Bæreevne aluminium L-bjelke

[Violina]

Du har rett,

Hvordan omtales overflaten mellom kortsidene?

Det er jo der det også svakker.

Langside

Edit: eller mener du hele dekket??

 

[Derbyboy]

Ja altså, begge spennene siger jo.

1 bærebjelke siger

14 stk (?) gulvbjelker siger

 

[Bernieberg]

Kan vi kalle det at taket bøyer ned både i lengderetning og i tverrretning?

 

[Derbyboy]

Høres bra ut.

skulle TS legge en bjelke i midten, altså dele spennet på drøye 4 meter til drøye 2 meter så ville han kunne gjenbruke en del av regelvirket.

 

[Huggedugge1]

Jeg tenker meg at en bærende bjelke i denne stilen ville være hyggelig (sett fra kortsiden). Inntil videre går jeg ut ifra at bjelkelaget i tverrretning kan løses med 170 mm bjelker og at man må akseptere at det ikke blir superstivt (var det 120 mm i eksisterende?)

[bilde]

Jeg ser for meg at bjelken lages av rustfri stålplate, to remser og en kilsveis på hver side. Stålbjelken blir ganske integrert i konstruksjonen og bare kantene blir synlige. Blir ganske hyggelig å montere også uten en masse innfestinger tre-metall.

Når det gjelder dimensjoner så er målet treghetsmoment 1895 cm4 for 15 mm nedbøyning ifølge tidligere beregning. Hvis de to trebjelkene skjøtes fornuftig på lengden kan man tilgoderegne seg dem i stivheten. Da reduseres kravet på stålbjelken til 1660 cm4 (regner da med 10 GPa E-modul på tre, antakelse). Bunnflensen kan man velge bredde på litt fritt og så la 45 mm stikke ut under den ytre bjelken. Kan velges så det blir en standard for platestål men si 120 mm. Da trenger platen være 12 mm for å oppnå ønsket nedbøyning. Har ikke regnet med bjelkens vekt i eksempelet, den er ca 250 kg hvilket øker nedbøyningen til 20 mm.

Synes det blir en vel solid å holde på med kanskje, men kanskje er rimelig. Neste steg er om man forhøyer bjelken. Hvis man lar sveise den burde det ikke være så besværlig mer enn at man trenger å skjære ut bjelkelivet med litt sving og så spenne ned flensen når den sveises. Når det er så små nedbøyninger i forhold til spennvidden kan man regne nøyaktig likt selv om bjelken er forhøyet, det blir ingen ikke-lineære effekter å snakke om. Man må rett og slett subtrahere forhøyingen fra nedbøyningen man regner ut. Så forhøyer man for eksempel 30 mm blir tillatt nedbøyning i beregningen 45 mm i stedet for 15 mm. I samme eksempel kan man da gå ned til en tredjedel i treghetsmoment. Det blir mindre materiale men dyrere å fremstille. Har selv ingen følelse for den balansen, det er vel en bedriftsøkonomisk spørsmål

Det var litt samlede tanker til idébålet i alle fall.

Jeg tror jeg forstår prinsipielt hva du mener. Å montere en opp-ned T-bjelke føles mulig, og eksisterende utseende ville beholdes. Å bytte ut eksisterende bjelker fra 120*45 til 170*45 er ingen problem.

Så blir jeg usikker på hva du mener med å skjære ut i bjelken og hvordan man skal løse innfestingen i kortsidene. Forstår jeg deg rett at bjelken skal spennes opp i midten med cirka 30 mm når den sveises?

Skal det være en lik bjelke i midten?

Rustfritt, kan man ikke male stålplaten med rustbeskyttelse?

 

[Huggedugge1]

Ja altså begge spennviddene svikter jo.

1 bærbjelke svikter

14 st (?) gulvbjelker svikter

Nei, Fremre og midterste bærbjelken svikter. Det er 13 doble bjelker hvorav en i full lengde som er nedsenket i bærbjelken og strammet.

 

[Huggedugge1]

Kan vi kalla det at taket bøyer ned både i lengderetningen og på tvers?

Ja, avhengig av bjelken i midten.

 

[Huggedugge1]

Nei, en rektangel har FIRE sider.

To kortsider og to langsider.

Kortsidene og en av langsidene svikter ikke, de har støtte under.
Den siste langsiden svikter for den har ingen støtte.

Det er riktig. Samt at bjelken i midten svikter.

 

[Huggedugge1]

Du har ikke vurdert et lamelltak?

Vurdert å fylle bassenget med betong…

 

[Derbyboy]

Kan tenke meg det...men du kjemper videre, det er...det sterkt eller dumt, jeg vet faen

 

[Huggedugge1]

Jeg tror vi mener det samme. Et rektangel har to sider. Den ene siden kalles langside (iallfall om den andre siden kalles kortside) I ditt tilfelle er langsiden litt over 8 meter og kortsiden litt over 4 meter. Kortsiden svikter (synes tydelig) unntatt helt ytterst der kortsiden har støtte av hjul.

Du trenger å gjøre om også kortsiden.

Kortsiden svikter ikke. Kan se ut som det da vi har prøvd å fikse med ulike høyder på hjulene.

 

[Huggedugge1]

En rustfri "balk" av den der typen med bare keilsveis på en side vil bli som en banan og det i feil retning etter den er sveiset..

Så er jo spørsmålet om du tenker deg ferritisk eller austenitisk rustfritt? E-modulen er nemlig ikke den samme for dem..

Rette rustfritt er ikke det samme som med svartstål, så nei, ingen god idé..

Dessuten gjør lengdeutvidelseskoeffisienten i det rustfrie stålet at det må tas stor hensyn til valg av dimensjonene på delene som skal sveises sammen, samt sveisefølgen..

Jeg vil si at kostnaden for denne løsningen vil bli veldig dyr..

Må man bruke rustfritt? Går det ikke an å rustbeskytte vanlig "svartstål"?

 

[Bernieberg]

Jeg tror jeg forstår prinsipielt hva du mener. Å montere en opp og ned T-bjelke føles mulig og det eksisterende utseendet beholdes. Å bytte ut eksisterende regler fra 120*45 til 170*45 er ingen problem.

Så blir jeg usikker på hva du mener med å skjære ut i bjelken og hvordan man skal løse innfestingen i kortsidene. Forstår jeg deg rett at bjelken skal spennes opp i midten med cirka 30 mm når den sveises?

Skal det være en lik bjelke i midten?

Rustfritt, kan man ikke male stålplaten med rustbeskyttelse?

Jeg ser for meg en løsning med den forsterkede bæringen på den ene siden og at du beholder bæringen på den andre langsiden som den er nå. Bare en bæring på hver langside og ingen i midten. I stedet skal alle reglene som løper på tvers være kontinuerlige mellom bæringene. Dimensjonen på dem virker med høyden i tankene å være passende for å sette til 170, men kan trenge å dobles eller settes tettere enn cc600 for å få ok nedbøyning i tverretningen.

Når jeg snakket om å skjære i bjelken mener jeg ved fremstilling om man velger en overhøyde bjelke. Da tenkte jeg at man skjærer ut livet (den stående delen av bjelken) så den får en halvmåneform ubelastet og deretter sveiser på flensen. Dette som et alternativ til å gå ut fra en rett ferdig bjelke som skal bøyes.

Ser ingen større problemer med innfestinger på kortsiden? Stålbjelken kan integreres ved at man lager hull i den og så skrur i den ene regelen, gjennom hullet i bjelken og inn i neste regel. Deretter fester man øvrig treverk i 170-regelen som ligger mot bjelken.

For nedbøyningens skyld spiller det ganske liten rolle om det er rustfritt eller vanlig stål, vanlig stål er til og med noe stivere men marginalt. Rustfritt foreslo jeg fordi alt ved et basseng pleier å være rustfritt, men det kanskje bli vel dyrt. Kan man beskytte vanlig stål mot korrosjon, så går det like bra og er kanskje en rimeligere vei fremover.

 

[Huggedugge1]

Jeg ville overveie å angripe problemet fra en helt annen vinkel.
At den svikter når den ruller ut er jo "egentlig" ikke noe problem før den når andre siden og slår i.
Hvis man da skulle sette en liten "rampe" i form av en kile i midten, for eksempel med en serie kulelagrede hjul og en liten "sliteflate" i form av stål eller en plast med god slitestyrke, så ville det jo løse at beskyttelsen ble løftet opp når den nærmet seg sin endelige posisjon.

Ulempen blir at du får en utstikkende del midt på kortsiden av taket.

Et alternativ ville være å ha en eller annen mekanisme i kanten for å løfte opp taket når det kommer.
Si at du har en L-formet plate der den nedre delen av L'en stikker inn under taket når det når frem. I forbindelse med at taket når frem slik at "kant møter kant" begynner L'en å rotere bakover, slik at underdelen av L'en løfter opp taket og er helt opp-ned når taket er i riktig høyde for å rulle videre. Det enkleste burde være å ha to L som sitter rygg mot rygg (som en stiv Z eller et halvt hakekors) med en aksel i midten. Da kan du ha en motor eller lignende som roterer det en halv omdreining i riktig takt for å matche utrullingen.

Hvis man vil redusere risikoen for å sette seg fast i det under andre tider kan man enten ha en beskyttelse over som felles bort eller la hele mekanismen skyves ut i forbindelse med at taket sendes ut.

Vanskelig med barn og hunder dessverre samt bassengveggen i betong. Derimot vurderte vi å sveise på skinner og slipe dem for å bygge en "bakketopp" som skulle løfte opp bassengkanten. Men tror ikke det fungerer.

 

[Derbyboy]

Ser inga større problemer med innfestinger på kortsiden? Stålbjelken kan integreres ved at man lager hull i den og så skrur i den ene lekten, gjennom hullet i bjelken og inn i neste lekt. Så fester man øvrig tre i 170-lekten som ligger mot bjelken.

2x170 på en spennvidde av drøyt 4 meter fungerer ikke. Kommer til å svaie.