Svikt i et gulv er ikke gøy. Da jeg bygde bjelkelag sørget jeg for å overdimensjonere (sette cc30 med 195 bjelker i stedet for cc60 med 220), sette kortlingar og skruvlimmat dobbeltgips. Spennvidde 4 meter. En skikkelig overdimensjonering altså, men hvis jeg sammenligner med et betongbjelkelag er betongen mye mer stabil. Tregulvet svikter en del om man hopper ordentlig. Dog mye mindre enn mange andre trebjelkelag jeg har sett.
Hadde jeg gjort det om igjen hadde jeg vurdert å felle inn noen limtrebjelker blant bjelkene bare for å stive opp ytterligere.
Hadde dere kortlinger på cc 120 også på siden på 3 meter?
Har dere en oppfatning om hvor mye forskjell kortlingene gjør?
Ja, det er kortlinger på begge sider av bærende bjelke og de er på c/c1200 mm med en forskyvning mellom rommene på 600 mm
Det er ikke lett å svare på hvor stor forskjell det gjør annet enn at før det ble lagt kortlinger så føltes det litt ustabilt å gå på bjelkene. Ikke sånn at jeg trodde de skulle briste men det var vinglete og de svaiet når man gikk fram og tilbake over bjelkelaget. Etter at de ble satt på plass så var det mye mer stabilt å gå omkring.
Også forskjell i følelsen av å gå på utlagte OSB-plater på det nye gulvet før og etter kortlinger på plass.
tobbew skrev:
Jeg kommer nok til å teste med kortlinger, som du sier, mest for sinnsroens skyld.
Men det er et "vanlig" hus, men jeg er litt pirkete med knirk og andre bevegelser. Jeg vil gjøre mitt ytterste for å gjøre ting unødvendig solide. Jeg er sånn...
Men trolig vil jeg slurve med kortlingene og ta det materialet jeg har, så noen ganger blir det 220, men også 120 og litt andre dimensjoner. Alle gjør vel nytte, bare de sitter tight, tenker jeg. Eller så er jeg seriøs og kjøper noen gulvregler til dette formålet, men jeg har veldig mye småbiter av blandede dimensjoner av de større slagene.
Takk for input uansett, håper flere erfaringer triller inn i tråden!
Jeg er enig med Autodidak1 om å ikke ta for smale biter til kortlinger, da får du jo ikke den ønskede funksjonen. De bør være like høye (eller nesten iallfall) som bjelkene for å gi best resultat.
Hvis du virkelig ikke ønsker å kjøpe litt supplerende trelast når dine brede avkapp er slutt, så sett to smalere oppå hverandre i høyden. Mer jobb og mer skruer, men det er kanskje viktigere enn de hundrelappene det sparer?
For maksimal effekt skal kortlinger ikke være forskjøvet, men ligge i rette rader fordi en forskyvning av disse gir en "bøyning" av gulvbjelken når den punktbelastes. Hvor stor effekten blir i virkeligheten er kanskje en annen sak
For maksimal effekt skal kortlinger ikke være forskjøvet, men ligge i rette rader fordi en forskyvning av disse gir en "bøyning" av gulvbjelken når den punktbelastes. Hvor stor effekten blir i virkeligheten er kanskje en annen sak
Sant! Det var noe som "mine" arbeidere ikke var inneforstått med tydeligvis
Visst gjør det forskjell! I prinsippet kan man jo tenke seg at man legger bjelker i begge retningene! Nå stemmer ikke den prinsippen siden vi ikke får hele bjelker, men korte "kortlinger". Jeg legger ved en liten skisse som viser hvordan kreftene går om man "krysslegger". Kreftene vil spre seg likt selv om man har hele stykker i stedet for diagonaler. - Finessen med diagonalene i stedet for kortlinger er trolig at en dyktig snekker kan forspenne disse.
Kortlinger er til for samvirke OG for å hindre gulvbjelken i å vri seg ved nedbøyning. Jeg forskyver kortlingen 45 mm på annenhver slik at jeg kan skru den gjennom bjelken inn i kortlingen. Blir stivt og bra.
For øvrig på bildet ovenfor skal gulvsponplaten (sponten) monteres tvers over gulvbjelkene.
Den som har funnet på denne løsningen kan ikke være en ekte konstruktør. Regelene bør ligge som kontinuerlige bjelker oppå limtrebjelken som utgjør bærebjelke for å utnytte materialet optimalt. I denne situasjonen kan man ikke gjette, man må regne. Så kan man mene at 45x220 på cc 300 burde klare en normal utbredt last. Sponplate som undergulv er et ganske verdiløst materiale, i hvert fall fra et styrkesynspunkt. Konstruksjonsfiner er mye stivere. Kryssbolting og lignende er en nødløsning når det ikke er plass på høyden. Bør unngås her.
Den som funnet på denne løsningen kan ikke være noen ekte konstruktør. Regelverkene bør ligge som kontinuerlige bjelker oppå limtrebjelken som utgjør bærelinjen for å utnytte materialet optimalt. I dette tilfellet kan man ikke gjette, men man må regne. Deretter kan man synes at 45x220 på cc 300 burde klare en normal utbredt last. Sponplate som undergulv er et ganske verdiløst materiale, i det minste fra et styrkesynspunkt. Byggematerialefiner er mye stivere. Krysslekting og lignende er en nødløsning når det ikke finnes plass i høyden. Br bør unngås her.
Hei
Du har rett i at ingen ekte konstruktør har tegnet løsningen. Men det var ganske dramatiske begrensninger med tanke på høyder om man ikke ville bygge etasjen under midt i grunnvannet. Men det er en annen historie.
Så, med de rådende forholdene, har du noen konkret idé om hva som burde gjøres? Eller tenker du at tettheten på regelverkene burde være bra nok og at kortlingene ikke tilfører noe?
justus; Hvilken limtredrager? Illustrasjonene fra treforskningen er visst beregnet av konstruktør. Og, for normalt gulvbjelkelag med fri spennvidde brukes 45x220 øvrig trevirke for 3,6 m cc 60 cm, 3,9 m for T20 samt 4,2 m for T30. Dessuten anbefales 2 rader kortlinger. Kortlinger er ingen nødløsning men fordeler kreftene over bjelkelaget. Dersom gulvsponplate limes og skrus oppnås en god platevirkende konstruksjon. Alt iflg gamle Byggforskningen.
seniorkonsulent: Du har misforstått meg. Jeg uttalte meg om det bildet som tobbew publiserte først i denne tråden, ikke om Træforskningens bilde. Træforskningen har jeg stor tillit til fra langt tilbake. Jeg bruker ofte deres Träguide for overslagsberegninger. Jeg deler også din oppfatning om verdien av kortlinger generelt. I dette tilfellet trengs det imidlertid ingen kortlinger siden gulvbjelkene er fullt tilstrekkelige som de er. I Träguiden finnes ingen tabeller med c/c 300 mellom bjelkene, men man kan ekstrapolere de opplysningene som finnes for c/c 600 og se at den aktuelle konstruksjonen (45x220 c/c 300 4 m lange) fører til lavere dimensjonerende nedbøyende moment enn sammenlignbare 45x220 c/c 600 3,5 m. Dette forutsatt at man bruker trevirke med konstruksjonsklasse C24. Så gjelder det jo at bæringen av limtre er riktig dimensjonert.
Hva er dimensjonen på sponplatene, du nevnte at du skulle ha 2 lag? Med 22mm spon oppnår du ikke helt sviktkriteriene i henhold til normen. Skal du oppnå kravene med 22mm blir det en god del kortlinger å sette inn.
Hva er dimensjonen på sponplatene, du nevnte at du skulle ha 2 lag? Med 22mm spon oppnår du ikke helt sviktkriteriene i henhold til normen. Skal du oppnå kravene med 22mm blir det en god del kortbjelker som må settes inn.
Kan du forklare dette resonnementet litt mer?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
