Ta da en titt på TS bilder, hvilket er temmelig normalt bygd. Så tenker du at man plukker bort hammarbåndene. Vil taket da beholde sin posisjon. Svaret er nei. Taket vil da lande på bakken. Konklusjon: hammarbåndet tar vertikale laster.Nissens skrev:
Når jeg bygde fribbebod hadde jeg tverrstang under hele byggingen på alle hold og kanter for at det ikke skulle bevege seg noe, så satte jeg skråstående lekter i hjørnene også, men fjernet skråstagene først når asfaboard var satt på utsiden og så alt etter som det ble plastet og satte plywood på innsiden... nå beveger det seg ikke 
Som mange har nevnt, har skråavstivningene også en funksjon for å sikre at alt blir rett under byggingen. Så selv om de ikke trengs når inner- og yttervegger er på plass, kan de definitivt være nødvendige tidligere.
Sist redigert:
akkurat, det første som gjøres når en veggseksjon er laget er å tilpasse den slik at den er rett, enda bedre kryssmåle før den løftes og sette en planke på 45 grader og så reise.useless skrev:
Helt rett! 🙂R roli skrev:
Om du ser en gang til så har TS en innfelt regel langs hele veggen som bærer takstolene. Hammarbandene ligger oppå den innfelte reglen.A AG A skrev:
Så, hammarbandet bærer ingenting av takstolenes vekt, det er den riktige konklusjonen.
Du kan ikke vite mye om bygging om du tror at et liggende hammarband alene kan bære opp takstolene…
Sist redigert:
Som bygningsingeniør vet jeg mer enn godt hva som holder. Men hvem sier at en hanebjelke er en regel liggende på bredsiden? Hva skjer om man bruker en firkantprofil i stedet, mangler bygget hanebjelke da?
I TS utgjøres hanebjelken av den stående og liggende regelen sammen.
MEN, i veldig mange tilfeller har man kun en liggende regel som hanebjelke. Så lenge den er minst 45x145 tåler den ganske mye, da spennvidden kun er 60 cm.
I et tidligere innlegg hevdet du også at det kun var veggreglene som tok de vertikale kreftene.
Første gangen jeg ser noen kalle en innfelt stående stender for bjelke. En bjelke har i alle de konstruksjonene jeg har sett hittil vært en stender som ligger på samme retning som svillen. Bjelken fanger i første omgang opp horisontale bevegelser slik at veggen ikke buer.A AG A skrev:
Ja, selvfølgelig er det de stående veggstenderne som bærer opp takstolene, synes du det er rart?
Garasjen har ingen innvendige vegger og den ene gavlen er helt åpen, og da kan det være vanskelig å få til stabiliteten. Egentlig burde man regne på sidestabiliteten. Jeg mistenker at det er ganske vanlig at garasjer og carporter har tvilsom sidestabilitet. Det regnes ofte som en enkel bygning og noen konstruktør er sannsynligvis sjelden involvert.
En vanlig beregningsmodell er at vindlast og snedstillingskrefter virker langs langsiden i nivå med hanebjelken, så fungerer taket som en horisontal bjelke som fører lasten til gavlene. I gavlene finnes vindkryss, snedstrever eller plater som fører lasten ned til grunnen. Det fungerer ikke her for gavlen som er åpen kan ikke ta noen last. En annen beregningsmodell må brukes. Deretter må ikke deformasjonene ved garasjeportsiden bli for store, fordi da kan det kanskje bli problemer med garasjeporten. Dersom de stabiliserende enhetene i veggene er korte kan det oppstå løftende krefter som krever forankring.
Legger ved en oppgave som handler om dette. Träguiden och Gyproc har også informasjon.
En vanlig beregningsmodell er at vindlast og snedstillingskrefter virker langs langsiden i nivå med hanebjelken, så fungerer taket som en horisontal bjelke som fører lasten til gavlene. I gavlene finnes vindkryss, snedstrever eller plater som fører lasten ned til grunnen. Det fungerer ikke her for gavlen som er åpen kan ikke ta noen last. En annen beregningsmodell må brukes. Deretter må ikke deformasjonene ved garasjeportsiden bli for store, fordi da kan det kanskje bli problemer med garasjeporten. Dersom de stabiliserende enhetene i veggene er korte kan det oppstå løftende krefter som krever forankring.
Legger ved en oppgave som handler om dette. Träguiden och Gyproc har også informasjon.
Jeg har (rett ofte) støtt på ulike betegnelser for hammarbånd som liggende eller stående hammarbånd.
I TS tilfelle synes jeg man kan si at hammarbåndet består av en kombinasjon av stående og liggende trevirke i, som det ser ut å være, passende dimensjoner.
I TS tilfelle synes jeg man kan si at hammarbåndet består av en kombinasjon av stående og liggende trevirke i, som det ser ut å være, passende dimensjoner.
Ja, forstår at det ikke er lett for deg.FredrikR skrev:
Noe stivhet finnes selvfølgelig vertikalt, men den bærer knapt noen takstoler.
Dette er enkel fysikk, så det er forbausende at du ikke forstår det.
Tenkte mest på dine bergsikre tidligere uttalelser.
Kult at du nevner fysikk når du tror at ts garasjetak hviler på en 45x45 og at du bommet kN med 10x for høy vekt.
Kjemp på!
Jeg sjekket opp begrepene fordi jeg ikke kjenner igjen de du bruker. Bjelkebåndet er det som ligger på toppen av de stående veggrekkene. Den innfelte lekten som du så oppfinnsomt kaller for bjelkebånd heter egentlig bærelist. Så, noen byggnadsingeniør er du neppe.A AG A skrev: