Spørsmål 1
Jeg har sett at det finnes ulike teknikker når man legger takpapp og underlagspapp når det kommer til kanten. Det vanlige er at man setter en trekantlist på slutten. Men har sett at noen legger pappen opp mot listen noen centimeter og fester den.
Mens andre ser ut til å brette pappen over listen og så feste den under rupanelen. Fordeler og ulemper?
Spørsmål 2
Når det kommer til spikringen har jeg også der sett to ulike varianter. Noen ser ut til å feste takpappen øverst kun med spiker i nederste lag. Når så neste lag kommer på, spikrer man den øverst og overlappingen limes sammen. Så ingen spiker går gjennom begge "lagene".
Mens andre gjør det på samme måte men spikrer lagene sammen også, i tillegg til det selvklebende limet.
Spiker i kun ett lag:
Jeg har en følelse av at du blander tilnærmingen til monteringen av underlagspapp med utskiktspapp. Det er produsentens instruksjoner som gjelder.
Angående spørsmål 1: det går kjempebra å ha "synlige" spiker i underlagspapp (de vil bli dekket av et til lag). Det er dårligere med papp som ikke ligger tett mot underlaget.
Ok to svar. En som forespråker spikerfritt på oversiden og en som spikrer for bedre feste.
Men det må finnes flere som har lagt tak og kan komme med sine meninger?
Riktignok bodtak, men slik gjorde jeg det i vår. Gikk primært ut fra at ingen spiker skal være synlige.
Spikre underlagspappen i overkant, sikksakk.
Ved skjøtet underlagspapp, spikre skjøten så den holdes nede.
Jeg brettet opp ved trekantlist og spikret på utsiden. Vindski og vindski-blikk dekker dette senere.
Jeg vet at den underlagspapp jeg brukte, så skulle begge lagene av underlagspapp spikres gjennom, dvs overlappen. Dette gjorde jeg ikke. Kun overkant så det dekkes med lim og overlappen fra neste bane av underlagspapp.
