useless useless skrev:
Nei.
Bra argumentasjon der. Rakk ikke intelligensen lenger? Snakk ellers om hva som er hammarbandets oppgave, samt en kilde på påstandene dine.
 
  • Liker
Nissens
  • Laddar…
Nissens
J Jocke Best skrev:
Tror at vår venn som vanlig er nøye med at f.eks. kp ikke er det samme som kP, som er kilopascal. Samtidig vet han ikke at det skal være mellomrom mellom sifrene og enheten 😃
Som vanlig raljerer vår venn, du kan jo rydde opp i begrepene for alle uvitende.
 
Nissens
A AG A skrev:
Jeg viser til Wikipedia.
Det er bare slik at du tar feil. En bjelkelinje er et mye bredere begrep. Hammarbandet er den(de) horisontale bjelkene på bygningens langsider. Hammarbandets oppgave er å ta opp takstolenes krefter, og fordele dem på veggstenderne. Om en eks. liggende 45×145 ikke anses å holde, gjør man hammarbandet kraftigere. For eksempel ved å komplettere med en "bærende linje" på høy kant. Den liggende regelen og "bærende linjen" utgjør nå sammen bygningens hammarband.
Noen krefter i sidelengs retning konstrueres normalt sett IKKE hammarband for. Takbjelker/takstoler tar de kreftene.
Du har altså ikke peiling. Kan opplyse deg om at en stender er stivere i den ene retningen, og hammarbandet er stivest i sidelengs retning siden den ligger nede. Takstoler pleier å ha 1200mm cc og hammarbanda stiver opp veggene i sidelengs retning imellom dem.
Du viser gang på gang at du ikke har noen peiling. Du kan umulig være en bygningsingeniør. Hver eneste amatør som noen gang har oppført en bygning kan mer enn deg om dette.
 
FredrikR FredrikR skrev:
Stod det noe om stolper der kunnskapen ble hentet?
Det nærliggende stolpeskudd kanskje?
 
  • Haha
FredrikR
  • Laddar…
J Jocke Best skrev:
Tror at vår venn som vanlig er nøye med at f.eks. kp ikke er det samme som kP, som er kilopascal. Samtidig vet han ikke at det skal være mellomrom mellom tallene og enheten 😃
Nei, kP er ikke kilopascal. Kilopascal betegnes kPa. Jeg kjenner ikke til noen SI-enhet som betegnes med store P, og siden store P er et prefiks (som betyr 10^15) ville det være usannsynlig at noen enhet også skulle betegnes med store P.
 
  • Liker
Violina og 1 annen
  • Laddar…
J
H hhallen skrev:
Nei, kP er ikke kilopascal. Kilopascal betegnes kPa. Jeg kjenner ikke til noen SI-enhet som betegnes med store P, og siden store P er et prefiks (som betyr 10^15) ville det vært usannsynlig at noen enhet også skulle betegnes med store P.
Yes, helt riktig, jeg prøvde bare å gjette hvorfor Daniel109 svarte som han gjorde. Boyle's lov blir uansett vanskelig å bruke her i den tynne garasjen hvis jeg husker min Ekbom riktig.
 
Nissens Nissens skrev:
Ok, 1kP = 9,8kN

Det gir da 60kP x 9,8 = 588kN per cm2

4,5x4,5 = 20,3 cm2

20,3x 588= 11 936 kN

Det høres virkelig ut som veldig store tall.

Kjennes ikke rimelig.
Både du og Daniel har gått glipp av at 1 kp = 9,81 N (altså ikke 9,81 kN)
Nå blir dine tall rimelige og riktige!
 
D Daniel 109 skrev:
Det forekommer jo at stammer raser før det har kommet på noe platemateriale eller fasade.

Jeg vet ikke om det mangler helt her, men helt klart utilstrekkelig.
[media]
De river det jo bevisst med gravemaskin som presser fra høyre.
 
Oops, den feilen gikk jeg glipp av. 😳
 
  • Liker
Workingclasshero og 1 annen
  • Laddar…
Uansett imponert over at TS bygger garasje selv uten erfaring med snekring. Kult.
 
  • Liker
FredrikR og 2 andre
  • Laddar…
Nissens
Fario Fario skrev:
I alle fall imponert av at TS bygger garasje selv uten erfaring med snekring. Kult.
Ja, jeg har gjort den reisen også. Min erfaring er at det tok like lang tid å finne ut hvordan alt skulle gjøres best som å gjennomføre det. Største utfordringen var arbeidet innvendig med vinterisoleringen.
Men det er en bra skole. 😊
 
  • Liker
Workingclasshero og 1 annen
  • Laddar…
J
Nissens Nissens skrev:
Ja, jeg har gjort den reisen også. Min erfaring er at det tok like lang tid å finne ut hvordan alt skulle gjøres best som å gjennomføre det. Største utfordringen var arbeidet innvendig med vinterisoleringen.
Men det er en bra skole. 😊
Samme her men med carport 👍
 
  • Liker
Fario
  • Laddar…
Nissens Nissens skrev:
Du har altså ikke peiling. Kan opplyse deg om at en lekt er stivere i den ene retningen, og bærelektet er stivest i sideveis retning fordi den ligger ned. Takstolene pleier å ha 1200mm cc og bærelektene stiver opp veggene i sideveis retning derimellom.
Du viser gang på gang at du ikke har noen peiling. Du kan umulig være noen bygningsingeniør. Enhver amatør som noensinne har oppført en bygning kan mer enn deg om dette.
Hvilken cc har man normalt sett mellom veggbjelkene. Bærelektet bæres som kjent opp av veggbjelkene. Når man dimensjonerer så må man vite lasten, og dens utbredelse. Er det en jevnt fordelt last eller en punktlast.
Så må man vite spennvidden, altså hvor langt det er mellom bærende punkter under bærelektet.
Uansett hvor dum du måtte være så trodde jeg at du visste hvor bærelektet sitter. Men siden du tydeligvis tror at bærelektet ligger over takstolene, er det ikke rart at du ikke tror at bærelektet bærer opp takstolene.
 
  • Sint
Workingclasshero
  • Laddar…
Nissens
A AG A skrev:
Hvilken cc har man normalt sett mellom veggstenderne. Hammelbåndet bæres som kjent av veggstenderne. Når man dimensjonerer, trenger man å vite lasten og dens utbredelse. Er det en jevnt fordelt last eller en punktlast.
Så må man vite spennvidden, altså hvor langt det er mellom bærende punkter under hammarbandet.
Hvor dum du enn måtte være så trodde jeg at du visste hvor hammelbåndet sitter. Men siden du tydeligvis tror at hammelbåndet ligger over takstolene, er det ikke rart at du ikke tror at hammelbåndet bærer opp takstolene.
For et vås. Ingen tror vel at hammelbåndet ligger oppå takstolene. Ubegripelig hvordan du kom frem til det.

Men til og med alle amatører vet at en stender er stivere i den retningen den er bredest. Hammelbåndene er stivest i horisontal retning fordi de ligger ned. Det er derfor TS har en innfelt bjelke i sin konstruksjon. Uten den hadde de liggende hammarbandene buet seg ordentlig. Når jeg bygger stamme, foretrekker jeg å sette de stående veggstenderne under takstolene, da trenger jeg ikke å felle inn noen bjelke annet enn for å veksle over dører og vinduer.

Hammelbåndene er med og stiver opp ytterveggen så den ikke buer mellom takstolene, og så holder de veggstenderne på plass selvfølgelig.

Vi kommer nok ikke lenger med den diskusjonen, jeg har kontroll på denne konstruksjonen, men du ser ut til å ha ditt eget bilde.

Ha en god helg! 😊
 
  • Liker
Workingclasshero
  • Laddar…
N
Har skumlest gjennom tråden. Men min første tanke på første innlegg og første bilde fra TS er at det mangler STREVER !
 
  • Liker
Workingclasshero
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.