Startet garasje vingler

[Mikael Karlsson4999]

Nå synes jeg vi i fellesskap synger
"we shall overcome"

Som sagt, igjen, amatørens julaften, noen fornekter seg aldri 😀.

 

[din granne]

Å avstive med jernbånd blir sjelden bra. De slakkes om sommeren når det er varmt.

Hva som mangler er:
-Vindsperreplater på veggene. Vindtett stoff er et fæle greier som bare duger til å pakke inn produsenten i når man har slått ham ihjel og skal bli kvitt liket.
-Skråstivere på veggene, spesielt bakveggen
-Skråstivere i mellometasjen
-Stivere som hindrer takstolene fra å velte.

Der trengs ingen konstruksjonstegninger. Det handler om vanlig sunn fornuft.

Problemet er at den sunne fornuften varierer kraftig fra person til person.

 

[useless]

At å snedavstive med jernband blir sjelden bra. De slakker om sommeren når det er varmt.

For et 3 meter langt stålbånd skiller lengden 1,8 mm mellom -25 og +25 grader. I tillegg utvider også tre seg når det blir varmt. Lengdeutvidelseskoeffisienten er omtrent halvparten så stor som for stål, så båndets effektive utvidelse blir maks 1 mm. Neppe noe som gjør at de "slakker".

 

[twoody]

Å snedstrebe med jernbånd blir sjelden bra. De slakker om sommeren når det er varmt.

Det som mangler er:
-Vindskyddsskivor på veggene. Vindduk er et fanskap som bare duger til å pakke inn produsenten i når man har slått ihjel ham og skal få unna liket.
-Snedstrebere på veggene, særlig bakveggen
-Snedstrebere i mellantaket
-Strebere som hindrer takstolene fra å velte.

Der trengs ingen konstruksjonstegninger. Det handler om vanlig sunt fornuft.

Fornuft sier du og så sier du at vindduk er fanskap?
Ja da vet du ikke mye om å bygge hus.

 

[Workingclasshero]

Vi kan tenke oss et lite garasjebygg her.
Solid grunn, kanskje en støpt plate.
1 lag Leca for å få opp virket fra fuktigheten, mur den opp ned så oversiden blir glatt.
Syllpapp eller tilsvarende.
Syll=liggende 45x145.
Veggstendere 45x145 alternativt 45x95 med liggende 45x45 cc 60, alt avhenger av
Liggende innfelt bærende bjelke 45x145, legger man takstolen direkte på denne blir anleggsflaten 45x45 takstol/bærbjelke, og bærbjelken ligger i sin tur på en flate av 45x45 i veggstenderen, dermed fint med et losholt oppå.
Losholt=45x145 som ligger oppå veggstenderne og den eventuelle bærbjelken.
Skjevstivere=45x145 som går fra øvre hjørne skrått ned til neste veggstender for å stabilisere bygningen under byggetiden og hele garasjens levetid, 2 stivere per hjørne.

Er det noen som vil være enig med meg i disse betegnelsene og meningene?
Men jeg er mekaniker, så hva vet jeg ;-)

/Workingclasshero

 

[AG A]

For et tullprat. Ingen tror vel at hammarbandet ligger oppå takstolene. Ubegripelig hvordan du kom frem til det.

Men til og med alle amatører vet at en bjelke er stivere i den retningen den er bredest. Hammarbandene er stivest i horisontalledd fordi de ligger ned. Det er derfor TS har en felt bærbjelke i sin konstruksjon. Uten den ville de liggende hammarbandene ha buet seg skikkelig. Når jeg bygger rammeverk foretrekker jeg å sette de stående veggbjelkene under takstolene, da trenger jeg ikke felle inn noen bærbjelke annet enn for å veksle av over dører og vinduer.

Hammarbandene bidrar til å stive opp ytterveggen slik at den ikke buer mellom takstolene, og så holder den veggbjelkene på plass selvfølgelig.

Vi kommer nok ikke lenger med den diskusjonen, jeg har kontroll på denne konstruksjonen, men du ser ut til å ha et helt eget bilde.

Ha en god helg! 😊

Lurer på hva som bærer opp personlast og øvrige laster på en veranda. Det kan jo ikke være terrassebordene, for de tar jo bare sidelasster. Det forstår man jo, ettersom at terrassebordet er mye sterkere på bredden. Det er jo bare 28mm tykt, men hele 120mm bredt.

Så prøver du å fortelle hvordan man bygger, når du ikke engang forstår funksjonen til bjelker.

 

[Nissens]

Lurer på hva som bærer personlast og andre laster på en veranda. Det kan jo ikke være terrassebordene, for de tar jo bare sidelasters. Det forstår man jo, siden terrassebordet er mye sterkere på bredden. Den er jo bare 28mm tykk, men hele 120mm bred.

Så prøver du å fortelle hvordan man bygger, når du ikke engang vet hva reisverkets funksjon er.

Så du tror at lasten på terrassebord er sammenlignbar med lasten fra en takstol.
Det er jo umulig å ta deg på alvor.

En gjetning i tidligere mess i tråden var jo at den ene siden av takstolen belastes med ca 5,5 kN med full snølast.

Tror du at lasten på terrassebordene er i nærheten av den lasten?

Hva tror du skjer med terrassebordene hvis du belaster dem med 5.5kN?

Akkurat, herr bygningsingeniør. Deg ville jeg definitivt aldri ansatt for å beregne laster på en konstruksjon. Vanlige amatører forstår jo mer enn deg om dette.

 

[useless]

Undrer hva som bærer personlast og øvrige laster på en veranda.

Bjelkene under terrassegulvet. Se neste gang hvilken retning de er lagt i...

 

[AG A]

Så du tror at lasten på terrassebord er sammenlignbar med lasten fra en takstol.
Det går jo ikke an å ta deg på alvor.

En gjetning i tidligere melding i tråden var jo at den ene siden av takstolen lastes med ca. 5,5 kN ved full snølast.

Tror du at lasten på terrassebordene er i nærheten av den lasten?

Hva tror du skjer med terrassebordene om du laster dem med 5.5kN?

Akkurat, herr bygningsingeniør. Deg skulle jeg definitivt aldri ha ansatt for å beregne laster på en konstruksjon. Vanlige amatører forstår jo mer enn deg om dette.

Det handler om prinsippet. Du er jo dummere enn man kunne forestille seg. Belastningen er jo helt uinteressant i det prinsipielle spørsmålet.
Men beregne heller hvor mye en 45x145mm regel på lavkant, med opplegg på cc60cm, tåler.
Nå er jeg imidlertid lei av å forklare ting for noen som ikke har evne til å forstå enkel fysikk.

 

[AG A]

Reglene under terrassen. Sjekk neste gang hvilken retning de sitter...

Og..
Hva i all verden har understøttelsen med saken å gjøre. Du forstod altså ikke min ironi, men tror altså på alvor at terrassebordene IKKE har en bærende funksjon...
Man blir jo mørkeredd, over hvor utrolig lav intelligensen er hos enkelte mennesker.

 

[Nissens]

Det handlar om prinsippet. Du er jo dummere enn man kunne forestille seg. Belastningen er jo helt uinteressant i det prinsipielle spørsmålet.
Men beregn i stedet hvor mye en 45x145mm regel på lavkant, med opplegg på cc60cm holder for.
Nå er jeg dog lei av å forklare ting for noen som ikke har evne til å forstå enkel fysikk.

Dine personangrep sier mer om deg enn hva du begriper.

Belastningen er jo det som er det viktigste. TS-konstruksjonen har en innfelt bærende bjelke (stående rem) fordi de liggende remmene ikke kan bære takstolene. Jeg hadde foretrukket å sette de stående veggreglene under takstolene og de liggende remmene i stedet.

Så holder du på å maser om de liggende remmene og du tror at de kan bære takstolene, det er utrolig uvitende av noen som kaller seg bygningsingeniør.

 

[DrDengrot]

Å ha et liggende hammarband har fordelen at kontakttrykket mellom takstol og hammarband blir lavere. For så stor spennvidde som denne garasjen har tror jeg det er nødvendig. Å ha et stående hammarband har fordelen at det bedre bærer de takstolene som ikke får en stående veggregel direkte under seg om de er forskjøvet mot takstolene (hvorfor man nå skulle bygge så dumt) samt er bedre om man direkte ved byggingen eller senere vil ha dører eller vinduer der det *burde* være en stående regel. Dvs: om man ikke helt vet hvordan man vil endre sin garasje senere så setter den kloke inn *både* et stående og liggende hammarband. Til en meget rimelig ekstra kostnad. Slutt melding.

 

[useless]

Å ha et liggende hammarband har fordelen at kontakttrykket mellom takstol og hammarband blir lavere. For så stor spennvidde som denne garasjen har tror jeg det er nødvendig. Å ha et stående hammarband har fordelen at det bedre bærer de takstolene som ikke får en stående veggregel direkte under seg om de er forskjøvet mot takstolene (hvorfor man nå skulle bygge så dumt) samt er bedre om man direkte ved byggingen eller senere vil ha dører eller vinduer der det *bør* være en stående regel. Dvs: om man ikke riktig vet hvordan man vil endre garasjen sin senere så setter den kloke inn *både* et stående og liggende hammarband. Til en meget rimelig ekstra kostnad. Slutt melding.

Det er jo ikke noe som heter "stående hammarband". Hammarbandets oppgave er, som sagt flere ganger tidligere, å stabilisere veggen. Derfor skal det monteres liggende. Regel på høykant er en bærende linje som holder opp takstolene, ikke et hammarband.

 

[din granne]

Det finnes jo ikke noe som heter "stående hammarband". Hammarbandets oppgave er, som sagt flere ganger tidligere, å stabilisere veggen. Derfor skal det monteres liggende.
Regelen på høy kant er en bærende bjelke som holder opp takstolene, ikke noe hammarband.

Skal og skal, kommer jo såklart an på tverrsnittet. Er tverrsnittet rektangulært skal det legges for å øke vridstivheten på veggseksjonen.

 

[Ingvar 58]

Merkelig diskusjon om hammarbandet må jeg si. Noen ganger lurer jeg på om det er folk her som virkelig bygger noe, eller bare finner på.

I 'vanlige' villabygg har man liggende hammarband, og stående stolper under er på c/c 60. På annenhver stolpe havner da takstolene på c/c 120.

På en enklere konstruksjon der veggstolpene står lenger fra hverandre, setter man med fordel en stående stolpe innfelt under hammarbandet, som da gir en utrolig sterk kombinasjon.

Dette kan man selvsagt også gjøre når veggstolpene står på c/c 60, men det er overkurs.

Selv slår jeg alltid inn en stående 145-stolpe UTENPÅ veggstolpene og bruker et hammarband som er 2 tommer bredere, og da dekker den stolpen.
Den stående stolpen fungerer da som feste for panelet.