Årsaken til at jeg foreslo høy E-modul for gulvspon i trykkpåkjennelse er at gulvspon er veldig stivt for å være sponplate. Sponplaten i seg selv er jo ikke homogen i tykkelsesretningen, noe som kompliserer problemet noe. Om jeg får spekulere litt (jeg har lang erfaring med materialutvikling innen komposittmaterialer), antar jeg at man bruker mineralske materialer for å øke stivheten hos gulvsponplater. Jeg baserer den tanken på at det ville vært en fungerende metode, og at man ofte ser tegn på mineralske materialer når man bearbeider materialet skjærende. Det vises gnister og man har ekstremt verktøyslitasje. I mikroskop ser slitasjen abrasiv ut. Den dominerende slitasjemekanismen ved skjærende bearbeiding av rent tre er ikke abrasjon, men høytemperaturkorrosjon (sic!)
 
  • Liker
Bernieberg
  • Laddar…
K
Jeg tittet i byggkonstruksjon, regel og formelsamling. Og tallene ser ut til å stemme.

Der lærte man noe nytt. :)
 
mattiasp mattiasp skrev:
golvspån er veldig stivt for å være sponplate
Interessante synspunkter! Jeg skal se om produsentene har mer informasjon.
 
Rundt 3 GPa E-modul er ganske typisk for sponplate til møbelstammer. Følelsen sier at gulvspon er stivere. Men sammenligner man gulvspon med "vanlig sponplate" så fikk jeg omtrent samme middeltetthet (med produktdata fra noen vanlige produkter i byggevarehandelen), ca 750 kg/m^3. E-modulen varierer ganske lineært med tettheten (i alle fall for møbelsponets ulike tetthetslag). Mineraliske fyllmaterialer kan komplisere den sammenligningen.
 
Jeg har googlet litt rundt blant forskjellige produsenter av gulvspånplater. De ser ut til å dele oppfatningen at tekniske data ikke er noe man trenger å tilby.
 
  • Liker
Mikael_L og 1 annen
  • Laddar…
K Kallebo skrev:
Okei. Da er det sikkert tanken at dere skal tynne ut resten av gulvet slik at alt kommer i samme nivå? Antagelig er gulvsponplatene der for å oppfylle kravene til stabilitet.

Det må vel uansett ha vært noen som har regnet på det hele. Bygde dere dessuten med en stor hustilvirker burde det vel være riktig til slutt...
Men jeg har tenkt at de har frest ned sponplater der badet skal være for at høydeforskjellen mellom badet og ikke badet ikke skal bli altfor høy. For om alt gulv er i samme høyde og man skal ned med gulvvarmeslange (vann) og gulvvarmeslange (elektrisk) avrettingsmasse og deretter fliser, så er gulvet i badet en god del høyere enn gulvet utenfor. Vet ikke hvor mye høyere man kan regne med at et badegulv blir ekstra?

Uansett så må vi 1. Løse høydeforskjellen i badet og 2. Løse høydeforskjellen mellom bad og ikke bad.

Den røde markeringen viser hvordan de har lagt den nedfreste sponplaten. Som det ses følger den ikke badet. Det er spredt bjelkelag overalt foruten innenfor den røde markeringen, og den ligger ca. 20 mm over sponplatene i høyde.

Plantegning av et hus med markert område for baderom. Røde linjer viser nedfriset sponplate som ikke helt følger baderommet, 17 kvm.
 
Men ja, Kallebo, det kan nok være sånn at det er så de har tenkt. Ettersom at tegningen der antyder en nivåøkning der badekaret er tegnet inn.
 
Verken nedfresningen av sponplaten eller å legge spredte paneler oppå resten av gulvbjelkene er OK med hensyn til bjelkelagets spennvidde. Et baderomsgulv trenger generelt sett ikke å være på høyere nivå enn øvrige gulv. Det avhenger litt av valget av tettesjikt og gulvmateriale. Et baderom som ikke ligger på inngangsplanet kan utstyres med terskler som i det minste delvis skjuler mindre nivåforskjeller.
 
J justusandersson skrev:
Verken nedfresningen av sponplaten eller å legge panel over resten av gulvbjelkene er OK med hensyn til bjelkelagets spennvidde. Et baderomsgulv trenger generelt sett ikke å havne på høyere nivå enn øvrige gulv. Det avhenger litt av valg av tettesjikt og gulvmateriale. Et baderom som ikke ligger på inngangsplanet kan forsynes med terskler som i det minste delvis skjuler mindre nivåforskjeller.
Jeg har stilt spørsmålet ang. konstruksjon til personene som har tegnet huset så får vi vel se hva som sies.

Men hvis vi da dropper aktuell nivåforskjell og later som alt hadde vært i samme høyde. Da skal det først ned plater og gulvvarmeslange, så en plate av noe slag, så skal det på elektrisk gulvvarme oppå det, så skal det på tettesjikt og deretter flytsparkel, deretter fliser. Hva kan jeg regne med at det blir for høyde på det opplegget?
 
Blir det ikke kake på kake med gulvvarmeslange og elektrisk gulvvarme? Tetningssjiktet blir bare noen mm. Avretningsmasse + fliser og lim kan bli opptil 35 mm avhengig av plassering av gulvbrønner og ønsket grad av fall. Velger du i stedet baderomsbelegg kan du spare betydelige mm, i tillegg til at løsningen blir mer holdbar.

Jeg ser frem til å få vite hvordan husets opphavspersoner har tenkt.
 
J justusandersson skrev:
Blir det ikke kake på kake med gulvvarmeslange og elektrisk gulvvarme? Tetningslaget blir bare noen mm. Avrettingsmasse + fliser og lim kan bli opp mot 35 mm avhengig av plassering av gulvsluk og ønsket grad av fall. Velger du i stedet våtromsbelegg kan du spare mange mm, i tillegg til at løsningen blir mer holdbar.

Jeg ser fram til å få vite hvordan husets opphavspersoner har tenkt.
Den vannbårne gulvvarmen er knapt i gang om sommeren, og da er det greit å kunne slå på den elektriske for å tørke opp dammer eller bare varme føttene mot det ellers kalde gulvet. Vi har det samme i inngangsplanet, og det er godt å kunne skru opp ordentlig på gulvvarmen også om sommeren.

Våtromsbelegg er forferdelig, og det skal mye til før jeg legger noe slikt her.

Det skal vel på noen plater av noe slag også for å oppfylle bransjeregler? Det burde vel bygge på ytterligere 20 mm. Og så ekstra for elektrisk gulvvarme. Da er vi oppe i kanskje 7 cm?
 
Det finnes våtromsmatter av ulik kvalitet. De er dessuten alltid varme. Jeg skal skåne deg for hva jeg, som nok tilhører en eldre generasjon, synes om dette fjollet med gulvvarme... Bransjeregler er bransjeregler og noe man ikke trenger å bry seg om. De er kommet til for at bransjen skal få selge mer fliser. Det som gjelder er reglene til Boverket. En forutsetning for at dette med gulvvarme i trebjelkelag skal bli rimelig, er at bjelkelaget er riktig dimensjonert fra starten. Da trenger ikke konstruksjonshøyden bli så stor. 7 cm tillegg på høyden er helt urimelig.
 
J justusandersson skrev:
Det finnes våtromsmatter av ulik kvalitet. De er dessuten alltid varme. Jeg skal spare deg for hva jeg, som nok tilhører en eldre generasjon, synes om dette tullet med gulvvarme... Bransjeregler er bransjeregler og ikke noe man trenger å bry seg om. De er til for at bransjen skal få selge mer fliser. Det som gjelder er Boverkets regler. En forutsetning for at dette med gulvvarme i trebjelkelag skal bli rimelig er at bjelkelaget er riktig dimensjonert fra starten. Da trenger ikke konstruksjonshøyden bli så stor. 7 cm tillegg på høyden er helt urimelig.
Kan man bygge våtrom oppå tynne lekter? Fikk som for meg at det var spon eller en annen plate som gjaldt.
 
Er denne fyren helt på bærtur som legger gulvvarme direkte i spredt bjelkelag på åpent bjelkelag?

 
Mikael_L
Byggkeramikrådet har en "regelbok", som du kan lese fra hjemmesiden.
Sjekk den, så trenger du ikke å sjekke hvordan hver eneste person i dette landet har gjort for å så lure på om de har gjort riktig.
Mye enklere.
 
  • Liker
catherineb
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.