Fra olje / elpanna til moderne vedfyr
Heisann alle:
etter en vinter med 20-30 minusgrader, i et nytt og iskaldt hus, bestemte vi oss for å bytte befintlig oljepanna ( med elpatron ) til vedpanna.
Huset er på om lag 216kvm boa, og er lokalisert i et ganske kaldt område. Vi har stooooor tomt, og god plass til å lagre ved. Vi har videre lavtemp vannbåren varme i huset, vi har tilgang til gratis ved, så det var vel egentlig aldri noe annet alternativ enn en real vedpanne.
Strømforbruket vårt har vært om lag 40 000kw/h, og med priser opp mot 1,7kr/kw/t på det dyreste, er besparelsepotensialet enormt.
Vi har MASSE spørsmål, som jeg trenger hjelp til. Heldigvis er det meste nå under kontoll, det gjenstår å kopple skiten
Viser litt bilder, som skal gi en pekepinn over arbeidet som er lagt ned:
Gamle oljetanker graves opp, kjørs til skroten:
Så var det å lage et vedlager på utsiden av fyrrommet. Vi gravde oss ned, støpte opp og hamret hull i kjellerveggen. Da fikk vi en åpning for å få den gamle støpejernspannen fra 1974 ut, og de nye tanker og den nye vedpannen inn. I tillegg blir vedhåndtering veldig enkel, vi kan bare tippe veden rett ned i hullet og hente den inn gjennom fyrromsveggen.
Vi visste ikke hva vi trengte av utstyr. Men etter å ha studert de forskjellige fabrikatene, satt vi igjen med 2 finalister, Calmarpannan V33, og Effecta Lamda 35.
Valget falt til slutt på Calmarpannan. En relativt enkel, robust konstruksjon, uten for mye elektronikk, ble utslagsgivende for oss. Effecta`ens 145l vedinnlegg var fristende, men den ble også 12-13000 kr dyrere.
Vi bestemte oss for 3x750l akkumulatorer. Det er plass til ytterligere akkumulator i tankrommet, om det viser seg være nødvendig. Tankene ville vi plassere i rommet ved siden av fyrrommet, ellers ville det bli ekstremt trangt. Vi kunne presset inn 3x500l i fyrrommet, men syns det ble litt for lite med 1500l akkumulatorvolum. I tillegg vil vel akkumulatorene miste noe varme, og da er det fordel å få denne spredd i flere rom i huset ( kjelleren ) Vi så dermed mulighet for å slå fluene flate i et smekk, både få spredt spillvarmen, og få godt med akkumulatorvolum.
Vi hadde griseflaks, og fant 3 brukte akkumulatortanker til salgs, som bare var brukt 3 sesonger. Alt av kraner, ventiler, en ny Danfosspump, isolasjon, 2 varmekolber, thermometer osv fulge med, og det til godt under halv nypris. Strømsnästankene er ikke perfekte, men de får duge. Pris ble utslagsgivende, og så får jeg leve med de svakheter de har ift andre og dyrere tanker.
Ved hjelp av grannens JohnDeere 6410 med stoooooor lasteapparat, ( BILDE ) ble tankene behørig senket ned i kulverten, og tatt inn på fyrromsgulvet. Ved å rasere dørkarmen mellom fyrrom og tankrom, fikk vi lirket akkumulatortankene på plass med sekketralle. Marginen var ca 1cm, heldigvis hadde jeg målt korrekt. Nå står tankene ferdig plassert, eneste skade er et smadret lysttoffrør, som ikke tålte 80kg tank kjørt rett på seg
Neste arbeidsmoment nå, er å hamre hull i betongveggen mellom fyrrom og tankrom. Der skal vi ha rørgatene. Muren er 47cm tykk, så dett er ikke noe man ordner med en hammer. Skikkelig verktøy må til.
Det sitter avstengningsventiler på hver tank, både på innløp og utløp. Jeg har også tenkt bruke unionkoblinger, slik at vi kan stenge en og en tank, ved behov for utskiftning eller service.
Jeg kommer til å mure opp en kant foran tankene, og monter en vannalarm. Dette behøver jeg dog ikke tenke på enda..
Fra fyrrommet blir det følgende rør til tankrommet:
Ladning 35mm
Retur laddning 35mm
Tilløp radiatorkrets 28mm
Retur radiatorkrets 28mm
Tappevatten tilløp 15mm
Tappevatten -varmt 15mm
Expensjon 28mm ?
Avtapning 15mm ?
Jeg antar at jeg legger disse langs gulvet. Det blir mest ryddig så.
retur laddning
retur radiatorkrets
expansjon
avtapning
Dette er hvor status står pr i dag. Det gjenstår mye arbeider, men jeg føler jeg har ca kontroll. Skal ta litt fler bilder ila kvelden om det fins interess.
etter en vinter med 20-30 minusgrader, i et nytt og iskaldt hus, bestemte vi oss for å bytte befintlig oljepanna ( med elpatron ) til vedpanna.
Huset er på om lag 216kvm boa, og er lokalisert i et ganske kaldt område. Vi har stooooor tomt, og god plass til å lagre ved. Vi har videre lavtemp vannbåren varme i huset, vi har tilgang til gratis ved, så det var vel egentlig aldri noe annet alternativ enn en real vedpanne.
Strømforbruket vårt har vært om lag 40 000kw/h, og med priser opp mot 1,7kr/kw/t på det dyreste, er besparelsepotensialet enormt.
Vi har MASSE spørsmål, som jeg trenger hjelp til. Heldigvis er det meste nå under kontoll, det gjenstår å kopple skiten
Viser litt bilder, som skal gi en pekepinn over arbeidet som er lagt ned:
Gamle oljetanker graves opp, kjørs til skroten:
Så var det å lage et vedlager på utsiden av fyrrommet. Vi gravde oss ned, støpte opp og hamret hull i kjellerveggen. Da fikk vi en åpning for å få den gamle støpejernspannen fra 1974 ut, og de nye tanker og den nye vedpannen inn. I tillegg blir vedhåndtering veldig enkel, vi kan bare tippe veden rett ned i hullet og hente den inn gjennom fyrromsveggen.
Vi visste ikke hva vi trengte av utstyr. Men etter å ha studert de forskjellige fabrikatene, satt vi igjen med 2 finalister, Calmarpannan V33, og Effecta Lamda 35.
Valget falt til slutt på Calmarpannan. En relativt enkel, robust konstruksjon, uten for mye elektronikk, ble utslagsgivende for oss. Effecta`ens 145l vedinnlegg var fristende, men den ble også 12-13000 kr dyrere.
Vi bestemte oss for 3x750l akkumulatorer. Det er plass til ytterligere akkumulator i tankrommet, om det viser seg være nødvendig. Tankene ville vi plassere i rommet ved siden av fyrrommet, ellers ville det bli ekstremt trangt. Vi kunne presset inn 3x500l i fyrrommet, men syns det ble litt for lite med 1500l akkumulatorvolum. I tillegg vil vel akkumulatorene miste noe varme, og da er det fordel å få denne spredd i flere rom i huset ( kjelleren ) Vi så dermed mulighet for å slå fluene flate i et smekk, både få spredt spillvarmen, og få godt med akkumulatorvolum.
Vi hadde griseflaks, og fant 3 brukte akkumulatortanker til salgs, som bare var brukt 3 sesonger. Alt av kraner, ventiler, en ny Danfosspump, isolasjon, 2 varmekolber, thermometer osv fulge med, og det til godt under halv nypris. Strømsnästankene er ikke perfekte, men de får duge. Pris ble utslagsgivende, og så får jeg leve med de svakheter de har ift andre og dyrere tanker.
Ved hjelp av grannens JohnDeere 6410 med stoooooor lasteapparat, ( BILDE ) ble tankene behørig senket ned i kulverten, og tatt inn på fyrromsgulvet. Ved å rasere dørkarmen mellom fyrrom og tankrom, fikk vi lirket akkumulatortankene på plass med sekketralle. Marginen var ca 1cm, heldigvis hadde jeg målt korrekt. Nå står tankene ferdig plassert, eneste skade er et smadret lysttoffrør, som ikke tålte 80kg tank kjørt rett på seg
Neste arbeidsmoment nå, er å hamre hull i betongveggen mellom fyrrom og tankrom. Der skal vi ha rørgatene. Muren er 47cm tykk, så dett er ikke noe man ordner med en hammer. Skikkelig verktøy må til.
Det sitter avstengningsventiler på hver tank, både på innløp og utløp. Jeg har også tenkt bruke unionkoblinger, slik at vi kan stenge en og en tank, ved behov for utskiftning eller service.
Jeg kommer til å mure opp en kant foran tankene, og monter en vannalarm. Dette behøver jeg dog ikke tenke på enda..
Fra fyrrommet blir det følgende rør til tankrommet:
Ladning 35mm
Retur laddning 35mm
Tilløp radiatorkrets 28mm
Retur radiatorkrets 28mm
Tappevatten tilløp 15mm
Tappevatten -varmt 15mm
Expensjon 28mm ?
Avtapning 15mm ?
Jeg antar at jeg legger disse langs gulvet. Det blir mest ryddig så.
retur laddning
retur radiatorkrets
expansjon
avtapning
Dette er hvor status står pr i dag. Det gjenstår mye arbeider, men jeg føler jeg har ca kontroll. Skal ta litt fler bilder ila kvelden om det fins interess.
Skal man hamre gammel betong, må skikkelig verktøy til:
Etter etpar timer, var hullet midt på veggen klart:
Betongen var full av diger granittstein, og allerhelvetes hard. Maskina var også tung som faen, så jeg sleit med den 1,6m over gulvet.
Ikke akkurat spart på kruttet:
Sett fra pannrum:
Tankene ferdig på plass:
Pannerommet:
Det blir kort avstand fra hullet i veggen ( vedlager ) og brennkammer. Håpet er å kunne slenge veden rett fra lageret og inn på hjulgående traller, som man trekker bort til pannan når man skal elda.
Etter etpar timer, var hullet midt på veggen klart:
Betongen var full av diger granittstein, og allerhelvetes hard. Maskina var også tung som faen, så jeg sleit med den 1,6m over gulvet.
Ikke akkurat spart på kruttet:
Sett fra pannrum:
Tankene ferdig på plass:
Pannerommet:
Det blir kort avstand fra hullet i veggen ( vedlager ) og brennkammer. Håpet er å kunne slenge veden rett fra lageret og inn på hjulgående traller, som man trekker bort til pannan når man skal elda.
Hur går det med pannbytet ?
anlegget tar sakte form:
En god venn hjalp meg få kjelen inn i kjelleren:
Og etter 2timer slit, sto den endelig på plassen sin:
En annen venn stillte nok en gang opp med sin JohnDeere, og så var den GAMLE kjelen på veg tilskrapet:
Så var det dags for lite rørmockeri:
En god venn hjalp meg få kjelen inn i kjelleren:
Og etter 2timer slit, sto den endelig på plassen sin:
En annen venn stillte nok en gang opp med sin JohnDeere, og så var den GAMLE kjelen på veg tilskrapet:
Så var det dags for lite rørmockeri:
Av bildene ser det ut for meg som om at laderøret skal gå inn i øvre sideinnløp på tankene. 42 mm rør?
MEN: Det ser ut til at laderøret fra kjelen og til tankene bøyer NEDOVER like før det når tankene? Hvordan skal du sikre deg at lufta ikke setter seg fast her? Har hatt samme løsning på mitt gamle anlegg. Der lå laderøret i taket, og der det bøyde nedover mot tankene, var det alltid luft som var umulig å bli varig kvitt (satt en avluftningsventil der, men lufta kom alltid tilbake). Automatavlufter på dette punktet?
På toppen av tankene derimot ville jeg bare hatt et rør som en luftfelle og en manuell avlufter, ingen spirovent eller lignende avansert løsning.
MEN: Det ser ut til at laderøret fra kjelen og til tankene bøyer NEDOVER like før det når tankene? Hvordan skal du sikre deg at lufta ikke setter seg fast her? Har hatt samme løsning på mitt gamle anlegg. Der lå laderøret i taket, og der det bøyde nedover mot tankene, var det alltid luft som var umulig å bli varig kvitt (satt en avluftningsventil der, men lufta kom alltid tilbake). Automatavlufter på dette punktet?
På toppen av tankene derimot ville jeg bare hatt et rør som en luftfelle og en manuell avlufter, ingen spirovent eller lignende avansert løsning.
Redigerat:
hm.
Tok mål av et annet anlegg jeg så på, eieren av dette hadde IKKE problemer med luft. Det vil jo stå bra med trykk her, jeg forstår ikke at det er mulig å få inn luft når anlegget er i drift ?
Anlegget er basert på 35mm lade og 28mm radiatrorrør...
Edit:
laget to alternative innkoblinger:
ett der laderøret kommer inn MIDT PÅ røret som fordeler til tankene:
Ett der laderøret kommer FRA UNDERSIDEN. Siste vil gi absolutt null sjanse for luft, da denne vil TVINGES inn i akkumulatortankene.
Bør jeg gå for denne ?
( litt ustabile rør, da de ikke er loddet enda... )
Tok mål av et annet anlegg jeg så på, eieren av dette hadde IKKE problemer med luft. Det vil jo stå bra med trykk her, jeg forstår ikke at det er mulig å få inn luft når anlegget er i drift ?
Anlegget er basert på 35mm lade og 28mm radiatrorrør...
Edit:
laget to alternative innkoblinger:
ett der laderøret kommer inn MIDT PÅ røret som fordeler til tankene:
Ett der laderøret kommer FRA UNDERSIDEN. Siste vil gi absolutt null sjanse for luft, da denne vil TVINGES inn i akkumulatortankene.
Bør jeg gå for denne ?
( litt ustabile rør, da de ikke er loddet enda... )
Redigerat:
Problemet med luft er at den har veldig vanskelig for å gå nedoverbakke. Altså er det veldig vanskelig å bli kvitt den dersom den blir fanget i en slik nedoverbøy. I tillegg kan det bli vanskeligere å få ladet tankene fulle (100 grader), kjelen vil koke tidligere enn dersom du har stigning fra kjelen til tankene. Et siste moment er at det er mer tvilsomt om selvsirkulasjonen vil fungere uten en slik jevn stigning mot tankene (altså at restvarmen fra en varm kjele vil gå inn i akkumulatortanken ettersom denne begynner å kjølne).
Jeg er langtfra noen ekspert, men har lest en del om det på dette forumet. En tråd hvor problemet i alle fall er diskutert, legg spesielt merke til inleggene skrevet av Matss:
http://www.byggahus.se/forum/biobransle/159286-effecta-lamda-vs-albin-panna.html
Edit: Er vel egentlig ikke så farlig hvilke alternativ, bare det er stigning hele vegen fra pannan til tankens innløp.
Jeg er langtfra noen ekspert, men har lest en del om det på dette forumet. En tråd hvor problemet i alle fall er diskutert, legg spesielt merke til inleggene skrevet av Matss:
http://www.byggahus.se/forum/biobransle/159286-effecta-lamda-vs-albin-panna.html
Edit: Er vel egentlig ikke så farlig hvilke alternativ, bare det er stigning hele vegen fra pannan til tankens innløp.
Redigerat:
jeg misforstår sikkert, men stigning fra kjele til tank er jo umulig unngå sålenge tanker og kjel er plassert i samme etasje ?
kommer til å snu røret slik at det blir montert med ladingen inn fra undersiden på samlestokken...
Edit: hvorfor lader man ikke mot tanktopp, er det pga luft deg også ?
kommer til å snu røret slik at det blir montert med ladingen inn fra undersiden på samlestokken...
Edit: hvorfor lader man ikke mot tanktopp, er det pga luft deg også ?
Redigerat:
Med stigning fra kjele til tanker mener jeg stigning fra utløpet på kjelen hvor varmtvannet går ut og til øverste innløp på tankene hvor varmtvannet går inn. Da går luft i kjele/ladekrets inn på tankene og kan luftes ut her uten at den setter seg fast et sted. Har selv gjort en ganske stor jobb for å få til dette på anlegget som jeg driver og monterer, se siste innlegg her:http://www.byggahus.se/forum/biobransle/182548-mitt-nye-fyringsanlegg-2.html
Hvilken "ende" kan luften samles i hos deg, mot tanker?
Jeg kommer til å sette på T-røret fra kjele til tank med kanskje 15-30 grader vinkling nedover da jeg bare har ca. 15 cm å gå på fra kjelens øvre utløp til tankens øvre sideinnløp, et strekk som blir ca. 4 meter
Grunnen til at man ikke lader i tanktopp er nettopp luftproblematikk.
Hvilken "ende" kan luften samles i hos deg, mot tanker?
Jeg kommer til å sette på T-røret fra kjele til tank med kanskje 15-30 grader vinkling nedover da jeg bare har ca. 15 cm å gå på fra kjelens øvre utløp til tankens øvre sideinnløp, et strekk som blir ca. 4 meter
Grunnen til at man ikke lader i tanktopp er nettopp luftproblematikk.
Redigerat:
Jeg har montert en enkel shuntventil fra ESSBE
Ventilen er av typen
Den vris 90 grader for å variere returvannet mot turvannet, og blander inn vann fra akkumulatortankene ved behov.
Jeg må ha en form for styring av denne.
Jeg ønsker romthermostat, samt evt. ute-kompensering.
Er det noen som vil våge seg gi råd, gjerne blandt DETTE utvalget ?
For DETTE er vel bare selve servomotoren, som trenger et styresignal for å funke ?
Ønsker ikke for dyrt shunt, men vil samtidig ha et jeg opplever som bra " nok "......
Tips, forslag eller råd ?
Ventilen er av typen
Den vris 90 grader for å variere returvannet mot turvannet, og blander inn vann fra akkumulatortankene ved behov.
Jeg må ha en form for styring av denne.
Jeg ønsker romthermostat, samt evt. ute-kompensering.
Er det noen som vil våge seg gi råd, gjerne blandt DETTE utvalget ?
For DETTE er vel bare selve servomotoren, som trenger et styresignal for å funke ?
Ønsker ikke for dyrt shunt, men vil samtidig ha et jeg opplever som bra " nok "......
Tips, forslag eller råd ?