Bæreevne aluminium L-bjelke

[Violina]

Om jeg leser aqvisdecks brosjyre rett så bruker de 160x61 mm aluminiumprofiler (står ikke hvilken sort) med en avstand på 450 mm. I ditt tilfelle ville det blitt ti eller elleve bjelker. Maks spennvidde uten ekstra forsterkningsbjelker er dog 6400 mm mellom hjulene, så du ville definitivt trenge ekstra forsterkningsbjelker. Dessverre finner jeg ingen opplysninger om deres ekstrabjelker mer enn et bilde. Så det går med aluminium, men det krever en hel del mer enn bare forsterkninger i kantene.

Deres grunnkonstruksjon veier 19 kg/m^2, som med terracebord blir ca 40 kg/m^2 (deres oppgivelse). I ditt tilfelle blir det cirka 1500 kg (8,4*4,2*40=1411,2). Omtrent hva din løsning veier også. De dimensjonerer for 100 kg snø per kvadratmeter, som med egenvekt i ditt tilfelle blir cirka 5 tonn (8,4+4,2*140=4939,2).

Ut fra disse tallene ville jeg dimensjonert nedbøyningen etter 1500 kg (gitt at ikke isolasjonen suger fukt og lager problemer) og dimensjonert styrken etter 5 tonn (unngå å kjøre taket med belastning).

Dessverre oppgir aqvisdeck ingen nedbøyning, men man kan ut fra deres avstand mellom underkant og hjulbane trekke slutningen at nedbøyningen er mindre enn 30 mm (dekket er 195 mm høyt, inkludert hjul men uten terracebord). Dekket skal aldri rulles med last.

Med disse utgangsverdiene kunne man regne på ulike løsninger, f.eks:
- To kraftige (overhøyde) stålbjelker
- Tre eller flere (kanskje overhøyde) bjelker (med tilstrekkelig mange kanskje aluminium, ellers stål)
- Selvbærende plate

Hva synes øvrige, er de verdiene jeg har stjålet fra aqvisdeck en rimelig utgangspunkt?

Ja, men man må nok likevel dimensjonere mot en høyere nedbøyning enn bare for den med 1500 kg, jeg tror nemlig at påvirkningen i midten av lokket ellers blir VELDIG stor når det er stengt og det er snø på..

Risikoen er jo at materialet eldes (iaf stål og andre metaller) hvilket litt enkelt også kan uttrykkes som at selv om du ikke når materialets strekkgrense så vil du, om det bare er bøyd lenge nok, få en permanent nedbøyning av materialet..

Når man f.eks. oppbevarer materiale i verkstedet er det viktig at det har støtte med X-antall meters avstand (avhengig av type profil) for ellers blir det "banan" av det..

 

[Huggedugge1]

Vi bor i Kungsbacka og veiene stenges hvis det kommer mer snø enn 5 cm på ett døgn….

 

[Violina]

Hva har det med konstruksjonen på et bassengdekke å gjøre???

 

[Huggedugge1]

Hva har det med konstruksjonen på et bassengdekk å gjøre???

Deler tidligere innlegg sitt inntrykk om at man kanskje ikke bør ta hensyn til snølast…

 

[Violina]

Du skal alltid regne med snølast, for kommer det snø blir den garantert liggende på ditt deck.

Et underdimensjonert deck er det siste du vil ha, eller?

For ellers kan du jo like gjerne beholde det du har..

 

[Huggedugge1]

Du skal alltid regne med snølast, for kommer det snø blir den garantert liggende på ditt deck.

Et underdimensjonert deck er det siste du vil ha, eller?

For ellers kan du jo like gjerne beholde det du har..

Hvorfor kommenterer du engang når du allerede har sagt at du ikke kan eller vil komme med forslag på materialer og dimensjoner? Trist…

 

[Erik Lindroos]

Nå kan gjerne noen kontrollregne så ingen feil slipper igjennom. Jeg går ut fra 1500 kg for nedbøying maks 15 mm (og 5000 kg for å kontrollere bøyspenningen).

Minste treghetsmoment
I = (5*1500*9,81*8400^3)/(384*200000*15)=37854337,5 mm^4 ~= 3785 cm^4

Alternativ 1.
Et VKR-rør på hver side. 200x100x6,3 er akkurat på grensen med 2x1851=3702 cm^2. Derimot fungerer VKR 200x100x8 med litt margin, 2x2269=4538 cm^4 (gir nedbøying på 12,5 mm). Maksimalt moment M for 2500 kg last per rør er Q*L/8=2500*9,81*8400/8=25751250 Nmm. Bøyemotstand W=227000 mm^3 gir maks bøyspenning på M/W~=113 N/mm^2. Det bør gi sikkerhetsfaktor 2+ mot flytegrensen. Rørene veier ca 320 kg hver.

Alternativ 2.
Flere VKR 160x80x5. Fem stykker er akkurat på grensen, men seks rør fungerer. Nedbøying 12,6 mm på 1500 kg totalvekt jevnt fordelt. Maks bøyspenning på 91 N/mm^2 for 5000 kg total last. Rørene veier ca 162 kg hver (972 kg totalt)

I ettertid kan man se at egenvekten kanskje gjør det vanskelig å holde 1500 kg, i hvert fall i alternativ 2. Jeg har bare regnet på langsgående rør.

 

[Derbyboy]

Alternativ 1 mener du da to stykker 200x100 VKR med en spennvidde på 840 cm på hver langside av bassenget. Imellom legges gulvbjelker med en spennvidde på litt over 4 meter.

 

[Erik Lindroos]

Alternativ 1 mener du da to stykker 200x100 VKR med en brennvidde på 840 cm på hver langside av bassenget. Mellom dem legges gulvregler med en spennvidde på litt over 4 meter.

Ja, så det stiller noen krav til tverrreglene. Det må man også regne på...

 

[Erik Lindroos]

Alternativ 1 mener du da to stykker 200x100 VKR med en spennvidde på 840 cm på hver langside av bassenget. I mellom legges gulvbjelker med en spennvidde på litt over 4 meter.

Man trenger jo ved nærmere ettertanke ikke så grovt på siden som alltid har støtte.

 

[Derbyboy]

Er VKR den typen av bjelke som er stivest?

Tenker nærmest på at en HEB kanskje er stivere….

 

[Violina]

Jeg hadde jo satt et rør lengst ut og et rør på midten og latt en langsiden ha støtte av kanten (som det er nå)

Så hvert rør trenger "bare" å holde 1/3 av dekket vekt..

Derfor min tynnere dimensjonering..

 

[Erik Lindroos]

Er VKR den type av bjelke som er stivest?

Tenker nærmest på at en HEB kanskje er stivere….

Ren "bøyestivhet per kilo" er vel IPE best på. Finnes flere alternativer. Om man nå "eniger" om hvilket treghetsmoment som trengs så er det jo enkelt å sjekke tabeller.

 

[Violina]

Er VKR den typen av bjelke som er stivest?

Tenker nesten på at en HEB kanskje er stivere….

Nesten dobbelt så tung er den også..

 

[Erik Lindroos]

Jeg hadde jo satt et rør lengst ut og et rør på midten og latt en langside ha støtte av kanten (som det er nå)

Så hvert rør trenger "bare" holde 1/3 av dekket vekt..

Derav min mindre dimensjonering..

Jeg innså det etter tidligere kommentar, så det er et viktig poeng.