Fresing av sponplater i bjelkelag?

[catherineb]

Må bare tilføye at vi har vannbåren gulvvarme som oppvarming i huset, så de slangene kommer vi ikke unna.

Takk Mikael, skal gjøre det.

 

[justusandersson]

Det går helt utmerket å bygge våtrom oppå glespanel. Min innvending mot glespanelen i deres tilfelle har utelukkende å gjøre med at den ikke bidrar til å styrke bjelkelaget. Hadde det vært tilstrekkelig sterkt fra starten av, hadde glespanelen fungert bra.

Det går fint å sette inn en radiator på badet, selv om resten av huset har gulvvarme.

 

[Bernieberg]

Gulvvarmen kan legges i sporad gulvsponplate og bygger da ikke noe ekstra (muligens et par tideler på grunn av fordelingsplater). Dette kan du flytsparkle direkte på. Typisk min. 15 mm sparkel ved gulvsluket om du har elektrisk varme og så er det fallet som avgjør hva det blir på tykkeste stedet. Og så omtrent 10 mm til for flislim og fliser. Tykkelsen på tetningssjikt av folietype overser jeg. Så overflatesjikt ca 22+15+10=47mm over bjelkelag ved sluket. En rimelig gjetning er at fallet gir 20 mm til ved terskelen, altså 67 mm over bjelkelag. I tilgrensende rom har du 28 mm (?) spredt panel og kanskje 14 mm parkett, altså 28+14=42 mm over bjelkelag. Da er det 25 mm høydeforskjell som man får løse med terskelen.

Fallet kan du regne nøyere på selv om du sjekker BKR:s bransjeregler.

Dette var en av mange løsninger for å gi et regneeksempel. Kanskje skal du ha 25 mm massive gulv utenfor badet, da begynner forskjellen å bli beskjeden.

 

[catherineb]

Det går alldeles utmerket å bygge våtrom oppå glespanel. Min innvending mot glespanelet i deres tilfelle har utelukkende å gjøre med at den ikke bidrar til å styrke bjelkelaget. Hadde det vært tilstrekkelig sterkt fra starten av, hadde glespanelet fungert bra.

Det går bra å sette inn en radiator på badet, selv om resten av huset har gulvvarme.

Hva pent.

 

[catherineb]

....

 

[catherineb]

Gulvvarmen kan legges i sporad gulvsponplate og bygger da ikke noe ekstra (muligens et par tideler på grunn av fordelingsplater). Dette kan du avrette direkte på. Typisk min. 15 mm avrettingsmasse ved gulvsluken hvis du har elektrisk varme, og så er det fallet som avgjør hva det blir på tykkeste stedet. Og så omtrent 10 mm til for flislim og klinker. Tykkelse på tettsjikt av folietype forsømmer jeg. Så overflatesjikt ca. 22+15+10=47mm over bjelkelaget ved sluken. En rimelig gjetning er at fallet gir 20 mm til ved terskelen, altså 67 mm over bjelkelaget. I tilstøtende rom har du 28 mm (?) spredtpanel og kanskje 14 mm parkett, altså 28+14=42 mm over bjelkelaget. Da er det 25 mm høydeforskjell som man må løse med terskelen.

Fallet kan du regne mer nøyaktig på selv hvis du sjekker BKR:s branschregler.

Dette var en av mange løsninger for å gi et regneeksempel. Kanskje skal du ha 25 mm massiv gulv utenfor badet, da begynner forskjellen å bli beskjeden.

Takk, bra regneeksempel! Tror gulvet som skal legges er 10 mm, så det blir jo perfekt!

 

[catherineb]

Det går alldeles utmerket å bygge våtrom på glespanel. Min innvending mot glespanelen i deres tilfelle har utelukkende å gjøre med at den ikke bidrar til å styrke bjelkelaget. Hadde det vært tilstrekkelig sterkt fra starten av, hadde glespanelen fungert bra.

Det går fint å sette inn en radiator på badet, selv om resten av huset har gulvvarme.

Hvordan skulle glesreglene ha kunnet styrke opp bjelkelaget? Hva er feil?

 

[Bernieberg]

....

Men 45x195 duger ikke med din spennvidde så det går ikke å bruke den løsningen i ditt tilfelle.

 

[justusandersson]

Glispanel kan aldri forsterke et bjelkelag. Den har feil retning. Bjelkelaget må være tilstrekkelig stivt i seg selv. Dette oppnås ved at gulvbjelkene har tilstrekkelige dimensjoner, ligger tilstrekkelig tett og ikke har for stor spennvidde.

 

[Bernieberg]

Hvordan skulle glesreglene ha kunnet styrke opp bjelkelaget? Hva er feil?

Det er ikke noe feil i hvordan glesen ligger, men i den konstruksjonen hjelper de ikke til å stive opp bjelkelaget.

 

[catherineb]

Men 45x195 duger inte med din spenningvidde så det går ikke å bruke den løsningen i ditt tilfelle.

Hvordan regner man på det da?

 

[Mikael_L]

....

Mmm, her finnes det litt tall på maks spennvidde på bjelkelaget, som belyser ditt problem.

Her er lenke til byggkeramikkhåndboken
https://www.bkr.se/fakta/byggkeramikhandboken/
Og BBV https://www.bkr.se/fakta/branschregler/
Men litt dårlig med hva for krav som stilles til bjelkelaget i bjelkenes lengderetning, så vidt jeg kunne se ved en rask sjekk. Jeg kanskje gikk glipp av det ...
Men ellers går de nok ut ifra at det skal være bygget i henhold til boverkets byggeregler eller noe sånt, tror jeg.

Men i dette skriftet fant jeg noen regler også, på side 7 i PDF'en (2 av 4 i rapporten i PDF).
https://www.sakervatten.se/download...lagets-uppbyggnad-i-vatrumskonstruktioner.pdf

 

[Bernieberg]

Hvordan regner man på det da?

Det står jo i tabellen du vedlagte at maks spenning med 45x195 C24 er 3,0 m og du har 3,9 m. 45x220 C24 tillater maks 3,4 m spenning. Og med en utbredt last øker nedbøyningen opphøyd til 4 med lengden så det er ikke "nesten ok".

 

[catherineb]

Har sjekket tegningen nå og spennvidden er 2,9 meter, og det er doble bjelker 45x220 under den større delen av baderomsflaten.

 

[catherineb]

Jeg kanskje tenker rart, men hva skjer med bjelkene ved en trappeoppgang?