Fresing av sponplater i bjelkelag?

[Bernieberg]

Har sjekket tegningen nå og Spennvidden er 2.9 meter, og det sitter doble bjelker 45x220 under den større delen av baderomsflaten.

Det endrer jo forutsetningene drastisk til det bedre. Mener du cc300 når du skriver doble bjelker?

 

[Bernieberg]

Jeg kanskje tenker rart, men hva skjer med bjelkene ved en trappeoppgang?

Du mener om en bjelke må kappes for å gi plass til trappehullet? Kan for eksempel løses med søyler som fører ned lasten eller en avveksling (altså at lasten flyttes til bjelkene ved siden av som da er tilpasset for å bære denne ekstra lasten).

 

[catherineb]

Det endrer jo forutsetningene drastisk til det bedre. Mener du cc300 når du skriver doble bjelker?

Nei, jeg mener 2 stk sammen og så har jeg for meg at det var 600 cc mellom hvert slikt par.

 

[catherineb]

Du mener om en bjelke trenger å kappes for å gi plass til trappehullet? Kan for eksempel løses med søyler som fører ned lasten eller en avveksling (altså at lasten flyttes til bjelkene ved siden av som da er tilpasset for å bære denne ekstra lasten).

I vårt tilfelle er det jo 3 bjelker som aldri når en bærende vegg. Hvordan funker det?

 

[Mikael_L]

Men om vi da ser bort fra aktuell nivåforskjell og later som at alt hadde vært på samme høyde. Da skal det først ned plater og gulvvarmeslange, så noen skiver av noe slag, så skal det på elektrisk drevet gulvvarme oppå det, så skal det på tetningssjikt og deretter flytsparkel, deretter klinker. Hva kan jeg regne med at det blir for høyde på den festen?

Først og fremst skal bjelkelaget være tilstrekkelig stabilt i bjelkenes lengderetning, mellom sine opplag (spennvidden). Og her blir man nødt til å velge tilstrekkelig høye bjelker til det holder.

Holder det med bare bjelkene kan man så legge spredt panel eller hva man vil, det spiller ingen rolle.

Men holder det ikke med bare bjelkene (på grunn av lang spennvidde i kombinasjon med høyden på bjelken) kan man limeskruve gulvsponplate på, noe som gir et ytterligere bidrag i styrke, da sponplaten bidrar med ytterligere høyde på hele bjelken.
Limar man ikke sponplaten blir det ingen slik forsterkningseffekt, samme om man setter spredt panel, da vinner man heller ingen ytterligere styrke.

Og her begynner vi nå å nærme oss puddelens kjerne, da man nesten aldri bygger med større regler enn 220x45, så tar den mulige spennvidden slutt rundt 3 meters spennvidde, så blir det for gyngende.
Og de fleste hus er såpass brede at man må ta i bruk trikset å dessuten skruelime gulvsponet på reglene for at det skal bli tilstrekkelig sterkt uten å måtte sette flere bærende bjelker i taket på første etasje eller bærende vegger tettere på første etasje.

Men når først styrken er tilstrekkelig kan man da begynne å bygge opp gulvkonstruksjonen på bjelkelaget/gulvet.
Så da blir det gulvvarme som støpes inn i flytsparkel, med 12 mm flytsparkel over gulvvarmeslangen, deretter tetningssjikt, lim og fliser.
Og vil man vinne litt høyde så kjøper man sponplate med spor fresede for gulvvarmeslangen.
Da blir den laveste høyden (inntil gulvsluket) ca 20mm høyere enn gulvet var før man bygde opp overflatesjiktet. (og gulvene i tilstøtende rom har jo også ofte f.eks. laminatgulv, parkettgulv eller noe lignende og bygger også de 10-20 mm).
Så blir maks høyde avhengig av mye fall man har på gulvet og hvor stort badet er. Men det pleier kunne klare seg med ca 10mm til.
Så presser du konstruksjonen maksimalt med freste gulvsponplater så bør du klare deg med en 25-35 mm oppbygning i badet fra gulvsponsflaten.
Og tilstøtende rom vil også få en oppbygning på minst 10mm.

Dette løses med en baderomsterskel (som man eventuelt må stable opp noen mm) og så støper opp med flytsparkel mot innsiden av terskelen.

 

[Bernieberg]

Nei, jeg mener 2 stk sammen og så var det visst 600 cc mellom hvert slikt par.

Har sjekket tegningen nå og Spennvidden er 2,9 meter, og det er doble bjelker 45x220 under den større delen av baderomsoverflaten.

En nærmere vurdering av dette: Hvor fikk du 2,9 m fra? Har du noen tegning som viser bjelkelaget? Hvis du bare har målt lengden eller bredden på rommet i plantegningen, er det ikke nødvendigvis det samme som spennvidde, veggene kan stå midt på en regel.

 

[Bernieberg]

I vårt fall är det jo 3 bjelker som aldri når en bærende vegg. Hvordan funker det ?

Ja da er det tre bjelker som er avvekslet, hvilket stiller høye krav til de som må ta lasten. Eller så er en vegg bærende selv om du ikke tror det.

 

[catherineb]

En nærmere fundering rundt dette: hvor fikk du 2,9 m fra? Har du noen tegning som viser bjelkelaget? Hvis du bare har målt lengde eller bredde på rommet i plantegning er det ikke nødvendigvis det samme som spennvidden, veggene kan stå midt på en bjelke.

Jeg leste avstand utside yttervegg - bærende vegg = 2.9 m. Nei, jeg har ingen tegning som viser bjelkelaget.

 

[catherineb]

Ja da er det tre bjelker som er avlastet hvilket stiller høye krav til de som må ta lasten. Eller så er en eller annen vegg bærende selv om du ikke tror det.

Okei.

 

[Bernieberg]

Hvor leste du det da? Del så mye info du kan og vil så blir det enklere å gi gode råd.

 

[catherineb]

Hvor leste du det da? Del så mye info du kan og vil så blir det enklere å gi gode råd.

Jeg leste det i plantegningen.

 

[catherineb]

Innvendig mål mellom bærende vegg og yttervegg er 2680.

 

[catherineb]

Nå fant jeg noe.

 

[Mikael_L]

Har du en tegning av første etasje, med eventuell bjelker i taket tegnet inn?

Det er i første etasje at spennvidden fastsettes.

 

[catherineb]

Har du en tegning av første etasje, med eventuelle bjelker i taket tegnet inn?

Det er i første etasje at spennvidden fastsettes.

Skal sjekke. Jo, jeg forstår det, vi har som ingen vegger i øvre etasje ennå.

 

[catherineb]