4 meter bjelkelag mellom etasjene, kortling / kryssavstivning?

[justusandersson]

Norm er en retningslinje som kan underskrides. EKS-en er ekstremt dårlig og uselvstendig redigert. Problemet er ikke innholdet, men formen. Har man som jeg nesten 50 års erfaring med byggnormer, forstår man det. Forskjellen mellom en bjelke i ett fag og i to fag over støtte er at man i det sistnevnte tilfellet får en helt annen fordeling av de indre momentene som påvirker holdfasthet og nedbøyning. Balkskoene er ikke et primært problem. Jeg tror at et annet design av bæringen med bl.a. flere mindre limtrebjelker ville ha gitt et bedre resultat til i prinsippet samme kostnad. Vanlig konstruksjonsvirke er begrenset av at det ikke finnes i høyere høyder enn 220 mm.

 

[seniorkonsult]

justusandersson: Har samme erfaring og synes det samme, dvs annen konstruksjon burde ha vært vurdert.

 

[tobbew]

Jeg tror at en annen design av bæringen med bl.a. flere mindre limtrebjelker hadde gitt et bedre resultat til prinsipielt samme kostnad. Vanlig konstruksjonsvirke begrenses av at det ikke finnes i høyere høyder enn 220 mm.

Du tenker i stedet for en bjelke i midten og 4 meter lange lekter, så for eksempel tre bjelker med 2-meters-lekter, som eksempel?

Eller mener du at det skulle vært kryssende limtrebjelker i stedet for noen av lektene?

Hvis du mener første løsningen så hadde det dessverre aldri gått, siden det under er en dobbelgarasje og det går ikke an å ha bærende søyler midt i "kjørebanen" like godt som det ikke går an å ha en bærende bjelke over garasjeportåpningen.
Nå er det en bjelke i midten siden det akkurat mellom bilene gikk an å ha en søyle, der limtrebjelkene skjøtes etter 6 meter.

Hvis du mener den andre løsningen så har tanken aldri slått meg.

 

[justusandersson]

Den optimale løsningen krever jo litt regning. En variant er å ha limtre 42x225 c/c 600 i stedet for konstruksjonsvirke 45x220 c/c 300. En annen variant er å ha limtre med noe grovere dimensjon på større c/c og deretter konstruksjonsvirke c/c 600 vinkelrett mot disse. Man kan regne med at kostnaden for limtre respektive konstruksjonsvirke er proporsjonal mot det volum som medgår av hver type.
Et helt annet spørsmål: Trenger du ikke en større masse i huset for å kunne møte passivhuskravene? Det ville vært interessant å få en redegjørelse av hele prosjektet.

 

[Autodidak1]

Jeg synes ikke du trenger å tenke så mye mer på din løsning, cc 300 og kortlinger med skruvlimmad sponplate vil gi deg et stabilt og godt gulv. Det finnes alltid alternative løsninger på alle tekniske problemer hvorav mange er "riktige". Personlig pleier jeg å kjøre på 45x220 og kortlinger på spennvidde opp til 4,20 (med skruvlimmad sponplate). Gjør man det nøye er det ingen problem å oppfylle kravene på denne måten.

 

[tobbew]

Et helt annet spørsmål: Trenger du ikke en større masse i huset for å kunne oppfylle passivhus-kravene? Det hadde vært interessant å få en redegjørelse av hele prosjektet.

Jeg vet ikke om vi klarer kravene, men visse deler av huset burde i det minste bli ganske bra.

Masse i hvilken forstand da tenker du? Det er ganske mye masse i visse deler i det minste, tak og vegger. Det er jo dog ikke et steinhus, selv om det er ganske mye stein på nedre plan, garasje og kjeller og støpte plater.
Sjekk ut etthundratolvan på facebook så kan du se alle trinn i hele prosessen og omtrent all konstruksjon.

 

[claan719]

Visst gjør det forskjell!
I prinsippet kan man jo tenke seg at man legger bjelker i begge retninger!
nå stemmer ikke den prinsippen siden vi ikke får hele bjelker uten korte "kortlingar".
Legger ved en liten skisse som viser hvordan kreftene går om man "krysskolver".
Kreftene vil spre seg likt selv om man har hele stykker i stedet for diagonaler.
- Finessen med diagonalerne i stedet for kortlingar er trolig at en dyktig snekker kan forespanne disse. [bilde]