Nja, historisk brukte man innfelte og ikke ovenpåliggende som ble kalt hammarband. Du får søke på nytt, det var derfor jeg tidligere skrev at det både var en generasjons- og sikkert geografisk betinget hvordan man kaller det.Nissens skrev:
I min slekt kalles den innfelte for hammarband i gamle og også nybygg. 😉
Men riktig eller feil har kanskje ingen betydning. I enklere bygninger bruker jeg bare innfelte hammarband.
For én gangs skyld er jeg enig med Nissens. Hammarbandets oppgave er å stabilisere veggen så den ikke bukter. Derfor monteres den planken liggende.
Kan man ikke plassere takstolene rett over en stående regel så kompletterer man med en bjelke som monteres på høykant. Vanligvis plassert under hammarbandet og innfelt i de stående reglene.
At noen kaller begge typene av reglar, eller kombinasjonen av dem, for hammarband gjør ikke at det er en korrekt betegnelse.
Kan man ikke plassere takstolene rett over en stående regel så kompletterer man med en bjelke som monteres på høykant. Vanligvis plassert under hammarbandet og innfelt i de stående reglene.
At noen kaller begge typene av reglar, eller kombinasjonen av dem, for hammarband gjør ikke at det er en korrekt betegnelse.
Om jeg får komme med et tips, så vil jeg varmt anbefale innfelt bjelkelagsbærer i prinsippet i samtlige vegger som bærer opp takstoler. Det blir mye stivere under arbeidet. Den knytter sammen bæreveggen ved skjøten. Altså forskjøvne skjøter på bærevegg og bjelkelagsbærer. Samt spikre sammen disse - ca cc25cm - sterkt og bra!
Det har skjedd mer enn en gang at man vil endre/legge til vinduer, dører eller endre dimensjonene under byggeprosessen. Dette forenkles betydelig når man bygger med en solid bjelkelagsbærer. Man dimensjonerer slik at man kan plassere en takstol mellom to veggstendere om det skulle være nødvendig (cc60cm).
Så er egentlig ikke hammarbandets hovedoppgave å ta opp bygningens horisontale krefter, det klarer den rett og slett ikke. Det skjer et samspill mellom takstoler, bjelkelag og innertak. Så om man har en lengre garasje uten innertak er det viktig å stive av under takstolene. Ikke fra hjørne til hjørne, men tettere slik at forankringspunktene også kommer på selve veggen. Bedre med et kryss for mye både når det gjelder vegger og tak!
Det har skjedd mer enn en gang at man vil endre/legge til vinduer, dører eller endre dimensjonene under byggeprosessen. Dette forenkles betydelig når man bygger med en solid bjelkelagsbærer. Man dimensjonerer slik at man kan plassere en takstol mellom to veggstendere om det skulle være nødvendig (cc60cm).
Så er egentlig ikke hammarbandets hovedoppgave å ta opp bygningens horisontale krefter, det klarer den rett og slett ikke. Det skjer et samspill mellom takstoler, bjelkelag og innertak. Så om man har en lengre garasje uten innertak er det viktig å stive av under takstolene. Ikke fra hjørne til hjørne, men tettere slik at forankringspunktene også kommer på selve veggen. Bedre med et kryss for mye både når det gjelder vegger og tak!
Jeg henviser til Wikipedia.
Det er bare sånn at du tar feil. En bjelkelag er et mye videre begrep. Hammarband er den/de horisontale bjelkene på bygningens langside. Hammarbandets oppgave er å ta opp kreftene fra takstolene, og fordele dem til veggstenderne. Om en for eksempel liggende 45×145 ikke anses å holde, gjør man hammarbandet kraftigere. For eksempel ved å komplettere med en "bjelkelag" på høykant. Den liggende bjelken og "bjelkelaget" utgjør nå sammen bygningens hammarband.
Noen krefter i sidelengs konstrueres normalt sett IKKE hammarband for. Takbjelker/takstoler tar de kreftene.
Bygningsveteran
· Åland
· 2 067 innlegg
Om innfelt veggbånd (bærline) kreves avhenger jo av takstolens spennvidde, om ikke stående lekter kan plasseres under hver takstol. Hammarband på platen over veggbåndet letter plassering av takstoler. Hele spørsmålet er nå overflødig siden garasjen er bygget! Se #154S Stefan1972 skrev:
Jeg har aldri utgitt meg for å være bygningsingeniør, og en bygningsingeniør som ikke vet forskjellen på en bjelke og et murbind er sannsynligvis utrolig unik.FredrikR skrev:
At en amatør kaller stående lekter for stolper er slikt som skjer, og mange forstår at man mener stående lekter i denne sammenhengen, men ikke alle.
Når du ikke forsto hva jeg mente, så endret jeg betegnelsen.
Fakta er fortsatt at murbindet ikke bærer takstolene, det er bjelken som gjør det i dette tilfellet. Det vanligste er at man har stående lekter som bærer takstolene. Jeg personlig synes at det føles som en bedre løsning, siden den bærende flaten under takstolen blir betydelig større. Dessuten burde det bli et rettende moment i konstruksjonen som man ikke får med en innfelt bjelke. Bjelken er jo ikke sentrert i lekten.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Om takstolen er sentrert over veggregelen oppstår det ikke noe moment, så å kalle dette et "rettende moment" er helt feil🤓😜
Selvfølgelig fordeles kreftene i regelen, men det svakeste punktet er der takstolen og bjelkelaget møtes, den flaten er 45x45 mm. Og hammarbandet ligger klemt imellom er vel best å legge til da.
Sier ikke at punktet er svakt, men det ville vært interessant å vite hvor mange kN det er ok å laste en så liten treflate med. Du som er ekspert på området kanskje kan opplyse om det, gjerne med en kilde om det finnes. 😊
Bygningsveteran
· Åland
· 2 067 innlegg
Se på "svenskt trä", tror det handler om ca 60 kp/ cm2 for trykk på vanlig, øvrig trelast, om jeg ikke husker feil.
kp?S seniorkonsult skrev: