Nå er vi i full flære med å få ferdig andre etasje og har kommet til badet... Vi engasjerte en entreprenør som gjorde underetasjen og forberedte andre etasje.
Nå til problemet: en del av baderomsgulvet har sponplater og resten har glissen bjelke. De ligger altså i forskjellige høyder. Antagelig syntes snekkeren det var vanskelig å lese plantegningen eller så var det bare ikke deres problem, hva vet jeg.
Nå må vi jo få gulvet i samme høyde. Hvis vi hever delen der det nå er sponplate slik at det kommer i nivå med den glisse bjelken, så vil det bli en stor høydeforskjell inn til badet etter gulvvarme, sparkel osv. Men vi ser jo at snekkerne har senket sponplatene ned i bjelkene, og nå tenkte vi at vi kan gjøre det samme der det ikke er spon nå.
Så mitt spørsmål: finnes det et magisk verktøy for å enkelt kunne frese et sponplates tykkelse ut av bjelkene? Hvis ikke, hvordan skal man kunne løse dette?
Min mann vil feste spiler i bjelkene og legge spon oppå dem, men da ser man jo bjelkene mellom sponplatene. Det kanskje ikke gjør noe? Jeg syntes at det føltes episk...
Hvilken spennvidde og dimensjon har dere på bjelkene. Det er en åpenbar risiko for at dere får et altfor svakt og ustabilt bjelkelag hvis dere reduserer høyden på bjelkene.
Å fjerne 20mm fra en 220x45 bjelkelagsbjelke er en betydelig svekkelse, dere mister typisk 20% av bæreevnen.
Hvilken spennvidde og dimensjon har dere på bjelkene. Det er en åpenbar risiko for at dere får altfor svaiende og gyngende bjelkelag hvis dere reduserer høyden på bjelkene.
Å fjerne 20mm fra en 220x45 bjelkelagsbjelke er en betydelig svekkelse, dere mister typ 20% av bæreevnen.
Snekkere har normalt ikke tilstrekkelig kunnskap i fasthetslære for å kunne gjøre den typen vurderinger. Nedfresingen er potensielt alvorlig. Hvor stor er den og hva er bjelkenes spennvidde (lengde mellom støttene)? Er sponplatene limt etter nedfresingen?
Betraktning: om sponplaten er skruelimt burde man flytte trykkspenningene til sponplaten, noe den klarer ganske bra. Dessuten forestiller jeg meg at sponplaten har høyere E-modul, hvilket i så fall gjør at sponplaten tar en stor del av lasten. Er det realistisk?
Snekkere har normalt sett ikke tilstrekkelig kunnskap i fasthetslære for å kunne gjøre den typen vurderinger. Nedfresningen er potensielt alvorlig. Hvor stor er den, og hva er bjelkenes spennvidde (lengde mellom støttene)? Er sponplatene limt etter nedfresningen?
Oj, det vet jeg ikke. Vi var jo ikke til stede da det ble bygget.
Jeg skal sjekke tegningene om det var tegnet slik eller om det er noe snekkerne har funnet på selv.
Men hvordan gjør man ellers når man bygger en overetasje for at det ikke skal bli altfor stor høydeforskjell mellom badet og resten av gulvet?
Fundering: om sponet er skruelimt burde man flytte trykkspenningene til sponplaten, hvilket den klarer rett bra. Dessuten forestiller jeg meg at sponet har høyere E-modul, hvilket i så fall gjør at sponet tar en stor del av lasten. Er det realistisk?
Nei mattiasp, sponplate har faktisk lavere E-modul. 1,8.2,0 GPa sammenlignet med 6,9-8,7 for kryssfiner og 7,0-13,0 for tre (langs fiberretningen). Jeg fant opplysningene på følgende adresse: http://wekla.com/wp/wp-content/uploads/2015/02/Referensvärden-150504.pdf
Jeg tror opplysningene er korrekte, i hvert fall er de riktige med hensyn til tre.
Hvis TS kan oppgi bjelkenes spennvidde kan vi kontrollere om det har forutsetninger for å fungere likevel. I så fall kan man legge en tynnere K-kryssfinerplate over alt sammen.
Jeg er for rookie til å være sikker på hva du mener med spännvid men hvis det er bredden på huset så er det 7,8 m. I midten på lengden (12 m) går en bærende metallbjelke.
Spennvidden er bjelkenes lengde mellom oppleggene. Oppleggene er vanligvis yttervegger og mellomvegger i etasjen under. Spennvidden er med sikkerhet ikke 7,8 meter, trolig omtrent halvparten. Hvis du har tilgang til en seksjonsplan, legg den ut. Den enkleste måten å frese ned en bjelke på er med en overfres. Men ikke gjør det før dere har kontrollert bjelkelagets bæreevne. Det kan være blant det mest korkede dere gjør. Skadene kan bli dyre å reparere.
Spennvidden er bjelkenes lengde mellom opplagene. Opplagene er vanligvis yttervegger og mellomvegger i etasjen under. Spennvidden er med sikkerhet ikke 7,8 meter, trolig omkring halvparten. Om du har tilgang til en seksjonsplan, så legg den ut. Den enkleste måten å frese ned en bjelke på er med en håndoverfres. Men ikke gjør det før dere har sjekket bjelkelagets bæreevne. Det kan være noe av det mest dumdristige dere gjør. Skadene kan bli dyre å reparere.
Ja husets yttermål er 7.8 m og metallbjelken går i midten, så spennvidden bør således være 3.9 m.
Forstår ikke helt hvorfor snekkerne har gjort en slik greie om det nå skulle være farlig, de reiser 5 slike hus hvert år..
Mikael_L skrev:
mattiasp skrev: