68.622 lest ·
38 svar
69k lest
38 svar
Plast eller vindsperre - meningene er delte...
Dette var så bra spørsmål, så jeg synes du skal opprette en egen tråd med dem. Det er ikke helt uvanlig at man vil isolere sitt gamle uthus etc, og de har jo i regelen ganske kraftige stammer.goahead1978 skrev:Låner tråden litt da jeg sitter med samme dilemma når jeg akkurat skal kjøpe inn materialet før jeg kan fortsette med mitt bygge. Jeg bygger en leilighet i en gammel låve/stall med deler fra midten av 1800-tallet i stammene, men da snakker vi kun om stokker som ramme så å si med vanlig plank utvendig. Nå bygger jeg inni dette, og jeg lar den gamle konstruksjonen være igjen og den bygges delvis inn. Den opprinnelige tanken er at jeg bruker økofiber som kan transportere ut viss fukt samt en diffusjonsåpen konstruksjon med Halotex RS10 som undertak uten luftspalte (under et platetak) og Halotex D50 som dampsperre innvendig. Det vanskelige er å få tett der stokkene på visse steder går inn i mellomveggene fra yttervegg. De går jo ikke direkte å midlertidig kappe av for å få inn dampsperre imellom...
- Holder det om man tetter omkring disse så godt det går samt trekker det hele en bit inn?
- Skal man kjøre denne diffusjonsåpne konstruksjonen i dette tilfellet eller ikke?
- Er økofiber det beste alternativet med sine hygrospkopiske egenskaper?
- Hvilke dampsperrer er mest prisgunstige inkl alle tilbehør som skjøtetape osv?
- Samme spørsmål som ovenstående, bare med undertaket?
- Kjører med utvendig gips lengst ut i veggene som vindsperre. Hvordan er det i kombinasjon med Dampsperre? Vil jo oppnå en motstandsforskjell på ca 5-10 ganger mellom dampsperre og vindsperre/undertak....
Et dumt spørsmål kanskje, men noen bruker både vindsperrefolie på ytterveggen, deretter også utvendig gipsplate eller asfaltboard. Er det ikke tilstrekkelig med utvendig gipsplaten som da etter min mening er tilstrekkelig tett sammenlignet med den gamle porøse asfaltboarden.
Hvilket er korrekt?
Hvilket er korrekt?
Jeg synes det må være nok med ett! vindskjerm.
Om det så er asfaltpapp, asfaboard, vindtett duk eller utendørs gips er vel en spørsmål om personlige meninger og tekniske argument. (Gips og asfaboard gir f.eks. veggen mer stabilitet). Men flere forskjellige lag virker poengløst.
Bland nå ikke dette sammen med ev dampsperrefolie på veggens innside, den har en annen oppgave.
Om det så er asfaltpapp, asfaboard, vindtett duk eller utendørs gips er vel en spørsmål om personlige meninger og tekniske argument. (Gips og asfaboard gir f.eks. veggen mer stabilitet). Men flere forskjellige lag virker poengløst.
Bland nå ikke dette sammen med ev dampsperrefolie på veggens innside, den har en annen oppgave.
Men er det ikke overkill å ha både vindsperre eller vindsperrefolie og deretter på med utvendig gipsplate? At det gir stabilitet til hele hus-stammen er jo en av grunnene til at jeg velger det.
Men å ha begge er vel likevel å ta i? Utvendig gipsplate er vel tilstrekkelig vindtett?
"Pang i bygget" da Mikael
Du må formulere det bedre...Visste svaret allerede men ville likevel spørre
heiimported_Byggaren skrev:Det der gjelder to helt forskjellige funksjoner innen bygningsfysikken som det gjelder å ha rede på når det ene og andre diskuteres.
Plast/-folie/dampetett/UV-stabilisert: brukes for å hindre varm og fuktig inneluft fra å ta seg ut i yttervegg/takkonstruksjoner med hygroskopisk (vannopptakende) materiale. Spesielt isolasjonen. Om isolasjonen skulle bli fuktig, minsker luftinnholdet i den slik at isolasjonsevnen forverres. Nullpunktet i veggen/takkonstruksjonen (der varm inneluft avkjøles til et gjennomsnitt på null grader på grunn av at kald uteluft avkjøler på yttersiden) flyttes da inn mot innveggen/-taket hvilket gir mulighet til fortsatt innflytting av nullpunktet når ny og fuktig luft kondenserer nærmere romsiden. Det gjelder altså å ha 'brems' på fukten for at isoleringseffekten ikke skal bli så dårlig at den i praksis blir ubetydelig med mugg og råte som følge.
Et nyere materiale i stedet for plastfolie finnes. Det heter dampbrems. Det er ikke diffusjonstett. (Jeg har ingen erfaringer med dette materialet.)
I kombinasjon med en velfungerende og riktig dimensjonert ventilasjon innendørs (mek. til- og fraluft med evt. varmeveksler) klarer dampbrems kanskje å holde unna resten av fukten? Skulle da teoretisk innebære at fukten følger minste motstands vei og følger med luft ut heller enn å forsøke kjempe seg ut gjennom veggen og havne i isolasjonen?
Vindsperrepapp: brukes på utsiden av ytterveggen og ovenpå isolasjonen mot kaldloft. Den er ikke diffusjonstett (og skal ikke være det heller). Oppgaven er å stoppe luftbevegelser i isolasjonssjiktet. Det er ikke isolasjonsmaterialet i seg selv som isolerer, men den i isolasjonsmaterialet stillestående luften, fordi luft er en dårlig varmeleder. Men forstyrres den innkapslede luften av fri luft utenfra blir den varme luften i isolasjonsmaterialet omrørt og erstattes med ny kald luft. Veggen blir da kaldere, og da kreves det mer energi for å varme opp den nye kalde luften i isolasjonen, og det er jo det man vil unngå. Ellers kunne man like godt droppe isolasjonen.
__________________
Byggaren
Prøver å starte en gammel tråd.
Vi renoverer et sekelskifteshus som er pusset på utsiden, vi isolerer med trefiber i veggene. Jeg har montert vindsperrepapp på innsiden av ytterveggene, mest fordi jeg tenker at det ikke skal blåse gjennom plankveggen og kjøle ned isolasjonen. Nå har jeg fundert på om jeg ødelegger noe/skaper nye problemer i plankveggen i stedet med fukt, eller om vanlig tradisjonell vindsperrepapp slipper fukt? Jeg mistenker at innenfor pussen sitter det en veldig gammel vindsperrepapp som så sivmatten er spikret på plankveggen.
Gjør jeg noe riktig eller helt galt / Fredrik
Du isolerer altså på innsiden av ytterveggene?
I så fall flytter du duggpunktet innover, noe som kan bli et problem. Men det er ikke noe som kan sies med sikkerhet.
Velfungerende konstruksjoner fungerer, så lenge man ikke endrer på konstruksjonen, bruken av bygningen eller klimaet.
Er en eksisterende konstruksjon fungerende, men på grensen, kan det være nok med ganske lite. For eksempel at en ny familie flytter inn som dusjer mer og lengre, eller tørker klær innendørs i stedet for utendørs.
Det er mange som har etterisolert litt på kaldloftet, for å oppdage noen år senere at de har fått mye mugg på loftet da det ble kaldere.
Det eneste man vet med sikkerhet er at all fuktighet innendørs må ut. En måte å unngå problemer på er å hindre at fukt oppstår, sørge for at den kommer ut som man vil (hovedsakelig med ventilasjon), eller holde på med ulike måter å lappe på problemet, men ikke fjerne årsaken, altså fikse med plast/papp/dampbremser/økofiber og hva man nå tror på.
I så fall flytter du duggpunktet innover, noe som kan bli et problem. Men det er ikke noe som kan sies med sikkerhet.
Velfungerende konstruksjoner fungerer, så lenge man ikke endrer på konstruksjonen, bruken av bygningen eller klimaet.
Er en eksisterende konstruksjon fungerende, men på grensen, kan det være nok med ganske lite. For eksempel at en ny familie flytter inn som dusjer mer og lengre, eller tørker klær innendørs i stedet for utendørs.
Det er mange som har etterisolert litt på kaldloftet, for å oppdage noen år senere at de har fått mye mugg på loftet da det ble kaldere.
Det eneste man vet med sikkerhet er at all fuktighet innendørs må ut. En måte å unngå problemer på er å hindre at fukt oppstår, sørge for at den kommer ut som man vil (hovedsakelig med ventilasjon), eller holde på med ulike måter å lappe på problemet, men ikke fjerne årsaken, altså fikse med plast/papp/dampbremser/økofiber og hva man nå tror på.
Klikk her for å svare