D
Montano er svindyre….Ring rundt til de som handler med stål i din nærhet. Har du flaks så har noen akkurat din dimensjon. Da blir det billigere.
 
  • Liker
Huggedugge1
  • Laddar…
D
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Hvordan fester man dem i trykt 195*45?
Tenk på at du må ha doble 45x195 på hele lengden, dvs. drøyt 4 meter. Men sjekk svensk trä… Jeg vet ikke engang om doble skrusammenlimte 195 er tilstrekkelig.
 
Jeg kan ikke mye om dette, men jeg synes du skulle ha et hjul som sitter på gulvet i enden som fastner, og en planke som skinne under den bevegelige delen. Så hvorfor ikke ta en limtrebjelke med tilstrekkelige dimensjoner i den svake enden og bare la den gå mot trappen, ikke under, kan bli som en sittebenk når taket er stengt. Limtre er ganske billig og ikke så tungt. Selvbærende plåt går også, kan sikkert bestilles i full lengde, sjekk f.eks Borga plåt.
 
Bo arnold Bo arnold skrev:
Jeg kan ikke mye om dette men jeg synes at du skulle hatt et et hjul som sitter på gulvet i enden som setter seg fast og en planke som skinne under den bevegelige delen. Så hvorfor ikke ta en limtrebjelke med tilstrekkelige dimensjoner i den svake enden og bare la den gå mot trappen ikke under kan bli som en sittebenk når taket er stengt limtre er ganske billig og ikke så tungt. Selvbærende plater går også kan sikkert bestilles i full lengde sjekk f.eks Borga plåt.
Nei.. det merkes tydelig at du ikke kan så mye om dette (og at du ikke har lest tråden)
 
Hvorfor skulle ikke limtre funke
 
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Tusen takk for din utregning!!! Det høres bra ut! Kikket på VKR på Montano.se. De hadde ikke direkte den dimensjonen men hva jeg forstår så bør en 12m bjelke koste rundt 20ksek.

Så blir jeg usikker på hvor mange bjelker du mener jeg trenger? [bilde]
Vær så god! Gøy å få ta frem tabellene igjen :D

Ja, rundt 20 kkr ser det ut til å bli (den prisopplysningen jeg fant var 38,8 kr/kg + moms).

Jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor den beste avveiningen ligger når det gjelder antall bjelker, særlig etter at jeg "kom på" at den ene siden har støtte (som andre har påpekt).

I prinsippet klarer du spennvidden 8,4 m med en bjelke på den frittstående siden fordi den andre siden har støtte. MEN, da kan det bli litt vanskelig å klare den kortere spennvidden på 4,2 m med bare treplanker uten for mye nedbøyning. Det ville man måtte regne på. 4,2 m er ganske mye for 195 x 45. På midten må man regne sammen begge nedbøyningene. Noe du ser på nåværende konstruksjon.

I tillegg til å tenke litt mer på antallet bjelker, kan man eventuelt optimere valget av bjelketype. IPE-bjelke er lettere, men kanskje vanskeligere å forbøye (om man ønsker det). Rør virker jo @Violina syntes er enkle å forbøye. :D Litt mer tabellslagning og regning også her.

Skal se om jeg kan/våger komme med flere forslag.

Til slutt ville det være veldig fint om noen kunne sjekke mine beregninger!
 
Bo arnold Bo arnold skrev:
Hvorfor skulle ikke limtre funke
Fordi vi snakker om en spennvidde på OVER åtte meter

Og en makshøyde på rundt 200 mm

Derfor
 
Hvorfor kan man ikke gå opp i høyde det er jo bare å endre på trappen.bjelken trenger jo ikke gå under.
 
Nå har jeg spist opp :) Liker det dere har kommet frem til.

Jeg er enig med to lasttilfeller:
- Åpning av tak med kun egenvekt som last og krav på nedbøyning. Langsiden fri og støtte langs de andre tre sidene.
- Lukket tak. Støtte langs alle fire sider. Bør vel spesielt tåle en viss snølast i alle fall. Men mistenker at det ikke møbleres og brukes som dansegulv så alle komfortkrav rundt nedbøyning trenger kanskje ikke oppfylles.

Kanskje enklest å begynne med tverrbjelkene og se hva som trengs der. Bør vel være mulig å få til noe fornuftig med 4 m spennvidde synes jeg, men det trengs sikkert doble bjelker og kanskje tettere enn cc600. Får man til det fornuftig på tvers, kan man legge kruttet på bæringsstrukturen på langsiden. Det er som sagt bare den ene siden som må klare å henge fritt.
 
E Erik Lindroos skrev:
Vær så god! Gøy å få ta frem tabellene igjen :D

Ja, rundt 20 kkr ser det ut til å bli (den prisopplysningen jeg fant var 38,8 kr/kg + moms).

Jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor den beste avveiningen ligger når det gjelder antall bjelker, spesielt etter at jeg "kom på" at den ene siden har støtte (som andre har påpekt).

I prinsippet klarer du spennvidden 8,4 m med en bjelke på den fritt hengende siden siden den andre siden har støtte. MEN, da kan det bli litt vanskelig å klare den kortere spennvidden på 4,2 m med bare trelektere uten for mye nedbøy. Det skulle man trenge å kontrollregne. 4,2 m er ganske mye for 195 x 45. På midten må man regne sammen begge nedbøyingene. Som du ser på nåværende konstruksjon.

Foruten å tenke et kort øyeblikk til på antall bjelker kan man eventuelt optimalisere valget av bjelketype. IPE-bjelke er lettere, men kanskje vanskeligere å forberede (om man vil det). Rør virker jo @Violina syntes er enkle å forberede. :D Litt mer tabellsjekking og beregning også her.

Skal se om jeg kan/tørre komme med flere forslag.

Til slutt hadde det vært flott om noen sjekket mine beregninger!
Skulle kunne regne på det, men da min magefølelse helt fra starten sa at to rør 200x100x6,3 med litt forkrumming (for forhåpentligvis å gi nær 0 i resulterende nedbøy) var "passe", så føler jeg ikke at det er direkte nødvendig...

Her lar jeg min yrkeserfaring (og latskap) ta over.
 
Violina Violina skrev:
Jeg ville hullet dem og treverket og så dra skruer og mutter med skikkelig skive på den siden som er i treet
Kan du utdype hva du mener? Mener du en langsgående regel som skrues med gjennomgående skrue + mutter (gjennom hele røret)?

Angående det trykkimpregnerte treverket, hvis du tenker på korrosjon, så vet jeg ikke om rustbeskyttelsesfarger er følsomme for det. Galvaniserte plater skal ikke ha kontakt med trykkimpregnert treverk ifølge produsenten.
 
Violina Violina skrev:
Skulle kunne regne på det, men da min magefølelse allerede fra starten sa at to rør 200x100x6,3 med litt forkrumming (da for forhåpentligvis å gi nær 0 i resulterende nedbøyning) var "passe" så føler jeg ikke at det er direkte nødvendig..

Her lar jeg min yrkeserfaring (og latskap) ta over
Min eneste innvending er at midtrøret vil ta halve lasten og må dimensjoneres for det (det deler halve lasten med det ytterste røret og deler den andre halvdelen med det som har støtte). Den store fordelen er såklart å halvere spennet på 4,2 m til 2,4 m for trestokkene. Samt at det ytre røret kan være svakere (en fjerdedel av den utbredte lasten).
 
E Erik Lindroos skrev:
Nå får gjerne noen kontrollregne så ingen feil slipper gjennom. Jeg tar utgangspunkt i 1500 kg for nedbøyning maks 15 mm (og 5000 kg for å kontrollere bøyespenningen).

Minste treghetsmoment
I = (5*1500*9,81*8400^3)/(384*200000*15)=37854337,5 mm^4 ~= 3785 cm^4

Alternativ 1.
Et VKR-rør på hver side. 200x100x6,3 er akkurat i underkant med 2x1851=3702 cm^2. Derimot fungerer VKR 200x100x8 med litt margin, 2x2269=4538 cm^4 (gir nedbøyning på 12,5 mm). Maksimalt moment M for 2500 kg last per rør er Q*L/8=2500*9,81*8400/8=25751250 Nmm. Bøyningsmotstand W=227000 mm^3 gir maks bøyespenning på M/W~=113 N/mm^2. Det bør gi sikkerhetsfaktor 2+ mot strømningsgrensen. Rørene veier ca 320 kg stykke.

Alternativ 2.
Flere VKR 160x80x5. Fem stykker er akkurat i underkant, men seks rør fungerer. Nedbøyning 12,6 mm på 1500 kg totalvekt jevnt fordelt. Maks bøyespenning på 91 N/mm^2 for 5000 kg total last. Rørene veier ca 162 kg stykke (972 kg totalt)

I etterkant kan man se at egenvekten kanskje gjør det vanskelig å holde 1500 kg, i alle fall i alternativ 2. Jeg har bare regnet på langsgående rør.
Enig i beregningen.

Hvis vi regner med at bare en bærende linje trengs er målet altså treghetsmoment ca 2000 cm^4 om stål om 15 mm er en rimelig nedbøyning.
 
  • Liker
Erik Lindroos
  • Laddar…
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Hvordan fester man dem i trykkimpregnert 195*45?
Dette havnet visst i feil kommentar:

Angående det trykkimpregnerte virket, hvis du tenker på korrosjon, så vet jeg ikke om rustbeskyttelsesfarger er følsomme for kjemikaliene. Galvaniserte plater skal ikke ha kontakt med trykkimpregnert virke ifølge produsenten.
 
  • Liker
Huggedugge1
  • Laddar…
E Erik Lindroos skrev:
Min eneste innvending er at midtrøret vil ta halvparten av lasten og må dimensjoneres for det (det deler halvparten av lasten med det ytterste røret og deler den andre halvparten med det som har støtte). Den store fordelen er selvsagt å halvere spennet på 4,2 m til 2,4 m for trestokkene. Samt at det ytre røret kan være mindre (en fjerdedel av den utbredte lasten).
Ja, jeg forstår hvordan du mener, og det hadde det trengt å gjøre om ikke en langside hadde hatt støtte.

Nå får jo også midtrøret (via tverrbjelker) en del støtte fra den støttede langsiden også..
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.