Jeg ser for meg at en bæreline i denne stilen ville vært hyggelig (sett fra kortsiden). Foreløpig antar jeg at bjelkelaget i tverrgående retning kan løses med 170 mm bjelker og at man må akseptere at det ikke blir superstivt (var det 120 mm i eksisterende?)
Tenker meg at bjelken lages av rustfri stålplate, to strimler og en kantsveis på hver side. Stålbjelken blir ganske integrert i konstruksjonen og kun kantene blir synlige. Blir ganske hyggelig å montere også uten en masse innfestninger tre-metall.
Når det gjelder dimensjoner er målet treghetsmoment 1895 cm4 for 15 mm nedbøying i henhold til tidligere beregning. Hvis de to trebjelkene skjøtes fornuftig i lengderetningen, kan man tilgodeses dem i stivheten. Da reduseres kravet til stålbjelken til 1660 cm4 (regner da med 10 GPa E-modul på tre, antagelse). Bunnflensen kan man velge bredde på litt fritt, og så la 45 mm stikke ut under den ytre bjelken. Kan velges slik at det blir noen standard for flatjern, men si 120 mm. Da trenger platen å være 12 mm for å nå ønsket nedbøying. Har ikke regnet med bjelkens vekt i eksemplet, den er ca 250 kg, noe som øker nedbøyingen til 20 mm.
Synes det blir en ganske kraftig å holde på med, kanskje, men kanskje rimelig. Neste steg er om man overhøyer bjelken. Hvis man lar sveise den, skulle det ikke være så besværlig mer enn at man trenger å skjære ut bjelkelivet med litt sving og så spenne ned flensen når den sveises. Når det er så små nedbøyninger i forhold til spennvidden kan man regne på samme måte, selv om bjelken er overhøyet, det blir ingen ikke-lineære effekter å snakke om. Man må rett og slett subtrahere overhøyingen fra nedbøyingen man regner frem. Så hvis man overhøyer for eksempel 30 mm, blir tillatt nedbøying i beregningen 45 mm i stedet for 15 mm. I samme eksempel kan man da gå ned til en tredjedel i treghetsmoment. Det blir mindre materiale, men dyrere å produsere. Har selv ingen følelse for den balansen, det er vel et bedriftsøkonomisk spørsmål
Det var litt samlede tanker til idébålet i alle fall.
Jeg ser for meg at en bjelke i denne stilen ville være fin (sett fra kortsiden). Foreløpig antar jeg at bjelkelaget på tvers kan løses med 170 mm bjelker og at man må akseptere at det ikke blir superstivt (var det 120 mm i eksisterende?)
[bilde]
Jeg forestiller meg at bjelken er laget av rustfri stålplate, to remser og en kilsveis på hver side. Stålbjelken blir ganske integrert i konstruksjonen og kun kantene vil være synlige. Det blir også ganske greit å montere uten masse festemidler tre-metall.
Når det gjelder dimensjoner, er målet treghetsmoment 1895 cm4 for 15 mm nedbøyning ifølge tidligere beregning. Om de to trebjelkene skjøtes fornuftig på lengden kan man ta dem med i stivheten. Da reduseres kravet til stålbjelken til 1660 cm4 (regner da med 10 GPa E-modul på tre, antakelse). Bunnflensen kan man velge bredde på litt fritt og så lar man 45 mm stikke ut under den ytre bjelken. Kan velges slik at det blir noen standard for flatjern, men si 120 mm. Da må platen være 12 mm for å oppnå ønsket nedbøyning. Har ikke regnet med bjelkens vekt i eksempelet, den er ca 250 kg, hvilket øker nedbøyningen til 20 mm.
Synes det blir en vel stølete å holde på med kanskje, men kanskje er rimelig. Neste steg er om man forhøyer bjelken. Om man lar sveise den burde det ikke være så besværlig mer enn at man må skjære ut bjelkelivet med litt sving og så spenne ned flensen når den sveises. Når det er så små nedbøyninger i forhold til spennvidden kan man regne på samme måte selv om bjelken er forhøyet, det blir ingen ikkelinære effekter å snakke om. Man må simpelthen subtrahere forhøyelsen fra nedbøyningen man regner fram. Så forhøyer man eksempelvis 30 mm blir tillatt nedbøyning i beregningen 45 mm i stedet for 15 mm. I samme eksempel kan man da gå ned til en tredjedel i treghetsmoment. Det blir mindre materiale men dyrere å lage. Har selv ingen følelse for den balansen, det er vel et bedriftøkonomisk spørsmål
Det var litt samlet tanker til idépeisen i alle fall.
En rustfri "bjelke" av den typen med bare kilsveis på én side vil bli som en banan, og det i feil retning etter den er sveiset..
Så er jo spørsmålet om du ser for deg ferrittisk eller austenittisk rustfritt? E-modulen er nemlig ikke den samme for dem..
Å rette rustfritt er ikke det samme som med svartstål, så nei, ingen god idé..
Dessuten gjør lengdeutvidelseskoeffisienten i det rustfrie stålet at det må tas stor hensyn til valget av dimensjoner på delene som skal sveises sammen, samt sveiseretning..
Jeg vil si at kostnaden for denne løsningen kommer til å bli veldig dyr..
Jeg ville vurdert å angripe problemet fra en helt annen vinkel. At den svikter når den ruller ut er jo "egentlig" ikke et problem før den når den andre siden og slår i. Hvis man da skulle sette en liten "rampe" i form av en kile midt på, for eksempel med en serie kulelagerhjul og en liten "slitasjeflate" i form av stål eller plast med god slitestyrke, ville det løse problemet ved at beskyttelsen ble løftet opp når den nærmet seg sin endelige posisjon.
Ulempen vil være at du får en utstikkende del midt på kortsiden av taket.
Et alternativ ville være å ha en mekanisme i kanten for å løfte opp taket når det kommer. Si at du har et L-formet beslag der den nedre delen av L'en stikker inn under taket når de når frem. Når taket når frem slik at "kant møter kant", begynner L'en å rotere bakover, slik at den nedre delen av L'en løfter opp taket og er helt opp ned når taket er i riktig høyde for å rulle videre. Det enkleste burde være å ha to L'er som sitter rygg mot rygg (som en stiv Z eller et halvt hakekors) med en aksel i midten. Da kan du ha en motor eller lignende som roterer det en halv omgang i riktig tempo for å matche utrullingen.
Hvis man vil redusere risikoen for å bli sittende fast i det på andre tider, kan man enten ha et deksel over som felles bort eller la hele mekanismen skyves ut i forbindelse med at taket sendes ut.
En rustfri "bjelke" av den der typen med bare kilsveis på én side vil bli som en banan og det i feil retning etter at den er sveiset..
Så er det jo spørsmålet om du ser for deg ferritisk eller austenittisk rustfritt stål? E-modulen er nemlig ikke den samme for dem..
Å rette rustfritt stål er ikke det samme som med svartstål, så nei, ingen god idé..
Dessuten gjør lengdeutvidelseskoeffisienten i det rustfrie stålet at det må tas stor hensyn til valget av dimensjon på de delene som skal sveises sammen, samt sveisefølgen..
Jeg vil si at kostnaden for denne løsningen vil bli veldig dyr..
Jeg er ikke sveiser, så jeg har ikke kontroll på hvordan man lager en slik bjelke i detalj. Men jeg har vært med på utviklingen av mange sveisede rustfrie konstruksjoner, og denne utformingen ville ikke vært det minste merkelig i de sammenhengene, men det er i industrien, så kanskje annerledes enn hva en "bygdesmed" har mulighet til.
Austenittisk eller ferritisk spiller ingen rolle for stivhetsberegningen, forskjellen i E-modul er jo forsvinnende liten i forhold til nøyaktigheten vi har i våre estimater.
Man må ha samme eller lignende dimensjoner på liv og flens og sveise i flere pass vekselsvis på begge sider.
Sier ikke at det er kjempeenkelt, men ikke akkurat banebrytende med en T-profil av rustfritt.
Jeg ville overveie å angripe problemet fra en helt annen vinkel. At den svikter når den ruller ut er egentlig ikke et problem før den når andre siden og slår i. Om man da setter en liten "rampe" i form av en kile midt på, for eksempel med en serie kulelagrede hjul og en liten "slitasjeflate" i form av stål eller en plast med god slitestyrke, vil det løse problemet så beskyttelsen løftes opp når den nærmer seg sin endelige posisjon.
Ulempen blir at du får en utstikkende del midt på kortsiden av taket.
Et alternativ ville være å ha en mekanisme i kanten for å løfte opp taket når det kommer. Si at du har et L-formet beslag hvor den nedre delen av L'en stikker inn under taket når det når frem. I forbindelse med at taket når frem slik at "kant går mot kant" begynner L'en å rotere bakover, slik at underdelen av L'en løfter opp taket og er helt opp ned når taket er i riktig høyde for å rulle videre. Det enkleste ville være å ha to L som sitter rygg mot rygg (som en stiv Z eller et halvt hakekors) med en aksel i midten. Da kan du ha en motor eller lignende som roterer det en halv omgang i riktig takt for å matche utrullingen.
Vil man redusere risikoen for å sette seg fast i det ellers, kan man enten ha et deksel over som felles bort eller la hele mekanismen skyves ut i forbindelse med at taket sendes ut.
Det er gode ideer, og de har allerede blitt diskutert tidligere i tråden med en viss forbedring til å ha et nedfelt støttehjul i bassengkanten som midtdelen kan rulle opp på på slutten av bevegelsen. Men TS virker mest ivrig etter å få opp stivheten og slippe ekstra støtte.
Det er bra ideer og de har allerede blitt diskutert tidligere i tråden med en viss forfining til å ha et innfelt støtthjul i bassengkanten som midtdelen kan rulle opp på i slutten av bevegelsen. Men TS ser ut til å være mest ivrig på å øke stivheten og slippe ekstra støtte.
Jo, at TS har fokusert på en løsning er ganske tydelig, men jeg er også ganske skeptisk til støtthjulløsningen. (Har faktisk lest hele tråden. )
Jo, att TS har fokuserat sig på en lösning är rätt tydligt, men jag är också rätt skeptisk till stödhjulslösningen.
(Har faktiskt läst hela tråden. )
Det är nog bra att vara öppen för fler lösningar. Räknade dina förslag till specialstödskategorin och tänkte att du kanske missat att den varit uppe tidigare
Jo, at TS har fokusert seg på en løsning er ganske tydelig, men jeg er også ganske skeptisk til støttehjulsløsningen.
(Har faktisk lest hele tråden. )
problemet er jo som TS også har fremført at kortsiden svekker, altså den siden som har en spennvidde på drøyt 4 meter. På den strekningen har TS bare brukt en helgående 45x195.
problemet er jo som TS også har påpekt at kortsiden svikter, altså den siden som har en spenn på drøyt 4 meter. På den strekningen har TS bare brukt en helgående 45x195.
God morgen! Det er nok en misforståelse. Kortsidene svikter ikke. De har 3 hjul som holder dem oppe.
Det er midtbjelken og den åpne langsiden som svikter.
Det er gode ideer og de har allerede blitt drøftet tidligere i tråden med en viss forbedring til å ha et innebygd støttehjul i bassengkanten som midtdelen kan rulle opp på i slutten av bevegelsen. Men TS virker mest ivrig på å få opp stivheten og slippe ekstra støtte.
Et støttehjul som senkes ned i terassen går ikke. Det er et støpt basseng, hvilket ville innebære at jeg ville måtte gjøre inngrep i bassengveggen.
Det er bra idéer og de har allerede vært diskutert tidligere i tråden med viss forfining til å ha et innfelt støttehjul i bassengkanten som midtdelen kan rulle opp på i slutten av bevegelsen. Men TS virker mest ivrig på å få opp stivheten og slippe ekstra støtte.
Vi har selv vært inne på linjen med en ”ramp” men lagt ned den ideen. Dels av estetikk, men også fordi det løper barn og hunder rundt bassenget.
God morgen! Det er nok en misforståelse. Kortsidene synker ikke. De har 3 hjul som holder dem oppe.
Det er midtbjelken og den åpne langsiden som synker.
Jeg tror vi mener det samme. Et rektangel har to sider. Den ene siden kalles langside (i hvert fall hvis den andre siden kalles kortside) I ditt tilfelle er langsiden over 8 meter og kortsiden over 4 meter. Kortside synker (synes tydelig) unntatt helt ytterst der kortsiden er støttet av hjul.
Jeg tror vi mener det samme. Et rektangel har to sider. Den ene siden kalles langside (i alle fall om den andre siden kalles kortside) I ditt tilfelle er langsiden drøyt 8 meter og kortsiden drøyt 4 meter. Kortsiden svikter (syns tydelig) unntatt akkurat ytterst der kortsiden har støtte av hjul.
Du trenger å utbedre også kortsiden.
Nei, et rektangel har FIRE sider.
To kortsider og to langsider.
Kortsidene og en av langsidene svikter ikke, de har støtte under.
Den siste langsiden svikter fordi den har ingen støtte.
Violina skrev:
Dowser4711 skrev:
Huggedugge1 skrev: