masse informasjon i den. Det er for det første selvsagt at snølasten kommer ovenfra, presser ned taket og prøver å tvinge fra hverandre veggene. Derfor ser en takstol ut som den gjør.
Har man taklast i Sims? Vindlast?
Jeg tror sterkt at man trenger praktiske erfaringer for å forstå det teoretiske.
Så tror jeg det er det samme hva man gjør da erfaringer i ett emne ofte kan overføres til andre emner. De praktiske ferdighetene ligger skjult i hjernen og hjelper til når man skal konstruere noe. Man får en følelse i kroppen som leder de teoretiske tankene på rett spor. Man får evnen til å se hvordan tegnede bilder på maskindeler ville oppført seg i det virkelige livet.
Åhh, så svulstig... men det er kanskje noe i det.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 076 innlegg
Ja, nå ble det vanskelig. Å gå som praktikant på bygge gjør jo at man ser hvordan det bygges, men det finnes vel knapt noen på stedet som forklarer hvorfor. Det trengs altså en bok om "Hvordan bygger man et hus" komplettert med de fysiske egenskapene.
Praktisere hos arkitektkontor gir nok mer i begynnelsen.
Praktisere hos arkitektkontor gir nok mer i begynnelsen.
Sist redigert:
Bygningsveteran
· Åland
· 2 076 innlegg
Henrik Lindberg skrev:
Å rapportere på tegning lærer man seg i stor grad i yrket. Gjennom å se på tegninger fra tidligere prosjekter som firmaet har utført og få tilbakemelding fra mer erfarne kolleger.
Boken du henviser til ser fornuftig ut ved første øyekast. TS kan jo låne den på biblan!
Det finnes en bokserie som heter "bygghandlingar 90" som er veldig lesverdig.
Det har også kommet en ny bok om rapportering av detaljer som virker bra.
[lenke]
Det kan nok være som du sier! At det er på Master-nivåM Mhange skrev:Hei!
Etter å ha gått sivilingeniørutdanningen på samme skole og nå noen ganger ansetter folk med tilsvarende eksamen, så kanskje det hjelper at bransjens forventninger (var?) at bygningsingeniører skal kunne utføre en teknisk løsning på en god måte, og sivilingeniørene utvikle og optimalisere nye løsninger. Det høres ut som du kanskje er inne på å ha et slikt kunnskapsnivå at du også kan utvikle, og er målgruppen for å også gå de siste to innrikede årene? Indirekte har du et godt grunnlag høres det ut som, du kan regne på alle tingene du nevnte hver for seg, noe som indirekte gir deg en hel vegg (riktig U-verdi+riktig styrke+riktig fuktsikkerhet+riktig overflatemateriale+riktig plass for installasjoner etc etc) men å sette sammen all denne kunnskapen fra respektive kurs og optimalisere hele bygninger minnes jeg som Master-nivå. Hvis du vil starte med ytterveggers oppbygning innenfra og ut, pleier det å være byggfysikkbøker som er en god begynnelse.
Det du etterspør (Hvorfor utførelsen er på en bestemt måte) finnes til en viss del i disse bøkene som var kurslitteratur på kursene jeg har gått: "Praktisk husbyggnadsteknik" K Sandin, "Praktisk byggnadsfysik" K Sandin, "tillämpad byggnadsfysik" B-Å Pettersson, "Byggnadsfysik - så fungerar hus" C-E Hagentoft, "Introduction to building physics" C-E Hagentoft.
Jeg søker jo jobb nå. Ikke praksis. Jeg skal jo kanskje allerede begynne å jobbe om 3 uker som konstruktør. Jeg tenkte om det fantes noen måte jeg kan utdanne meg selv på inntil da.S seniorkonsult skrev:Ja, nå ble det vanskelig. Å gå som praktikant på bygge gjør jo at man ser hvordan det bygges, men det finnes vel knapt noen på stedet som forklarer hvorfor. Det trengs altså en bok om "Hvordan bygger man et hus" komplettert med de fysiske egenskapene.
Praktisere hos arkitektkontor gir nok mer i begynnelsen.