38.397 lest ·
360 svar
38k lest
360 svar
Bæreevne aluminium L-bjelke
Jeg kan ikke mye om dette, men jeg synes du skulle ha et hjul som sitter på gulvet i enden som fastner, og en planke som skinne under den bevegelige delen. Så hvorfor ikke ta en limtrebjelke med tilstrekkelige dimensjoner i den svake enden og bare la den gå mot trappen, ikke under, kan bli som en sittebenk når taket er stengt. Limtre er ganske billig og ikke så tungt. Selvbærende plåt går også, kan sikkert bestilles i full lengde, sjekk f.eks Borga plåt.
Nei.. det merkes tydelig at du ikke kan så mye om dette (og at du ikke har lest tråden)Bo arnold skrev:
Jeg kan ikke mye om dette men jeg synes at du skulle hatt et et hjul som sitter på gulvet i enden som setter seg fast og en planke som skinne under den bevegelige delen. Så hvorfor ikke ta en limtrebjelke med tilstrekkelige dimensjoner i den svake enden og bare la den gå mot trappen ikke under kan bli som en sittebenk når taket er stengt limtre er ganske billig og ikke så tungt. Selvbærende plater går også kan sikkert bestilles i full lengde sjekk f.eks Borga plåt.
Vær så god! Gøy å få ta frem tabellene igjenHuggedugge1 skrev:
Ja, rundt 20 kkr ser det ut til å bli (den prisopplysningen jeg fant var 38,8 kr/kg + moms).
Jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor den beste avveiningen ligger når det gjelder antall bjelker, særlig etter at jeg "kom på" at den ene siden har støtte (som andre har påpekt).
I prinsippet klarer du spennvidden 8,4 m med en bjelke på den frittstående siden fordi den andre siden har støtte. MEN, da kan det bli litt vanskelig å klare den kortere spennvidden på 4,2 m med bare treplanker uten for mye nedbøyning. Det ville man måtte regne på. 4,2 m er ganske mye for 195 x 45. På midten må man regne sammen begge nedbøyningene. Noe du ser på nåværende konstruksjon.
I tillegg til å tenke litt mer på antallet bjelker, kan man eventuelt optimere valget av bjelketype. IPE-bjelke er lettere, men kanskje vanskeligere å forbøye (om man ønsker det). Rør virker jo @Violina syntes er enkle å forbøye.
Skal se om jeg kan/våger komme med flere forslag.
Til slutt ville det være veldig fint om noen kunne sjekke mine beregninger!
Renovator
· Kalmar län
· 2 596 innlegg
Nå har jeg spist opp
Liker det dere har kommet frem til.
Jeg er enig med to lasttilfeller:
- Åpning av tak med kun egenvekt som last og krav på nedbøyning. Langsiden fri og støtte langs de andre tre sidene.
- Lukket tak. Støtte langs alle fire sider. Bør vel spesielt tåle en viss snølast i alle fall. Men mistenker at det ikke møbleres og brukes som dansegulv så alle komfortkrav rundt nedbøyning trenger kanskje ikke oppfylles.
Kanskje enklest å begynne med tverrbjelkene og se hva som trengs der. Bør vel være mulig å få til noe fornuftig med 4 m spennvidde synes jeg, men det trengs sikkert doble bjelker og kanskje tettere enn cc600. Får man til det fornuftig på tvers, kan man legge kruttet på bæringsstrukturen på langsiden. Det er som sagt bare den ene siden som må klare å henge fritt.
Jeg er enig med to lasttilfeller:
- Åpning av tak med kun egenvekt som last og krav på nedbøyning. Langsiden fri og støtte langs de andre tre sidene.
- Lukket tak. Støtte langs alle fire sider. Bør vel spesielt tåle en viss snølast i alle fall. Men mistenker at det ikke møbleres og brukes som dansegulv så alle komfortkrav rundt nedbøyning trenger kanskje ikke oppfylles.
Kanskje enklest å begynne med tverrbjelkene og se hva som trengs der. Bør vel være mulig å få til noe fornuftig med 4 m spennvidde synes jeg, men det trengs sikkert doble bjelker og kanskje tettere enn cc600. Får man til det fornuftig på tvers, kan man legge kruttet på bæringsstrukturen på langsiden. Det er som sagt bare den ene siden som må klare å henge fritt.
Skulle kunne regne på det, men da min magefølelse helt fra starten sa at to rør 200x100x6,3 med litt forkrumming (for forhåpentligvis å gi nær 0 i resulterende nedbøy) var "passe", så føler jeg ikke at det er direkte nødvendig...E Erik Lindroos skrev:Vær så god! Gøy å få ta frem tabellene igjen
Ja, rundt 20 kkr ser det ut til å bli (den prisopplysningen jeg fant var 38,8 kr/kg + moms).
Jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor den beste avveiningen ligger når det gjelder antall bjelker, spesielt etter at jeg "kom på" at den ene siden har støtte (som andre har påpekt).
I prinsippet klarer du spennvidden 8,4 m med en bjelke på den fritt hengende siden siden den andre siden har støtte. MEN, da kan det bli litt vanskelig å klare den kortere spennvidden på 4,2 m med bare trelektere uten for mye nedbøy. Det skulle man trenge å kontrollregne. 4,2 m er ganske mye for 195 x 45. På midten må man regne sammen begge nedbøyingene. Som du ser på nåværende konstruksjon.
Foruten å tenke et kort øyeblikk til på antall bjelker kan man eventuelt optimalisere valget av bjelketype. IPE-bjelke er lettere, men kanskje vanskeligere å forberede (om man vil det). Rør virker jo @Violina syntes er enkle å forberede.Litt mer tabellsjekking og beregning også her.
Skal se om jeg kan/tørre komme med flere forslag.
Til slutt hadde det vært flott om noen sjekket mine beregninger!
Her lar jeg min yrkeserfaring (og latskap) ta over.
Kan du utdype hva du mener? Mener du en langsgående regel som skrues med gjennomgående skrue + mutter (gjennom hele røret)?Violina skrev:
Angående det trykkimpregnerte treverket, hvis du tenker på korrosjon, så vet jeg ikke om rustbeskyttelsesfarger er følsomme for det. Galvaniserte plater skal ikke ha kontakt med trykkimpregnert treverk ifølge produsenten.
Min eneste innvending er at midtrøret vil ta halve lasten og må dimensjoneres for det (det deler halve lasten med det ytterste røret og deler den andre halvdelen med det som har støtte). Den store fordelen er såklart å halvere spennet på 4,2 m til 2,4 m for trestokkene. Samt at det ytre røret kan være svakere (en fjerdedel av den utbredte lasten).Violina skrev:
Renovator
· Kalmar län
· 2 596 innlegg
Enig i beregningen.E Erik Lindroos skrev:Nå får gjerne noen kontrollregne så ingen feil slipper gjennom. Jeg tar utgangspunkt i 1500 kg for nedbøyning maks 15 mm (og 5000 kg for å kontrollere bøyespenningen).
Minste treghetsmoment
I = (5*1500*9,81*8400^3)/(384*200000*15)=37854337,5 mm^4 ~= 3785 cm^4
Alternativ 1.
Et VKR-rør på hver side. 200x100x6,3 er akkurat i underkant med 2x1851=3702 cm^2. Derimot fungerer VKR 200x100x8 med litt margin, 2x2269=4538 cm^4 (gir nedbøyning på 12,5 mm). Maksimalt moment M for 2500 kg last per rør er Q*L/8=2500*9,81*8400/8=25751250 Nmm. Bøyningsmotstand W=227000 mm^3 gir maks bøyespenning på M/W~=113 N/mm^2. Det bør gi sikkerhetsfaktor 2+ mot strømningsgrensen. Rørene veier ca 320 kg stykke.
Alternativ 2.
Flere VKR 160x80x5. Fem stykker er akkurat i underkant, men seks rør fungerer. Nedbøyning 12,6 mm på 1500 kg totalvekt jevnt fordelt. Maks bøyespenning på 91 N/mm^2 for 5000 kg total last. Rørene veier ca 162 kg stykke (972 kg totalt)
I etterkant kan man se at egenvekten kanskje gjør det vanskelig å holde 1500 kg, i alle fall i alternativ 2. Jeg har bare regnet på langsgående rør.
Hvis vi regner med at bare en bærende linje trengs er målet altså treghetsmoment ca 2000 cm^4 om stål om 15 mm er en rimelig nedbøyning.
Dette havnet visst i feil kommentar:Huggedugge1 skrev:
Angående det trykkimpregnerte virket, hvis du tenker på korrosjon, så vet jeg ikke om rustbeskyttelsesfarger er følsomme for kjemikaliene. Galvaniserte plater skal ikke ha kontakt med trykkimpregnert virke ifølge produsenten.
Ja, jeg forstår hvordan du mener, og det hadde det trengt å gjøre om ikke en langside hadde hatt støtte.E Erik Lindroos skrev:Min eneste innvending er at midtrøret vil ta halvparten av lasten og må dimensjoneres for det (det deler halvparten av lasten med det ytterste røret og deler den andre halvparten med det som har støtte). Den store fordelen er selvsagt å halvere spennet på 4,2 m til 2,4 m for trestokkene. Samt at det ytre røret kan være mindre (en fjerdedel av den utbredte lasten).
Nå får jo også midtrøret (via tverrbjelker) en del støtte fra den støttede langsiden også..