Hva er problemet med enstegstettede fasader?

[stake]

Du sier at ingen kan gjøre det korrekt, og så at 50 % har fått problemer med metoden. Rimeligvis burde da 50 % ha et fungerende hus. Jeg er derimot verken matematiker eller bygningskyndig.

Så for å forsøke å diskutere litt topic så kan det jo være interessant hvilke problemer man kan vente seg om man har stamme i stein materiale. At tre blir dårlig om fukt stenges inn er jo selvfølgelig, men stein kanskje er bedre for metoden.

 

[KnockOnWood]

Du sier at ingen kan gjøre det korrekt, og deretter at 50% har fått problemer med metoden. Rimeligvis burde da 50% ha et fungerende hus. Jeg er derimot verken matematiker eller bygningsspesialist.

Så, for å prøve å diskutere litt om emnet, kan det jo være interessant hvilke problemer man kan forvente hvis man har stamme i steinmateriale. At tre blir dårlig hvis fukt stenges inne er jo selvsagt, men stein kan kanskje være bedre for metoden.

Fungerende enn så lenge kanskje du burde tilføye.

Man regner jo med litt lengre levetid for et hus enn ti år.
Hvor mange som har fått skader etter ytterligere ti år kan vi bare gjette.

 

[fn76]

Tallet 50% kommer fra en undersøkelse som en person gjorde i 2007. I Svedala, de som tapte i retten, hadde alle problemer. Metoden er så dumt konstruert at man ikke kan se om man har problemer i sitt hus. Man kan bore hull og stikke inn målere for å sjekke fuktighet, men ikke før man river fra hverandre fasaden ser man omfanget. Så det er umulig å si hvor mange som har problemer. Og hvor lang tid det tar før man får problemer. Kan et hus med denne fasaden klare seg uten problemer i 20 år? 50 år?

 

[stake]

Man kan såklart spekulere så mye man vil om hvor lenge de holder, det interesserer derimot ikke meg så mye og det er ikke det jeg har påpekt tidligere heller.

 

[PCLarsson]

Bytter du PÅ mot I holder jeg med...

I sentraleuropa (les tyskland, belgia, frankrike m m) bygger man mange hus med type lettbetongblokk/lekablokk og så cellplast PÅ dette. Fungerer helt utmerket...

 

[haavard]

Men pusser man på utsiden blir celleplasten I (altså mellom) steinmateriale. Og da er jeg med.

 

[lars_stefan_axelsson]

Du sier at ingen kan gjøre det korrekt, og så at 50% har fått problemer med metoden.

Nei, det gjør eller gjorde jeg ikke. Les igjen. Jeg skriver at 50% feil betyr at *bransjen* og *brukerne* åpenbart ikke klarer å håndtere systemet. 50% etter så kort tid er jo en utrolig stor andel. Helt urimelig stor. Så stor at om den forekom i nesten hvilken som helst annen sammenheng så ville vi snakke om en katastrofe. Så bare basert på det tallet kan vi helt forkaste det.

Hva som skjer om man endrer det, f.eks. legger det på et steinhus, er ikke så interessant siden det ikke er det vi snakker om. Det har ikke blitt bygget noen steinhus med enstegstet fasade i Sverige. (Joda, det kan finnes enkelte unntak, men det er ikke det det handler om.)

P.S. Jeg er matematiker, iallfall jobber jeg som sådan, men riktignok ingen bygningsekspert.

 

[stake]

Nei, det verken gjør eller gjorde jeg. Les igjen. Jeg skriver at 50% feil betyr at *bransjen* og *brukerne* åpenbart ikke klarer å håndtere systemet. 50% etter så kort tid er jo en utrolig stor andel. Helt urimelig stor. Så stor at om den forekom i nesten hvilken som helst annen sammenheng så ville vi snakke om en katastrofe. Så bare basert på den prosentandelen kan vi helt a unntak, men det er ikke det det handler om.)

P.S. Jeg er matematiker, iaf jobber jeg som sådan, men iofs ingen bygningsekspert.

Det er jo en merkelig konklusjon å dra. Var da disse husene feilkonstruert så er det ikke rart om det blir fuktskader. Er problemet da 1. byggherren har bygget feil. 2. metoden fungerer ikke. 50% av husene hadde fuktskader står det, det står også øverst om dårlige blikkenslagarbeider, dårlige fugemasser og fukt fra byggetiden. Senere skriver noen i tråden at hele Europa er fullt av slike hus uten problemer.

Da finnes det grunn til å anta at byggherrene har klønet det til, men metoden, hvis den brukes, er i orden.

 

[haavard]

Det står vel at Europa er fullt av lettbetong-/lecahus som ikke har problemer. Her er jo problemet at det i grunn er trehus.

For 30-50 år siden bygde man svenske veier på en slik måte at om vi kjørte dårlig så døde vi. Nå bygges veiene slik at om vi kjører dårlig blir det bare småskader.

Jeg synes det virker som om (den svenske) ett-trinnsmetoden minner om den gamle veibyggemåten.

 

[isolde]

Grunnproblemet med entrinnstettede fasader på trehus er omtrent det samme som med fukt-/vannskader i baderom (også i trehus), til tross for verdens strengeste våtromsregler. Det skal visst medisineres, i stedet for å forebygges (les: skippe organisk materiale i stenderverket).

 

[lars_stefan_axelsson]

Det er jo en merkelig konklusjon å trekke.

Nei, det er den moderne måten å resonnere på. Alt moderne flysikkerhetsarbeid siden nittitallet bygger på det. Dvs det går ikke alltid an å automatisk skylde på piloten, eller flygelederen eller hvilken person det nå er i kjeden som "har sviktet" om teknologien ikke har støttet mennesket i å ta riktig beslutning, eller om konsekvensene av en persons handlinger har blitt altfor store uten direkte årsak. Det er med andre ord teknologien som skal tilpasses menneskets kjente svakheter og styrker så langt det går, ikke omvendt.

Det er åpenbart at et system som bygger på at alle gjør alt riktig, dvs utfører en nærmest hermetisk perfekt lukket fasade ellers så får man skader på underliggende konstruksjon er et feilaktig system. Det går ikke an å oppnå i praksis til rimelig kostnad. Og dessuten så finnes det alternativer som ikke lider av disse problemene, så det kan man ikke unnslippe heller. (Haavgard har allerede svart på hvorfor sammenligningen med kontinentet halter. Du kan være sikker på at de er omtrent like flinke/slurvete som her, men siden mindre utettheter ikke får de konsekvensene der så gjør det ikke så mye.)

Jeg pleier å unngå analogier men: Hvorfor tror du vi har balkongrekkverk? Det er jo bare å sørge for at man ikke faller over kanten, og de som ikke forstår det får jo skylde på seg selv. Det er jo ikke balkongbyggernes feil at folk ikke klarer å bruke dem riktig...

 

[lars_stefan_axelsson]

For 30-50 år siden bygde man svenske veier på en slik måte at om vi kjørte dårlig, så døde vi. Nå bygges veiene slik at om vi kjører dårlig, blir det bare blikkenslagerarbeid.

For ikke å snakke om biler. Der har vi sett en enorm utvikling innen den passive sikkerheten. Til tross for initialt stor motstand fra både USA og Storbritannia. Man hørte omtrent de samme argumentene da; vi har laget våre biler med så gode kjøreegenskaper at om man krasjer, så får man rett og slett skylde på seg selv. Det er ingenting feil med bilen, osv. osv.

 

[Eld]

"– Kombinasjonen tynnpuss, celleplast og uventilert trestamme er ikke tilgivende, sier Anders Jansson som er skadeutreder ved SP."

Obs "tynnpuss" och "celleplast" !!

Den tynnpuss jeg har sett nærmere på er ikke annet enn plastmaling med sand i. Det er mao ingen puss i det hele tatt. Det er som å kalle platetak formet og farget som tegl for tegltak. Plastmaling og til og med tynnpuss er altfor tett, det slipper ikke ut den fukt som kommer inn på grunn av skader eller byggfeil. Celleplasten hjelper ikke, den bremser også fuktvandring samt holder veggen varm slik at mugg vokser raskere.

Tradisjonell tykkpuss, både sementpuss og kalkpuss slipper ut den fukt som kommer inn i veggen. Kalkpuss bedre enn sementpuss. (Kalkpussen er dog mekanisk svakere.)

Hus uten luftspalte med tykkpuss fungerer fordi tykkpussen slipper gjennom fukten slik at veggen kan tørke ut om den har blitt våt. Deretter skal også isolasjonen under pussen (om man har noen) være så fuktgjennomtrengelig som mulig. Steinull er for eksempel bedre enn celleplast. Tradisjonelt er det dog tjærepapp på plankeveggen, deretter horisontal spilepanel og deretter vassmatte montert på hønsenetting som man slår fast pussen på. Pussens vekt blir da tatt opp av spilepanelet og hønsenetting/vassmatte armerer og holder fast pussen mot veggen.

 

[hempularen]

Nå lærte jeg noe nytt tror jeg. Jeg hadde ingen anelse om at tunnputs ikke er et sementbasert materiale. Er det altså noe i stil med akrylat som bindemiddel i tunnputs?

 

[Mikael_L]

Her finnes det litt mer å lese om angående suppen:
http://www.lfs-web.se/enstegstatad-fasad.htm