Tidligere eiere har byttet til større vinduer, de er bredere enn hva originalvinduene var (som dessverre er kastet). Vet ikke nøyaktig hvordan de har gjort det, sitter byggeskum litt overalt så vanskelig å se. Vi hadde tenkt å bytte til originaldimensjonene, hvilket innebærer å minske bredden med ca 10cm.
Vi kommer til å sette inn 70 bjelker i hvert rom, og så kjøre ytterligere 70 utvendig for tilleggsisolasjonen som festes i de eksisterende bjelkene/modulene. Samtlige med cc 60 avstand. Ifølge en bygningsingeniør jeg har konsultert, skal det rekke for å bære opp det vi skal gjøre med taket: stående bjelker under hver takfot og forsterkning horisontalt øverst i modulene. Dette skal rekke for å ta lasten av taket fra panelet, så panelet ikke lenger er bærende.
Det høres ut som det kommer til å bli mye mer stabilt enn før.
Akkurat, 45x70.
Eksisterende vegg i dag er ca 45-50x90 stendere, noen av de tverrgående under vinduene er råtne, har kjøpt nye spesialsagede 90 stendere for å bytte dem ut.
Yttervegg i dag går i lodd med husgrunn, altså ingen overheng av fasaden.
Tanken var å sette 45x70 utenpå eksisterende vegg og dermed skape et overheng. Altså skru inn i eksisterende stendere utenfra gjennom den nye stenderen. De nye stenderne skulle da henge på siden, og ikke ha svill eller grunn direkte under seg.
Hva er dimensjonen på den stående panelen som man ser sitter på innsiden? Bærer den takstolenes underramme?
Hei!
Skulle "bare" bytte panel og tilleggsisolere litt "raskt". Visste at noen av stenderne var råtne og litt av isolasjonen muggen. Så venn]
Men du har vel minst tre st stendere som går rett ned til svillen? Hvorfor ikke bare putte inn 3 stående stendere over de, som støtter bjelkelagshodet? (etter at du har jekket opp det til riktig nivå såklart)
Eventuelt legge mellom en stender under bjelkelagshodet, hvis du er bekymret over skjøten.
Men du har vel minst tre stykker stendere som går rett ned til svillen? Hvorfor ikke bare sette inn 3 stående stendere over dem, som støtter remmen? (etter at du har jekket det opp til riktig nivå selvsagt) Eventuelt legge inn en stender under remmen hvis du er bekymret for skjøten.
[bilde]
Tingen er at det viste seg at det ikke er en rem, dvs det finnes ingen. Det var panelet som fungerte som rem. Men typ det du beskriver er det vi gjør.
Det handler vel mer om å få tak i "riktig" person og ikke hvilken utdanning man har. ALLE som vet hvordan dette er bygd opp kunne jo ha svart på spørsmålet. Når vet man at man har fått riktig svar? Innen bygg finnes det alltid 100 måter å løse det på.
Jeg er veldig teknisk av meg og forstår hvordan krefter og lignende påvirker hverandre. Jeg skjønner problemet som har oppstått.
Men jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne tenkt meg at panel som mest trolig må byttes ut av og til også er bærende for en takstol. Virker som en idiotisk måte å bygge på.
Men man lærer noe hele tiden.
Steg en nå burde være å sikre at det ikke synker framover.
Steg to burde være å løfte hammarbandene
Steg tre sikre for fremtiden slik at man kan komme til og bytte panel ved behov
TRJBerg skrev:
Hvor mange ringer en bygningsingeniør når de bytter ytterpanel?
Akkurat så! Det er jo naturligvis helt urimelig. En huseier i en uattraktiv del av landet hadde betalt bygningsingeniøren halve husets verdi for å kunne bytte panel.
Det er et modulhus fra 50-tallet.
Det eneste som er gjort på bildet er at panelet er fjernet, og de fiberplater/isolasjonsskiver som har sittet løst er fjernet (de fleste falt ut av seg selv).
Panelet har vært så dårlig at det kan smuldres med fingrene, og flere av fiberplatene er råtne og mugne, og har ikke engang hatt kontakt med reisverket lenger.
Tanken var bare å bytte panelet og sette på 70 plugger med mer isolasjon bak, samt bytte de eksisterende plugger som er råtne.
Men jeg antar fra innlegget ditt at det er en dårlig idé og at det nye panelet bør plasseres slik som det gamle satt?
Og at samtlige fiberplater, også de som lå løst, bør plasseres tilbake?
Jeg har et Hulfredshus bygget 1969 det er bygget med bærende 60 cm modul-plater
Modulplatene er bærende ca. 10-12 cm tykke. Ytterst er det noe som ligner tretex ca. 15 mm, så fiber/presset treflis, og så en fiberskive/treflisskive. Veldig spesiell konstruksjon. Jeg åpnet opp ytterveggen for å sette inn en dør, ifølge Hulfredshus originaltegninger som jeg har skal man da sette inn en stålbjelke.
De bærende innerveggene er også litt spesielle, husker ikke navnet, men de er ca. 70-100 mm tykke og består av 12 mm sponplater-50 mm bølgepapp-12 mm sponplater. Bølgepappen går som strimler oppfra og ned med 50 mm bølgepapp og så 50 mm luft. Tanken er at elektriske ledninger som kommer ovenfra taket enkelt kan mates ned i veggen i de luftstrømmene som oppstår i veggen. Hadde jeg ikke hatt originaltegningene til huset ville jeg aldri kunne tro at dette er en bærende vegg (men man ser det på loftet hvordan takstolene er støttet på midten).
Det ser dessverre ut som om du har fjernet en bærende vegg.... sett umiddelbart opp støtter og kontakt en konstruktør.
Jeg er utdannet bygningsingeniør (og jobber som konstruktør). Men utdannelsen går ikke gjennom alle gamle byggemetoder (det finnes både bra og dårlige konstruksjoner som ikke lenger brukes), ikke alle nåværende heller selv om en del blir berørt. I jobben min som konstruktør har jeg heller ikke støtt på denne veggkonstruksjonen, rett og slett fordi vi ikke primært jobber med å bygge om gamle villaer men tegner konstruksjoner for nyproduksjon (hovedsakelig litt større bygg med et annet tankesett enn småhusfabrikkene).
Jeg kjente igjen denne konstruksjonen fordi jeg har nesten like bærende moduler som hjertevegg i huset vårt fra -62. Vi har dog plankevegg med utenpåliggende isolering og teglfasade som yttervegg.
Jeg hadde sannsynligvis heller ikke gjettet at noen ville få for seg å bygge med moduler som disse der panelet utgjør en del av den bærende stommen.
Kanskje at mine mer erfarne kollegaer eller en konstruktør/besiktningsmann/snekker med riktig mange år under beltet hadde forstått denne veggens konstruksjon på et tidligere stadium dog.
Jeg har et Hulfredshus bygget i 1969, det er bygget med bærende 60 cm modul-plater.
Modulplatene er bærende, ca. 10-12 cm tykke. Ytterst er det noe som ligner tretex, ca. 15 mm, deretter fiber/presset treflis, og så en fiberskive/treplankeskive. Veldig uvanlig konstruksjon. Jeg åpnet opp ytterveggen for å sette inn en dør, i henhold til Hulfredshus originaltegninger som jeg har, skal man da sette inn en ståldrager.
De bærende innerveggene er også litt spesielle, husker ikke navnet, men de er ca. 70-100 mm tykke og består av 12 mm sponplate–50 mm bølget papir–12 mm sponplate. Det bølgede papiret går som striper ovenfra og ned med 50 mm bølget papir og deretter 50 mm luft. Tanken er at elektriske ledninger som kommer ovenfra taket enkelt kan føres ned i veggen i lufstrimlene som oppstår i veggen. Hadde jeg ikke hatt originaltegningene på huset, ville jeg aldri kunne tro at dette er en bærende vegg (men man ser det på loftet hvordan takstolene er støttet på midten).
Det ser dessverre ut som om du har fjernet en bærende vegg... sett umiddelbart opp støtter og kontakt en konstruktør.
Akkurat som du sier, det synes ikke og man kan ikke anta ifølge gjeldende byggestandard. Det var en byggmester som foreslo at vi skulle slå ut den ene veggen (edit: innervegg altså, og akkurat som i ditt tilfelle supertynn og ser virkelig ikke bærende ut) for å få en større stue. Etter denne erfaringen kan jeg si at alle de tankene ble strøket med en gang. Her flyttes ingenting.
Men tiltaket er allerede gjort, som jeg har skrevet om noen ganger i tråden. Det har blitt opprettet en skikkelig rem og forsterkning nedover i konstruksjonen.
Bedre sent enn aldri! Joda, huset står fortsatt, har bare tatt tid å bearbeide traumet 😅
Slik ble det:
Vi presset opp en liggende 120 regel mot det som viste seg å ikke være et hammarband, og festet nedenfra.
Deretter målte vi avstanden fra underkant til veggmodulen på kantene der taket fortsatt var rett, og kappet til 120 reglar deretter. Disse 120 reglene slo vi inn fra siden ved hver gulvbjelke, som de også festet til. De havnet på den siden av bjelken de hadde mest støtte nedenfra i konstruksjonen. Vi gikk fra sidene inn mot midten, og taket hevet seg etter hvert. Så vi lyktes med å få det opp de ca 5 cm det hadde sunket.
Deretter forsterket vi veggmodulene med 70 reglar. Veggen er bygget med 90 reglar, men den bygningskonstruktøren vi snakket med, frarådet oss å slå inn reglar hele veien, da disse kan trykke på innsiden av veggen og forårsake problemer der. Derfor ble 70 reglar brukt for å ha en luftspalte innover i veggen. Vi satte inn reglarne med jevne mellomrom i modulene slik at ingenting skulle være mindre enn cc60.
Lengst ned ved syllen satte vi inn det vi kunne (ikke synlig på bildet), det er ca 3,5-4 cm dypt til første gulvbjelke så vi kløvde reglar til spesialmål.
Reglarne som var dårlige fikk sitte igjen, da innerpanelet (antageligvis også bærende) er festet i den. Vi skrapet bort det som hadde smuldret opp, og forsterket så godt vi kunne.
Deretter tok det en hel dag å stikke inn isolasjon overalt, alt er spesialmål.
Utenpå dette etterisolerte vi 70 som planlagt, noe som definitivt trengtes nå da det er veldig mange reglar i veggen.
Planen dette året var bare å gjøre denne veggen som var verst. Høyst uklart for øyeblikket hvordan vi skal gjøre med de andre veggene.
Bedre sent enn aldri! Joda, huset står fortsatt, tatt tid å bearbeide traumet bare 😅
Slik ble det:
Vi trykte opp en liggende 120 regel mot det som viste seg å ikke være et bjelkelag, og festet nedenfra.
Deretter målte vi avstanden fra underkant til veggmodulen på kantene der taket fortsatt var rett, og kuttet til 120 reglar deretter. Disse 120 reglene ble slått inn fra siden ved hver gulvbjelke, som de også ble festet i. De havnet på den siden av bjelken de hadde mest støtte nedenfra i konstruksjonen. Vi gikk fra sidene inn mot midten, og taket hevet seg etter hvert. Så vi klarte å få det opp de ca. 5 cm det hadde sunket.
Deretter forsterket vi veggmodulene med 70 reglar. Veggen er bygget med 90 reglar, men den bygningkonstruktøren vi snakket med, frarådet oss fra å slå inn regler hele veien, da disse kan presse på innsiden av veggen og forårsake problemer der. Derfor ble det brukt 70 reglar for å ha en luftspalte innover i veggen. Vi satte inn reglene med jevn avstand i modulene så ingenting skulle være mindre enn cc60.
[bilde]
[bilde]
Lenger ned ved svill satte vi inn det vi kunne (synes ikke på bildet), det er ca. 3,5-4 cm dypt til første gulvbjelke så vi kløvde reglar til spesialmål.
Reglene som var dårlige fikk sitte igjen, da innerpanelet (antakelig også bærende) er festet i den. Vi skrapte bort det som var blitt ødelagt, og forsterket så godt vi kunne.
[bilde]
Deretter tok det en hel dag å putte inn isolasjon overalt, alt er spesialmål.
Utenpå dette tilleggisolerte vi 70 som planlagt, noe som definitivt var nødvendig nå da det er veldig mye reglar i veggen.
Planen dette året var bare å gjøre denne veggen som var verst. Høyst uklart i øyeblikket hvordan vi skal gjøre med de andre veggene.
Høyest uklart for øyeblikket hvordan vi skal gjøre med de andre veggene.
Dere gjør vel likedan? Nå vet du jo hvordan man gjør det.
For øvrig kan jeg bare si: bra jobbet og verdifullt med tilbakemelding og bilder. Nå kan neste glade river av bærende panel se hvordan man skal gjøre det.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Tinker_cat skrev:
MultiMan skrev:
