Under vår 1,5-årige renoveringsperiode har jeg nok stilt 4000 spørsmål til venner, bekjente, snekkere, murere, blikkenslagere, etc., ja, dere vet sikkert hvordan det er... Jeg har imidlertid merket at få ting gjør de som er kunnskapsrike på området mer engasjerte enn når man tar opp spørsmålet om man skal ha plast innerst på ytterveggene eller om det skal være vindsperre.
Begge leirer er like overbeviste om at det ene betyr husets død og det andre er det eneste riktige:
"Plasten gjør at huset ikke kan puste og derfor er det ikke bra verken for deg eller huset, derfor er det eneste riktige kun vindsperre."
"Uten plast vil varm luft innenfra gå ut i veggen og kondensere mot den kjøligere luften inne i veggen."
På Fylkeskommunens byggesamråd og i byggevarebutikkene ser det ikke engang ut til å finnes et alternativ til plasten. Til tross for at det faktisk er de mest erfarne snekkerne som sier at plast er dritt...
I midten står jeg og vet verken ut eller inn. Hva synes dere? Bombarder meg med meninger!!!
Begge leirer er like overbeviste om at det ene betyr husets død og det andre er det eneste riktige:
"Plasten gjør at huset ikke kan puste og derfor er det ikke bra verken for deg eller huset, derfor er det eneste riktige kun vindsperre."
"Uten plast vil varm luft innenfra gå ut i veggen og kondensere mot den kjøligere luften inne i veggen."
På Fylkeskommunens byggesamråd og i byggevarebutikkene ser det ikke engang ut til å finnes et alternativ til plasten. Til tross for at det faktisk er de mest erfarne snekkerne som sier at plast er dritt...
I midten står jeg og vet verken ut eller inn. Hva synes dere? Bombarder meg med meninger!!!
hvorfor skulle plast være dårlig? Har man derimot et gammelt hus som også jeg har så må man sørge for å endre på ventilasjonen så man får et godt klima men det gjelder jo også ved vindusbytte osv...for hus med selvtrekk....
/
M
/
M
Finns faktisk en ny "vindpapp" som er plastlignende med en slags tøy på (litt vanskelig å beskrive). Den er iallfall lett, slipper gjennom fukt men IKKE vind dvs huset kan puste men ikke blåse. Betydelig smidigere enn vindpappen som gjerne rives i stykker når man kludrer det til. Denne er mer elastisk.
Jeg har oxo fundert over samme spørsmål og kommet frem til at situasjonen du beskriver er helt sann… så til svaret på ditt spørsmål! Jeg er ingen ekspert, men kan bare gi den informasjonen som jeg har fått og tolket selv.
1. I nye godt isolerte hus skal alltid plast brukes fordi duggpunktet havner inne i veggen. Dvs at luften kondenserer. Veggen er heller ikke bygd for å kunne ta opp fukt uten å skades.
2. I gamle hus der hele veggen i prinsippet er oppvarmet og duggpunktet havner på utsiden, blir det mindre eller ingen kondens i veggen. Dessuten ble det ofte brukt kutterflis eller andre isolasjonsmaterialer som kan absorbere litt fukt i kalde perioder for så å fordampe i varmere perioder. Dette er imidlertid en sensitiv balanse og kan lett ødelegges av tilleggsisolering. Da duggpunktet kommer lenger inn i veggen.
3. I sommerhus og bygninger som står uoppvarmede deler av året skal det ikke være plast. Fordi man da kan få omvendt kondens når det er kaldere i huset enn på utsiden, for eksempel en varm vårdag når kulden i løpet av natten fortsatt holder seg i huset.
Som sagt, det finnes mange meninger. Men slik jeg har forstått det, skal plast alltid brukes som diffusjonssperre om man har en godt isolert vegg. Det finnes programmer og tabeller for å regne ut hvor duggpunktet vil havne, noe som kan være bra å vite om man skal tilleggsisolere.
Lykke til!
1. I nye godt isolerte hus skal alltid plast brukes fordi duggpunktet havner inne i veggen. Dvs at luften kondenserer. Veggen er heller ikke bygd for å kunne ta opp fukt uten å skades.
2. I gamle hus der hele veggen i prinsippet er oppvarmet og duggpunktet havner på utsiden, blir det mindre eller ingen kondens i veggen. Dessuten ble det ofte brukt kutterflis eller andre isolasjonsmaterialer som kan absorbere litt fukt i kalde perioder for så å fordampe i varmere perioder. Dette er imidlertid en sensitiv balanse og kan lett ødelegges av tilleggsisolering. Da duggpunktet kommer lenger inn i veggen.
3. I sommerhus og bygninger som står uoppvarmede deler av året skal det ikke være plast. Fordi man da kan få omvendt kondens når det er kaldere i huset enn på utsiden, for eksempel en varm vårdag når kulden i løpet av natten fortsatt holder seg i huset.
Som sagt, det finnes mange meninger. Men slik jeg har forstått det, skal plast alltid brukes som diffusjonssperre om man har en godt isolert vegg. Det finnes programmer og tabeller for å regne ut hvor duggpunktet vil havne, noe som kan være bra å vite om man skal tilleggsisolere.
Lykke til!
Sist redigert:
Det der gjelder to helt adskilte funksjoner innen bygningsfysikken som det gjelder å ha kontroll på når det ene og andre diskuteres.
Plast/-folie/dampetett/UV-stabilisert: brukes for å hindre varm og fuktig romluft inne fra å trenge ut i yttervegg/takkonstruksjon med hygroskopisk (vannopptakende) materiale. Spesielt isolasjonen. Hvis isolasjonen skulle bli fuktig, reduseres luftinnholdet i det slik at isolasjonsevnen forringes. Nullpunktet i veggen/bjelkelaget (hvor varm romluft avkjøles til et gjennomsnitt på null grader ved at kjølig uteluft avkjøler på yttersiden) flyttes da inn mot innveggen/-taket, noe som gir mulighet for fortsatt innflytting av nullpunktet når ny og fuktig luft kondenserer nærmere romsiden. Det gjelder altså å ha 'bremse' på fukten for at ikke isolasjonsevnen skal bli så dårlig at den i praksis blir ubetydelig med mugg og råte som følge.
Et nyere materiale i stedet for plastfolie finnes. Heter dampbrems. Det er ikke diffsperret. (Jeg har ingen erfaringer med dette materialet.)
I kombinasjon med en velfungerende og riktig dimensjonert ventilasjon innendørs (mek. til- og fraluft med evt. varmeveksler) klarer dampbrems kanskje å holde unna resten av fukten? Teoretisk skulle det da innebære at fukten følger minste motstands vei og følger med luft ut heller enn å forsøke å kjempe seg ut gjennom veggen og havne i isolasjonen?
Vindtett papp: brukes på utside yttervegg og oppå isolasjonen mot kaldt loft. Den er ikke difftett (og skal heller ikke være det). Oppgaven er å stoppe luftbevegelser i isolasjonslaget. Det er ikke isolasjonsmaterialet i seg selv som isolerer, men den i isolasjonsmaterialet stillestående luften, ettersom luft er en dårlig varmeleder. Men forstyrres den innelukkede luften av fri luft utenfra, blir den varme luften i isolasjonsmaterialet omrørt og erstattes med ny, kald luft. Veggen blir da kaldere, og det går med mer energi for å varme opp den nye kalde luften i isolasjonen, og det er jo det man vil unngå. Ellers kunne man like godt droppet isolasjonen.
__________________
Byggaren
Plast/-folie/dampetett/UV-stabilisert: brukes for å hindre varm og fuktig romluft inne fra å trenge ut i yttervegg/takkonstruksjon med hygroskopisk (vannopptakende) materiale. Spesielt isolasjonen. Hvis isolasjonen skulle bli fuktig, reduseres luftinnholdet i det slik at isolasjonsevnen forringes. Nullpunktet i veggen/bjelkelaget (hvor varm romluft avkjøles til et gjennomsnitt på null grader ved at kjølig uteluft avkjøler på yttersiden) flyttes da inn mot innveggen/-taket, noe som gir mulighet for fortsatt innflytting av nullpunktet når ny og fuktig luft kondenserer nærmere romsiden. Det gjelder altså å ha 'bremse' på fukten for at ikke isolasjonsevnen skal bli så dårlig at den i praksis blir ubetydelig med mugg og råte som følge.
Et nyere materiale i stedet for plastfolie finnes. Heter dampbrems. Det er ikke diffsperret. (Jeg har ingen erfaringer med dette materialet.)
I kombinasjon med en velfungerende og riktig dimensjonert ventilasjon innendørs (mek. til- og fraluft med evt. varmeveksler) klarer dampbrems kanskje å holde unna resten av fukten? Teoretisk skulle det da innebære at fukten følger minste motstands vei og følger med luft ut heller enn å forsøke å kjempe seg ut gjennom veggen og havne i isolasjonen?
Vindtett papp: brukes på utside yttervegg og oppå isolasjonen mot kaldt loft. Den er ikke difftett (og skal heller ikke være det). Oppgaven er å stoppe luftbevegelser i isolasjonslaget. Det er ikke isolasjonsmaterialet i seg selv som isolerer, men den i isolasjonsmaterialet stillestående luften, ettersom luft er en dårlig varmeleder. Men forstyrres den innelukkede luften av fri luft utenfra, blir den varme luften i isolasjonsmaterialet omrørt og erstattes med ny, kald luft. Veggen blir da kaldere, og det går med mer energi for å varme opp den nye kalde luften i isolasjonen, og det er jo det man vil unngå. Ellers kunne man like godt droppet isolasjonen.
__________________
Byggaren
Dette produktet, som for så vidt er utmerket, skal brukes på utsiden av veggen. Det erstatter altså ikke diffplast montert på veggens innside.v-g skrev:
Les hva Byggaren skriver her ovenfor.
Man kan undres over hvorfor så mange er fikserte på at luft skal kunne passere rett gjennom ytterveggene (det som mange kaller "puste"). Jeg har aldri sett noen perforere platene i bilkarosseriet for at bilen skal kunne "puste".
Problemet er at folk ikke skiller mellom hva som er hva, om huset skal ha plast eller ikke bestemmes av husets byggemateriale mm. Huset skal "puste" via et godt ventilasjonssystem. Å blande ulike byggteknikker med ulike ventilasjonsteknikker er ikke bra.
Her er Matakis variant av dampbrems.
Her er Isovers variant.
Det sentrale er at vindsperren på isolasjonens kalde side har en dampgjennomgangsmotstand som er 5 ganger mindre enn dampbremsens, som sitter på den varme siden.
Her er Isovers variant.
Det sentrale er at vindsperren på isolasjonens kalde side har en dampgjennomgangsmotstand som er 5 ganger mindre enn dampbremsens, som sitter på den varme siden.
Jeg kan akkurat i denne diskusjonen bare utgå fra mitt eget hus og dets konstruksjon, men her sitter vindtettingen på innsiden siden huset ble bygget. (Stående 60mm planker med dobbel tretex på utsiden)
Den nye "vindtetten" har jeg bare satt rundt et vindu, så dens påvirkning er trolig marginal, men ser ut til å fungere bra i alle fall da det ikke trekker inn kald luft
Ville mest opplyse om dette hyggelige produktet!
Biler mugner sjelden
Den nye "vindtetten" har jeg bare satt rundt et vindu, så dens påvirkning er trolig marginal, men ser ut til å fungere bra i alle fall da det ikke trekker inn kald luft
Ville mest opplyse om dette hyggelige produktet!
Biler mugner sjelden
Jeg hadde en bil som var avskilt hjemme. Den er jo tett om den er helt lukket. Dere skulle sett hvordan den så ut innvendig. Muggen. Ja ja til saken. Bruker du noen sort av ekofiber, trenger du ikke plast. Har du glassull eller steinull, da skal du ha plast. Gamle hus er det vanskelig å tette med plast så da skal man ta ekofiber. Har selv to lag med asfaboard, tømmer og så to lag med tretex på innsiden, har en trepanel med linoljemaling på utsiden. Selvdrevent. Ikke noe mer. Ingen plast i mitt hus.
Det har blitt sagt før, men jeg sier det likevel igjen: Fantastisk at det finnes så mye kunnskap på et og samme forum!!!
Siden jeg jobber etter å få så god isolasjon som mulig med bl.a. glassfiberisolasjon er det således ikke papp som er alternativet. Men det virker likevel for dere som at plast heller ikke er det beste, men et materiale som fungerer som en dampsperre, f.eks. noe av de to alternativene Mandus la ved.
Et oppfølgingsspørsmål til dette. Vi sier at jeg setter en dampsperre. Er det da av største viktighet at man fester den så tett som mulig rundt vinduer, dører og ned ved sokler og i tilslutning til taket. Eller skal man la disse flatene være "løse"? Vårt hus ble renovert på 1970-tallet, og da gjorde de nettopp slik. Plastikken er ikke festet i kantene og ved gulv og tak, så man kan kjenne hvordan det trekker på visse steder...
Siden jeg jobber etter å få så god isolasjon som mulig med bl.a. glassfiberisolasjon er det således ikke papp som er alternativet. Men det virker likevel for dere som at plast heller ikke er det beste, men et materiale som fungerer som en dampsperre, f.eks. noe av de to alternativene Mandus la ved.
Et oppfølgingsspørsmål til dette. Vi sier at jeg setter en dampsperre. Er det da av største viktighet at man fester den så tett som mulig rundt vinduer, dører og ned ved sokler og i tilslutning til taket. Eller skal man la disse flatene være "løse"? Vårt hus ble renovert på 1970-tallet, og da gjorde de nettopp slik. Plastikken er ikke festet i kantene og ved gulv og tak, så man kan kjenne hvordan det trekker på visse steder...
Det skal være tett. Se f.eks. side 9 i Isovers produktblad.
Eller Matakis monteringsanvisning.
Andre fabrikat er Windy og Bison. Den sistnevnte selges på byggmax.
Eller Matakis monteringsanvisning.
Andre fabrikat er Windy og Bison. Den sistnevnte selges på byggmax.
Sist redigert: