Jeg har gjort en rask kontrollregning og kommet frem til at for å få akseptable verdier på gulvets svikt, må gulvbjelkene være 220 mm høye og ha en skrulimmet sponplate oppå. En måte å løse dette på (forutsatt at den nedfreste sponplaten er limt og skrudd i bjelkene) er å lime og skru en plate av konstruksjonsfiner oppå sponplaten og de resterende gulvbjelkene. Helst 21 mm tykk, men i nødstilfelle kan dere gå ned til 15 mm. Finer er stivere enn sponplate og fordeler punktbelastninger bedre til omkringliggende bjelker. Løsningen kan kreve at dere monterer kortbjelker mellom bjelkene slik at alle skjøtene i platene kan skrus. Det kommer litt an på målene.
Men resten av overetasjen har ikke fastlimte sponplater, men spredt regelverk oppå bjelkene.. Kommer hele huset til å rase sammen når som helst? Det var jo bare et år siden huset og to like ble bygd her i bygda, og verken kommunen eller KA har sagt at det er noe feil.
Og om vi skal ha en kryssfiner på 21 mm oppå det nedfreste sponet så er vi jo oppe i nivå med spredt rammen så man kan jo like gjerne legge spredt ramme på det eksisterende sponet, men da gjenstår problemet at vi får en unødvendig stor høydeforskjell mellom våtrommet og utsiden...
Mine beregninger er basert på de opplysningene om spennvidde som du ga. Jeg har også tatt utgangspunkt i at det dreier seg om styrkeklasse C 24 på bjelkene. I dag anses gulvbjelkelag som består av 45x220 bjelker med skruvlimt sponplate å maksimalt klare en spennvidde på ca. 3,5 meter hvis man skal følge konstruksjonsreglene. For større spennvidder kreves limtrebjelker. Hva er den største høyden på gulvet dere kan akseptere?
Det er helt klart ikke bra å lettvint redusere høyden på bærende bjelker men visst er det nedbøyningen, altså et funksjonskrav, du sikter til i din beregning @justusandersson og ikke bruddgrensetilstand? Sånn at TS bekymring blir proporsjonal mot problemet.
Men resten av overetasjen har ikke fastlimte sponplater, men spredt regelverk oppå bjelkene.. Kommer hele huset til å rase sammen når som helst?
Nei, det er ingen risiko for at det raser. Det er god margin på bæreevne for en ganske god last uten at brudd oppstår. Dere kan sikkert rulle inn et flygel uten det minste problem i den retningen.
Problemet dere får har med nedbøyning og svikt. Det vil si, gulvet vil bøye ned og helle merkbart nærmest veggene. Og svikt vil dere merke ved at ikke konstant last, for eksempel når man går over gulvet, medfører at det gynger litt.
Selv har jeg noe underdimensjonert bjelkelag i boden (var klar over dette allerede da jeg bygde, men tok den risikoen) og det merkes ved at når man går i rommet klirrer to glass som står veldig nær hverandre på bordet, altså vibrasjoner og gynger i bjelkelaget blir såpass stort at det merkes som ubehagelige effekter.
Men raser gjør verken deres bjelkelag eller mitt i boden, for marginen til brudd er som sagt fortsatt veldig stor.
Selvfølgelig er det funksjonskravene jeg snakker om. Ingen risiko for lovbrudd finnes. TS kan sove rolig. Men jeg synes samtidig at man bør stille høye krav til nybygde hus, og blir lett fortvilet når jeg hører om snekkernes påfunn.
Jeg må skrive at det er veldig merkelig at de satt glispanel direkte på lektene på enkelte steder. Finnes det noen grunn til det? Ø
mattiasp skrev:
Fundering: om sponet er skrulimmet burde man flytte trykkspenningene til sponplaten, hvilket den klarer ganske bra. Dessuten forestiller jeg meg at sponet har høyere E-modul, hvilket i så fall gjør at sponet tar en stor del av lasten. Er det realistisk?
Jjustusandersson skrev:
Nei mattiasp, sponplate har faktisk lavere E-modul. 1,8-2,0 GPa sammenlignet med 6,9-8,7 for kryssfiner og 7,0-13,0 for tre (langs fiberretningen). Jeg fant opplysningene på følgende adresse:
[lenke]
Jeg tror opplysningene er korrekte, i hvert fall er de riktige når det gjelder tre.
Om TS kan opplyse om bjelkenes spennvidde kan vi kontrollere om det har forutsetninger for å fungere likevel. I så fall kan man legge en tynnere K-kryssfinerplate over alt.
Nå så du på E-modulen for strekkrefter, jeg ville også tro at E-modulen (trykk) for spon er høyere eller i det minste tilsvarende for tre. Kryssfiner som har fibre i begge retninger burde ha dårligere trykkegenskaper...
Og dessuten er deres uttak dårlig gjort. Ikke bare har de kuttet ut, men de har også saget nesten dobbelt så dypt, dette medfører nok at bortimot halvparten av regelens bøyningsmoment har gått tapt.
Eller noe sånt, justus. Du er jo utrolig mye mer haj på sånt her enn meg. Øker ikke bæreevnen opphøyd med tre av bjelkens høyde?
Jeg må skrive at det er veldig merkelig at de har satt glisepanel direkte på stenderne på enkelte steder. Finnes det noen grunn til det? Ö
Nå så du på E-modulen for strekkrefter, jeg skulle også tro at E-modulen (trykk) for spon er høyere eller i det minste tilsvarende for tre. Kryssfiner som har fibre i begge retninger burde ha dårligere trykkegenskaper...
Om du googler vannbåren gulvvarme + glesregel + åpent bjelkelag så kanskje det forklarer noe.
OK. Da er det jo sikkert tanken at dere skal tynne ut resten av gulvet slik at alt kommer på samme nivå? Antagelig er gulvsponplatene der for å oppfylle kravene til stabilitet.
Det må vel ha vært noen som har regnet på det hele. Bygde dere dessuten med en stor hustilvirker burde det vel være riktig til slutt...
Og dessuten er deres utdragning dårlig gjort.
Ikke bare har de jackat ur, men de har også saget nesten dobbelt så dypt, dette fører antagelig til at bortimot halvparten av regelens bøyningsmoment har gått tapt.
Eller noe sånt va, justus. Du er jo skikkelig mye mer haj på sånt her enn meg. Visst øker bæreevnen opphøyd med tre av bjelkens høyde?
Det er riktig. Hvis man med bæreevne mener stivhet, dvs motstand mot nedbøyning. Påkjenningen endres derimot kvadratisk med høyden, men i disse sammenhenger pleier det som sagt å være nedbøyningen som er problemet.
Jeg synes imidlertid at det ser mer ut som de har gjort en kraftig blyantstrek enn at de virkelig har saget 2 cm for dypt. Skvatt også først når jeg så bildet.
De eneste opplysninger jeg finner om trykkfasthet hos sponplate vs plywood og tre er i min gamle Bygg bind II fra 60-tallet. Der er trykkfastheten hos "tresponplater" angitt til 145 kg/cm2. Tilsvarende for furuplywood er 275 kg/cm2 og for tre (furu parallelt fiberretningen) 470 kg/cm2. Elastisitetsmodulen for sponplater er angitt til 0,35 kg/cm2 * 10^5 (tilsvarer 3,4 GPa), med noten "Verdiene gjelder fortrinnsvis ved flatbøyning".
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
mattiasp skrev:
Mikael_L skrev:
