Det føles som det er en hund begravet.Bob_the_builder skrev:Mulig, men bransjens konstruktører er i alle fall enige...
Med din resonnement så er konklusjonen at alt er fryd og gammen hvis bjelken kappes på midten, midt for støttepunktet. At det oppstår trykk/hevekrefter på forskjellige steder avhengig av om man har et støttepunkt på midten kan vi jo imidlertid være enige om.
En annen ting: Har noen noen synspunkter rundt det å ikke bruke K-tømmer i bjelkelag, men i stedet stole på nøye utvalgt tømmer (ingen store kvister) av normal kvalitet (hva den nå heter) ? Det dreier seg om spennvidder rundt 3,5-4meter.
Kommentar til innlegg ovenfor:
1.
Tre er et "skitmaterial" sett med konstruktørøyne fordi det har så dårlig skjærkapasitet.
Slik er det:
Ved en enfelts, fritt opplagt, bjelke går halve lasten (0,5ql) til venstre og andre halvparten til høyre.
Med en kontinuerlig bjelke, med to like lange felt, kan man si at de midtre støttene "suger" til seg litt av lasten, noe som har den gunstige effekten at bøyemoment og deformasjoner reduseres. Men siden den midterste støtten har sugd til seg 0,625ql av lasten, har skjærkraften økt ved den midtre støtten sammenlignet med enfeltsbjelken.
Konklusjonen blir at du kan ha lengre enfeltsbjelker fordi du utnytter materialet bedre med hensyn til skjæring, men du får et ustabilt gulv som sikkert oppleves som ubehagelig.
2.
Personlig ville jeg ikke være redd for virke som har lavere K-klass fordi det du da gjør er å gjøre om den okulære besiktningen som en stakkars fyr har sittet og gjort ved et løpende bånd på et sagbruk.
3.
Krysskolving vs kortlinger. Ved en anledning passerte jeg en fullskalatest som sørlige skogeierne betalte for i forkant av sine 5-etasjesbygg der de testet nettopp dette. Jobber ikke selv med tre, men klarer likevel å huske at resultatet fra både fullskalaforsøk og FE-analyser, noe overraskende, var at kortlinger gir bedre "ytelse".
/OK
1.
Tre er et "skitmaterial" sett med konstruktørøyne fordi det har så dårlig skjærkapasitet.
Slik er det:
Ved en enfelts, fritt opplagt, bjelke går halve lasten (0,5ql) til venstre og andre halvparten til høyre.
Med en kontinuerlig bjelke, med to like lange felt, kan man si at de midtre støttene "suger" til seg litt av lasten, noe som har den gunstige effekten at bøyemoment og deformasjoner reduseres. Men siden den midterste støtten har sugd til seg 0,625ql av lasten, har skjærkraften økt ved den midtre støtten sammenlignet med enfeltsbjelken.
Konklusjonen blir at du kan ha lengre enfeltsbjelker fordi du utnytter materialet bedre med hensyn til skjæring, men du får et ustabilt gulv som sikkert oppleves som ubehagelig.
2.
Personlig ville jeg ikke være redd for virke som har lavere K-klass fordi det du da gjør er å gjøre om den okulære besiktningen som en stakkars fyr har sittet og gjort ved et løpende bånd på et sagbruk.
3.
Krysskolving vs kortlinger. Ved en anledning passerte jeg en fullskalatest som sørlige skogeierne betalte for i forkant av sine 5-etasjesbygg der de testet nettopp dette. Jobber ikke selv med tre, men klarer likevel å huske at resultatet fra både fullskalaforsøk og FE-analyser, noe overraskende, var at kortlinger gir bedre "ytelse".
/OK
Nei, det høres ikke bra ut... Å ha to fritt opplagte bjelker med kortendene mot hverandre tror jeg ikke undergulvet ville tålt. Man ville nok sprukket sponplaten siden de vil kunne bevege seg uavhengig av hverandre.MathiasS skrev:
Ja, det høres heller ikke ut som en god idé. Greia er jo at det trevirket som klarer K24 også selges som K24 (om du ikke kjøper trevirke av noen bygdesag som ikke sorterer K-tre selv).
Sist jeg kjøpte en K-bjelke sprakk den, så stempelet er ingen garanti. Heldigvis sitter den ikke på noe kritisk sted. Jeg tror at man kan finne minst like godt trevirke til normalpris hvis man har tilstrekkelig erfaring, flaks og tålmodighet. Men det er jo det man betaler for når man kjøper klassifisert trevirke.
Kanskje, kanskje ikke. Men å få et forsikringsselskap til å erstatte skader som evt. er forårsaket av feilaktig materialvalg kan man nok fetglemme.
Jeg diskuterte dette med K-virke med "min" sag, Lissma Sag. Vi ble enige om at for de spennviddene vi snakket om (2-4 meter) så går det like bra å sortere ut virke fra den "vanlige" plankhaugen. Velg bort alt med sprekker og store kvister (=> noe som ligner K12).
Prisdifferansen mellom K-virke og normal kvalitetsklasse var rett under 15 SEK per meter, begge sortene fantes på hyllen.
Jeg vil legge utvalgt vanlig virke i bjelkelaget og komplettere med kortlinger.
Bob: Kjøper ditt resonnement om at undergulvet neppe liker delte bjelker. Men fra et styrkesynspunkt løser det problemene.....
Prisdifferansen mellom K-virke og normal kvalitetsklasse var rett under 15 SEK per meter, begge sortene fantes på hyllen.
Jeg vil legge utvalgt vanlig virke i bjelkelaget og komplettere med kortlinger.
Bob: Kjøper ditt resonnement om at undergulvet neppe liker delte bjelker. Men fra et styrkesynspunkt løser det problemene.....
Hei har et par spørsmål som gjelder omtrent det samme.
Jeg har gulvbjelker som er 190x70 cc60 og har litt svai i gulvet, det er omtrent 4,5 m bredt. Det finnes ingen kortlinger, men det sitter en tverrgående bjelke gjennom hele rommet som bare er festet i omtrent annenhver gulvbjelke med et lite vinkeljern, det er ingen bærende bjelke om jeg har forstått det riktig, men heller istedenfor kortlinger, den er jo 7 meter lang omtrent og skjøtet på midten. (Juksbygg?).. Nå lurer jeg, da jeg bare har ca 2 meters takhøyde -15 cm under bjelken, i kjelleren om jeg kan fjerne denne og i stedet sette kortlinger, eller er det rett og slett underdimensjonert så jeg må sette et par bærende stolper midt i rommet ???
Konklusjon, helst vil jeg ha bort denne tverrbjelken, som ikke ser ut til å fylle noen større funksjon, og gjerne litt mindre svai i gulvet, det er jo ikke veldig svaiende, men likevel..
Har noen sett en sånn konstruksjon før? Huset er bygget på slutten av 70-tallet, en og en halvetasje med kjeller.
Mvh
Asfaltoz
Jeg har gulvbjelker som er 190x70 cc60 og har litt svai i gulvet, det er omtrent 4,5 m bredt. Det finnes ingen kortlinger, men det sitter en tverrgående bjelke gjennom hele rommet som bare er festet i omtrent annenhver gulvbjelke med et lite vinkeljern, det er ingen bærende bjelke om jeg har forstått det riktig, men heller istedenfor kortlinger, den er jo 7 meter lang omtrent og skjøtet på midten. (Juksbygg?).. Nå lurer jeg, da jeg bare har ca 2 meters takhøyde -15 cm under bjelken, i kjelleren om jeg kan fjerne denne og i stedet sette kortlinger, eller er det rett og slett underdimensjonert så jeg må sette et par bærende stolper midt i rommet ???
Konklusjon, helst vil jeg ha bort denne tverrbjelken, som ikke ser ut til å fylle noen større funksjon, og gjerne litt mindre svai i gulvet, det er jo ikke veldig svaiende, men likevel..
Har noen sett en sånn konstruksjon før? Huset er bygget på slutten av 70-tallet, en og en halvetasje med kjeller.
Mvh
Asfaltoz
En variant er å spikre på en parallell planke på hver eksisterende bjelkelagsplanke, si en 45x195. Ta en jekk og overspenn den eksisterende bjelken noe oppover (ikke mye, noen mm) og spikre deretter. Sett også inn kortlingar. Da bør du øke stabiliteten betydelig uten å bygge nedover. Dette krever en del jobb, du må jo fjerne innertak, isolering osv., så det kanskje er overkurs.
Man kan også bruke en såkalt Kertobjelke i stedet for vanlig massivt K virke i eksempelet ovenfor, den gir enda bedre stabilitet, men er selvsagt dyrere.
En annen variant er å erstatte den tverrgående planken med en stålbjelke i H- eller I-profil, den kan antakelig gjøres noe slankere enn din eksisterende trebjelke. Det bygger nedover, men gir en nokså god forsterkning, selv om et spenn på 7 m er ganske mye. Det beste ville være å sette en stolpe et sted midt under denne bjelken, men det er jo ikke så morsomt.
Før du begynner med slike omfattende øvelser, ville jeg ta en diskusjon med en konstruktør, det kan jo være noen detaljer som må tas i betraktning som påvirker valget av løsning. Det kan bli vanskelige diskusjoner med forsikringsselskapet hvis noe går galt og du ikke har en ordentlig beregning/konstruksjonstegning å støtte deg på.
Man kan også bruke en såkalt Kertobjelke i stedet for vanlig massivt K virke i eksempelet ovenfor, den gir enda bedre stabilitet, men er selvsagt dyrere.
En annen variant er å erstatte den tverrgående planken med en stålbjelke i H- eller I-profil, den kan antakelig gjøres noe slankere enn din eksisterende trebjelke. Det bygger nedover, men gir en nokså god forsterkning, selv om et spenn på 7 m er ganske mye. Det beste ville være å sette en stolpe et sted midt under denne bjelken, men det er jo ikke så morsomt.
Før du begynner med slike omfattende øvelser, ville jeg ta en diskusjon med en konstruktør, det kan jo være noen detaljer som må tas i betraktning som påvirker valget av løsning. Det kan bli vanskelige diskusjoner med forsikringsselskapet hvis noe går galt og du ikke har en ordentlig beregning/konstruksjonstegning å støtte deg på.
Tråden er noe gammel, men fortsatt relevant for meg, så jeg håper at jeg kan få litt gode råd fortsatt.
Jeg bor i et hus med torpargrunn fra sent 1800-tall.
Begynte en større renovering i ~1/3 del av huset sommeren 2009.
Har hittil byttet ut gulvbjelkelag og vinduer i første etasje, hvorpå innertak inkl. mellomgulv nå skal sees før veggene får sitt.
Eksisterende mellomgulv av tømmer har dimensjonene ~200x170 med CC ~1100 og en spennvidde på 7m.
Det er en tofags konstruksjon, der skillevegg som bjelkelaget hviler mot er plassert ~2,40m fra ytterveggen.
Så vel første etasjes innertak samt overetasjes gulv, består av spuntet plank i varierende bredde ~22mm (trenger vel knapt nevne at det svaier i overetasjen?)
Tanken var også å heve takhøyden på begge plan for den renoverte delen (da jeg har full ståhøyde på loftet).
Jeg tenkte beholde eksisterende bjelkelag som blir synlig fra første etasje (viste seg dog å være skadet pga tidligere fuktskade).
Nytt innertak i første etasje (13x120 glatt panel) skulle festes mot stokkene fra oversiden.
For å bære gulvet på overetasjen og få lydisolering, var min tanke følgende:
I ytterveggene (langsgående) skulle regel av samme dimensjon som nytt bjelkelag forankres (med fransk treskrue alt. boltes gjennom stokkene i veggen), dette for å få en plan flate å koble nytt bjelkelag mot.
Nytt bjelkelag skulle deretter forankres i denne reglen med bjelkesko (anker-spiker alt. anker-skrue).
Hadde fra begynnelsen tenkt meg 45x170 med CC-600, men etter å ha fulgt tråden er jeg nå usikker på om noe annet enn 45x220 er å tenke på??
Det føles dog som en skikkelig, kanskje rent av unødvendig overdimensjonert forbedring mot eksisterende konstruksjon, eller?
Takknemlig for tips og råd angående dimensjonering og CC mål!
Jeg bor i et hus med torpargrunn fra sent 1800-tall.
Begynte en større renovering i ~1/3 del av huset sommeren 2009.
Har hittil byttet ut gulvbjelkelag og vinduer i første etasje, hvorpå innertak inkl. mellomgulv nå skal sees før veggene får sitt.
Eksisterende mellomgulv av tømmer har dimensjonene ~200x170 med CC ~1100 og en spennvidde på 7m.
Det er en tofags konstruksjon, der skillevegg som bjelkelaget hviler mot er plassert ~2,40m fra ytterveggen.
Så vel første etasjes innertak samt overetasjes gulv, består av spuntet plank i varierende bredde ~22mm (trenger vel knapt nevne at det svaier i overetasjen?)
Tanken var også å heve takhøyden på begge plan for den renoverte delen (da jeg har full ståhøyde på loftet).
Jeg tenkte beholde eksisterende bjelkelag som blir synlig fra første etasje (viste seg dog å være skadet pga tidligere fuktskade).
Nytt innertak i første etasje (13x120 glatt panel) skulle festes mot stokkene fra oversiden.
For å bære gulvet på overetasjen og få lydisolering, var min tanke følgende:
I ytterveggene (langsgående) skulle regel av samme dimensjon som nytt bjelkelag forankres (med fransk treskrue alt. boltes gjennom stokkene i veggen), dette for å få en plan flate å koble nytt bjelkelag mot.
Nytt bjelkelag skulle deretter forankres i denne reglen med bjelkesko (anker-spiker alt. anker-skrue).
Hadde fra begynnelsen tenkt meg 45x170 med CC-600, men etter å ha fulgt tråden er jeg nå usikker på om noe annet enn 45x220 er å tenke på??
Det føles dog som en skikkelig, kanskje rent av unødvendig overdimensjonert forbedring mot eksisterende konstruksjon, eller?
Takknemlig for tips og råd angående dimensjonering og CC mål!