Jeg har en 8"*8" bjelke som jeg skal ha som avveksling for en vegg. Som understøtte i den ene enden har jeg (tenkt å ha) en 95*95 stolpe, i den andre enden en oppmurt teglvegg som ligger parallellt med bjelken. Bredden er en steins bredde, dvs ca 120mm.
Min fundering er at bjelken er så mye bredere enn understøttene, på muren vil bjelken være ca 40 mm bredere enn muren på hver side.
På stolpen handler det om over 50 mm.
Jeg vurderer om jeg skal lage uthakk i bjelken for stolpen respektive muren for å få en så stabil understøtte som mulig og unngå at bjelken velter på understøtten (noe som for så vidt burde være mindre sannsynlig), eller om det finnes noen annen måte å gjøre det på.
Jeg vil ikke gå opp i dimensjon på stolpen, da jeg vil ha så lite stolpe som mulig synlig, en stor del av den forsvinner når jeg lekter opp den ujevne veggen.
Synspunkt og tips ønskes.
(ps. det er ikke bjelken på bildet det handler om i teksten)
Slik ser understøtten på muren ut:
Min fundering er at bjelken er så mye bredere enn understøttene, på muren vil bjelken være ca 40 mm bredere enn muren på hver side.
På stolpen handler det om over 50 mm.
Jeg vurderer om jeg skal lage uthakk i bjelken for stolpen respektive muren for å få en så stabil understøtte som mulig og unngå at bjelken velter på understøtten (noe som for så vidt burde være mindre sannsynlig), eller om det finnes noen annen måte å gjøre det på.
Jeg vil ikke gå opp i dimensjon på stolpen, da jeg vil ha så lite stolpe som mulig synlig, en stor del av den forsvinner når jeg lekter opp den ujevne veggen.
Synspunkt og tips ønskes.
(ps. det er ikke bjelken på bildet det handler om i teksten
)Slik ser understøtten på muren ut:
Du skal ikke ta ut bjelken da det svekker enden på den. Oppleggene kan du utvide ved å legge en lekt tvers under bjelken. Tre har ulik bærekraft avhengig av hvilken retning lasten ligger på. Hadde et lignende problem med en limtredrager, men der har produsentene enklere beregningsprogrammer som man kan bruke.
Takk for det! Men hva er forskjellen på å legge en regel på tvers av opplegget, mot å legge bjelken direkte på? Det burde bli samme belastning på regelen som det blir på bjelken uten regelen?
Eller handler det om at man legger en regel der fiberretningen havner på tvers av opplegget=tøffere?
Er det nok med et opplegg som er 45mm dypt, bjelken er ca 380 cm lang?
Lurer på om det går an å lage et opplegg på tømmerveggen av en liggende regel med samme bredde som bjelken, og støtte den med en eller to 45*95 som står på bjelkelaget og skrus i tømmerveggen.
Kan det være tilstrekkelig for å ta opp lastene?
Eller handler det om at man legger en regel der fiberretningen havner på tvers av opplegget=tøffere?
Er det nok med et opplegg som er 45mm dypt, bjelken er ca 380 cm lang?
Lurer på om det går an å lage et opplegg på tømmerveggen av en liggende regel med samme bredde som bjelken, og støtte den med en eller to 45*95 som står på bjelkelaget og skrus i tømmerveggen.
Kan det være tilstrekkelig for å ta opp lastene?
Uten å vite hvor stor opplagsreaksjonene (trykklaster) er i opplagene, går det ikke an å besvare ditt siste spørsmål. Dvs. hvor stor linjelast som hviler på bjelken delt på to (2).
Du har også ved stolpen å merke at trykket tas opp parallelt med fibrene i den (noe som er helt ok) men vinkelrett mot fibrene i bjelken (noe som er dårligere fra et styrkesynspunkt).
Ved teglmuren må du merke at vinkelendringen (som følge av nedbøyning i bjelken) gir en krypningseffekt i treverket der muren slutter/opplaget begynner. Derfor bedre å enten legge en bit hardere gummi (bildekk) mellom bjelke og teglmur (best), eller trekke inn mørtelen under bjelken opp til fem centimeter for å gi rom for slik vinkelendring.
Som styring for bjelke/stolpe kan du bruke en bit M16 gjengestang som du borer ned midt i stolpen og lar gå opp fem centimeter i bjelken. Den gir ingen styrkereduksjon.
Som styring bjelke/teglmur kan du mure inn et par biter fi ti kammarjern i fugene slik at de går 10 cm inn i bjelken. Heller ikke disse gir noen styrkereduksjon.
En 8"x8" bjelke kommer ikke til å krenge. Men er den homogen (tatt hel ut fra et tre) må du regne med at den kan komme til å vri seg og med tiden også sprekke radiært, sett fra tverrsnittet. Derfor bedre å bruke 2 stykk 4"x8" som er vendlimt (kjernesiden skal være utover i begge stokkene) og skrudd sammen. Da motvirker treverkets 'inneboende' krefter hverandre slik at bjelken forblir rett og en kjerneside sprekker ikke like lett som en ytevedside.
_________________
Byggaren
Du har også ved stolpen å merke at trykket tas opp parallelt med fibrene i den (noe som er helt ok) men vinkelrett mot fibrene i bjelken (noe som er dårligere fra et styrkesynspunkt).
Ved teglmuren må du merke at vinkelendringen (som følge av nedbøyning i bjelken) gir en krypningseffekt i treverket der muren slutter/opplaget begynner. Derfor bedre å enten legge en bit hardere gummi (bildekk) mellom bjelke og teglmur (best), eller trekke inn mørtelen under bjelken opp til fem centimeter for å gi rom for slik vinkelendring.
Som styring for bjelke/stolpe kan du bruke en bit M16 gjengestang som du borer ned midt i stolpen og lar gå opp fem centimeter i bjelken. Den gir ingen styrkereduksjon.
Som styring bjelke/teglmur kan du mure inn et par biter fi ti kammarjern i fugene slik at de går 10 cm inn i bjelken. Heller ikke disse gir noen styrkereduksjon.
En 8"x8" bjelke kommer ikke til å krenge. Men er den homogen (tatt hel ut fra et tre) må du regne med at den kan komme til å vri seg og med tiden også sprekke radiært, sett fra tverrsnittet. Derfor bedre å bruke 2 stykk 4"x8" som er vendlimt (kjernesiden skal være utover i begge stokkene) og skrudd sammen. Da motvirker treverkets 'inneboende' krefter hverandre slik at bjelken forblir rett og en kjerneside sprekker ikke like lett som en ytevedside.
_________________
Byggaren
Oi, oi det var mye der . Skal sette meg inn i det i løpet av noen timer. Takk og bukker, kommer sikkert med noen spørsmål om det.
Bjelken er nok sånn cirka minst 100 år, så jeg tror den både har vridd seg og sprukket ferdig. Jeg har i dag to sammenskrudde 45*195 som strekker seg over 230 cm på denne plassen, men vil slippe en stolpe midt på gulvet og få en litt mer passende bjelke, huset er over 100 år det også.
. Skal sette meg inn i det i løpet av noen timer. Takk og bukker, kommer sikkert med noen spørsmål om det.Bjelken er nok sånn cirka minst 100 år, så jeg tror den både har vridd seg og sprukket ferdig. Jeg har i dag to sammenskrudde 45*195 som strekker seg over 230 cm på denne plassen, men vil slippe en stolpe midt på gulvet og få en litt mer passende bjelke, huset er over 100 år det også.
Vil bare opplyse deg om at en 8"x8" bjelke har et Wx (bøymemotstand) på 1333 cm3 mens en bjelke av to sammenlimte 45x195 har et Wx på 570 cm3. 'Åtte ganger åtte' kunne altså i praksis bære nesten 3 ganger så mye som den bjelke du nå har, men det er ikke korrekt. Du må ta hensyn til sprekkene i 'åtte ganger åtte' og da blir det effektive tverrsnittet mye mindre og dermed Wx lavere. Hvis det dessuten er dårligere virkeskvalitet i 'åtte ganger åtte' enn det er i den nåværende 2x4,5x19,5-bjelken, så påvirker det også negativt på bæreevnen. Hel stokk pleier å klassifiseres i laveste styrkeklasse fordi kvistene i virket kan være inngrodd helt til kjernen, noe som ikke kan sees i en hel stokk. Derfor laveste styrkeklasse. Derimot kan man utmerket godt se på en saget 45x195 om det er gjennomgående kvist (svekkelse) eller bare en kvist som finnes i kanten (som også gir en svekkelse i styrken men på ulike måter avhengig av hvor og hvordan kvisten sitter) eller om den er kvistfri (høyeste styrkeklasse).
Samtidig øker du spv. fra 2.3 m til 3.8 m hvilket gir et øket moment (nedbøyning) som er betydelig større enn den økningen i Wx dimensjonsendringen gir. Regnet med laveste styrkeklasse i begge tilfeller gir det en økning av Mmax (maksimalmomentet) på ikke mindre enn 42% om q/m (belastningen/meter bjelke) er like stor i begge tilfeller. Det er den trolig ikke siden en 3.8 m lang bjelke belastes mer fra ovenforliggende del enn en 2.3 meters. Dobbelt opp er mer sannsynlig, hvilket i så fall skulle gå jevnt ut med økt Wx selv om hensyn tas til sprekkdannelsen i 'åtte ganger åtte'. Men... da er ikke noen hensyn tatt til langtidsdeformasjonen (bestående nedbøyning) Ymax. Den får høyest være 1/400-del av spv. dvs. 9,5 mm på midten ved 3.8 m spv.. Jeg vil derfor tro at Ymax blir dimensjonerende i ditt tilfelle.
_________________
Byggaren
Samtidig øker du spv. fra 2.3 m til 3.8 m hvilket gir et øket moment (nedbøyning) som er betydelig større enn den økningen i Wx dimensjonsendringen gir. Regnet med laveste styrkeklasse i begge tilfeller gir det en økning av Mmax (maksimalmomentet) på ikke mindre enn 42% om q/m (belastningen/meter bjelke) er like stor i begge tilfeller. Det er den trolig ikke siden en 3.8 m lang bjelke belastes mer fra ovenforliggende del enn en 2.3 meters. Dobbelt opp er mer sannsynlig, hvilket i så fall skulle gå jevnt ut med økt Wx selv om hensyn tas til sprekkdannelsen i 'åtte ganger åtte'. Men... da er ikke noen hensyn tatt til langtidsdeformasjonen (bestående nedbøyning) Ymax. Den får høyest være 1/400-del av spv. dvs. 9,5 mm på midten ved 3.8 m spv.. Jeg vil derfor tro at Ymax blir dimensjonerende i ditt tilfelle.
_________________
Byggaren
Om jeg oppsummerer dine svar så tolker jeg dem som at den økte dimensjonen av bjelken kompenserer for den økte belastningen/momentet, forutsatt at nåværende bjelke belastes i proporsjon til dens dimensjoner. Det jeg skal vurdere primært er den bestående nedbøyningen.
Jeg tror at jeg føler meg litt tryggere på dette nå, spesielt siden jeg fra starten ikke er helt sikker på at den tidligere rivne veggen virkelig var bærende. Den 3 m lange veggen stod opprinnelig parallelt med langsiden på huskroppen, 2 m fra den ene langsiden, 3,70 fra den andre, men den var bygget av spontede bord i dimensjon 3/4 "* 4" spikret til en liten stamme av vankantede 2"*3", dessuten med en døråpning uten spesiell avveksling. Det som gjorde at jeg avvekslet den med en bjelke var at ovenfor veggen løper 2 stk bjelkelagsbjelker 6"*6" med c/c ca 120cm.
Vinkelrett mot disse løper i dag, på oversiden, underrammen til nye takstoler, hvilke er forankret i de nye bjelkene i hvert kryss med limskruede 45*45.
1000 takk for uttømmende svar!
Jeg tror at jeg føler meg litt tryggere på dette nå, spesielt siden jeg fra starten ikke er helt sikker på at den tidligere rivne veggen virkelig var bærende. Den 3 m lange veggen stod opprinnelig parallelt med langsiden på huskroppen, 2 m fra den ene langsiden, 3,70 fra den andre, men den var bygget av spontede bord i dimensjon 3/4 "* 4" spikret til en liten stamme av vankantede 2"*3", dessuten med en døråpning uten spesiell avveksling. Det som gjorde at jeg avvekslet den med en bjelke var at ovenfor veggen løper 2 stk bjelkelagsbjelker 6"*6" med c/c ca 120cm.
Vinkelrett mot disse løper i dag, på oversiden, underrammen til nye takstoler, hvilke er forankret i de nye bjelkene i hvert kryss med limskruede 45*45.
1000 takk for uttømmende svar!