Microkatten Microkatten skrev:
Gratulerer med ny bolig!

Hva er hensikten med dine u-verdi beregninger?
Takker.

Vi prøver å avgjøre om vi synes det er verdt å renovere eller om vi vil rive og bygge nytt.
Og dersom vi velger å renovere, vil vi etterisolere veggene på en eller annen måte.
 
Det er viktig at veggene er tørre. Blir de fuktige isolerer de betydelig dårligere.
 
  • Liker
Sommartorparn
  • Laddar…
Oldboy Oldboy skrev:
Det er viktig at veggene er tørre. Blir de fuktige isolerer de betydelig dårligere.
Veggenes lamdaverdier er allerede nå så dårlige, at overflatefukt ikke vil påvirke. Varmetapet innenfra høst/vinter/vår vil også "tørke opp" veggene løpende.
 
Microkatten
13th Marine 13th Marine skrev:
Takk.

Vi prøver å avgjøre om vi synes det er verdt å renovere eller om vi vil rive og bygge nytt.
Og dersom vi velger å renovere, vil vi tilleggsisolere veggene på noe vis.
Ah ok, det er et stort valg å ta med mange aspekter!

Valget mellom å bygge nytt og renovere er i stor grad et spørsmål om livsstil, og om man vil renovere ut fra husets forutsetninger.

En tilleggsisolering på et leirsteinshus er veldig langt nede på min prioriteringsliste, bl.a. fordi effekten trolig blir minimal, spesielt sammenlignet med andre tiltak som valg av varmesystem, tetting av trekk og isoleringsforbedringer i grunn og tak. Den økonomiske og estetiske kostnaden kan også bli høy.

Vi bor i et gammelt leir-/bindingsverkshus og har valgt å fjerne all ytre moderne tilleggsisolering og bare sørge for at fasadene er i god stand, vindtette og med en minimal tilleggsisolering på 45 mm. En av fasadene er fortsatt urestaurert og i prinsippet uisolert, bortsett fra stokken da.

Å planlegge renoveringer i et gammelt hus kan også være risikabelt før man har bodd i det. Risikoen er at man bruker penger på feil sak.

Ta gjerne en tur innom hvis du vil diskutere mer om renoveringer av gamle leirsteinshus vs bygge nytt. 😀
 
  • Liker
Sommartorparn
  • Laddar…
Microkatten Microkatten skrev:
En tilleggsisolering på et leirstenshus ligger veldig langt ned på min prioriteringsliste, bl.a. fordi effekten nok blir minimal
Effekten nok blir minimal sier du, selv om en tilleggsisolering i alle hustyper individuelt gir mest når det gjelder bygningens energibehov.

En som resonerer som deg, hadde jeg da ikke ønsket å ta råd fra, da din kunnskap i byggnadslära virker lav.
 
Microkatten Microkatten skrev:
Ah ok, det er en stor beslutning å ta med mange aspekter!
Virkelig!
Derfor samler jeg så mye informasjon som mulig.
Microkatten Microkatten skrev:
Valget mellom å bygge nytt og renovere er i stor grad et spørsmål om livsstil, og om man vil renovere ut fra husets forutsetninger.
Definitivt, vi vingler frem og tilbake med hvordan vi vil gjøre det.
Så er det flere bygninger på gården, så det vil være renoveringer å gjøre uansett 😅
Microkatten Microkatten skrev:
En tilleggsisolering på et lerstenshus ligger veldig langt ned på min prioriteringsliste, bl.a. fordi effekten vil bli minimal, spesielt sammenlignet med andre tiltak som valg av varmesystem, tetting av trekk og isoleringsforbedringer i grunn og tak. Den økonomiske og estetiske kostnaden kan også bli høy.
Vi prøver vel å komme frem til hvilke veier fremover som finnes, så vi ikke tar dumme beslutninger i starten.
Eventuell tilleggsisolering vil i så fall skje etter at vi har fått hele huset beboelig.

Microkatten Microkatten skrev:
Vi bor i et gammelt leire-/bindingsverkshus og har valgt å fjerne all ytre moderne tilleggsisolering og bare sørge for at fasadene er i god stand, vindtette og med en minimal tilleggsisolering på 45 mm. En av fasadene er fortsatt urenoverte og i prinsippet uisolert, bortsett fra stammen da.
Hva har dere valgt for tilleggsisolering da?
Microkatten Microkatten skrev:
Å planlegge renoveringer i et gammelt hus kan også være risikabelt før man har bodd i det. Risikoen er at man bruker penger på feil ting.
Jepp!
Vår tanke nå er å bo seg inn litt før vi velger retning, det er nok av prosjekter å underholde seg med i mellomtiden.
Microkatten Microkatten skrev:
Stikk gjerne innom om du vil diskutere mer om renoveringer av gamle lerstenshus vs bygge nytt. 😀
Takk for tilbudet! Ikke umulig at vi kan tenke oss å komme innom 🙂
 
J jawen skrev:
Veggenes lambda-verdi er allerede nå så dårlig, at overflatefukt ikke vil påvirke.
Varmelekkasjen innenfra høst/vinter/vår vil også "tørke opp" veggene løpende.
Åjo, nok har fuktinnholdet en ikke ubetydelig betydning.
Tørr leirstein med 5% fuktinnhold har en lambda-verdi på ca 0,19 W/mK.
Fuktig leirstein med 20% fuktinnhold har en lambda-verdi på ca 0,43 W/mK.
Det er mer enn en halvering av lambda-verdien. Nok har det betydning.
For øvrig om man sammenligner med massivtre som har lambda på ca 0,14 så tilsvarer en 50 cm tørr leirsteinsvegg en 36 cm tykk tømmervegg.
Dessuten har tunge massive vegger en fordel mot lette tre & mineralullsisolerte vegger iom at de jevner ut temperaturvariasjoner over døgnet.

(Lambda-verdier for leirstein med forskjellige fuktinnhold ifølge en vitenskapelig studie publisert i American Journal of Applied Sciences 2020, https://thescipub.com/pdf/ajassp.2020.50.55.pdf.)
 
  • Liker
Sommartorparn
  • Laddar…
Microkatten
J jawen skrev:
Effekten vil bli minimal sier du, enda en tilleggsisolasjon i alle hustyper enkeltvis gir mest hva gjelder bygningens energibehov.

En som resonerer som du, hadde jeg da ikke ønsket å ta råd fra, da din kunnskap i bygningslære virker lav.
Det er helt valgfritt å velge hvem man vil ta råd fra. Jeg hadde ikke tatt råd fra noen som vil sette 2 dm celleplast på et gammelt lersteinhus og bygge om taket.

Du virker å være typen som alltid vet best og alle andre er idioter, og slike banner jeg bort ingen tid på. Du er nå lagt til min ignorere-liste.
 
Microkatten
13th Marine 13th Marine skrev:
Derfor jeg samler på meg så mye informasjon som mulig
Bra strategi! 😀
13th Marine 13th Marine skrev:
Hva har dere valgt for tilleggsisolasjon da?
Til slutt valgte vi oppregling med hamp. Vi overveide også andre materialer og konstruksjoner, inkl hampkalk og trefiberplater.
 
  • Liker
solidbase
  • Laddar…
Microkatten Microkatten skrev:
Bra strategi! 😀

Til slutt valgte vi oppforing med hamp. Vi vurderte også andre materialer og konstruksjoner, inkl hampkalk og trefiberplater.
På innsiden da? 🤔
 
Microkatten Microkatten skrev:
Du virker å være typen som alltid vet best og alle andre er idioter, og slike sløser jeg ingen tid på. Du er nå lagt til i min ignorere-liste.
Bra!

For kan man ikke engang forstå det tekniske i en konstruksjons sammensetning, så skal man ikke engang holde på med dette. Og forstår du ikke heller at hvilken tilleggsisolering som enn brukes, så kan man ALLTID få husfasaden til å se ut som i dag, ja da kan ingen hjelpe deg.
 
Oldboy Oldboy skrev:
Åjo, nok har fuktinnholdet en ikke uvesentlig betydning.
Tørr leirstein med 5% fuktinnhold har en lambda-verdi på ca 0,19 W/mK.
Fuktig leirstein med 20% fuktinnhold har en lambda-verdi på ca 0,43 W/mK.
Det er mer enn en halvering av lambda-verdien. Nok har det betydning.
For øvrig, hvis man sammenligner med massivtre som har lambda på ca 0,14, så tilsvarer en 50 cm tørr leirsteinsvegg en 36 cm tykk tømmervegg.
Dessuten har tunge massive vegger en fordel mot lette tre & mineralullsisolerte vegger ettersom de jevner ut temperaturvariasjoner over døgnet.

(Lambda-verdier for leirstein med forskjellig fuktinnhold ifølge en vitenskapelig studie publisert i American Journal of Applied Sciences 2020, [lenke].)
Interessant, spørsmålet er om de tallene kan anvendes på vår skånske leirstein, for det er en tredjedel av de tallene jeg fant 🤔
 
Oldboy Oldboy skrev:
Åjo, nok har fuktigheten en ikke uvesentlig betydning.
Tørr presset leirestein med 5% fuktighet har en lambda-verdi på ca 0,19 W/mK.
Fuktig leirestein med 20% fuktighet har en lambda-verdi på ca 0,43 W/mK.
Det er mer enn en halvering av lambda-verdien. Nok har det betydning.
For øvrig, om man sammenligner med massivtre som har lambda på ca 0,14, så tilsvarer en 50 cm tørr leirstensvegg en 36 cm tykk tømmervegg.
Dessuten har tunge massive vegger en fordel mot lette tre & mineralullisolerte vegger iom at de jevner ut temperaturvariasjoner over døgnet.
Studien belyser Nigerias adobejord & ikke blir det samme som svensk leirmurer/ tegl.
Byggematerialet adobeblokk er dessuten laget av Nigerias ubrente sandblandede leire, vann og halm/fibre som soltørkes, så å sammenligne med svenske "leirblandinger" blir feil.

For å få høyere isolasjonsverdier må luft inn i materialet, så deres soltørkede halm hjelper en hel del & kanskje også teknikken i deres blandinger av dette.

En svensk leirvegg uten halm ligner nok mer vårt tegl hva gjelder isoleringsverdier, og ettersom TS ca 60 cm tykke fasadevegg høst/ vinter/vår kommer til å ha "store varmetap", så vil også veggene holde seg tørre. (varmen søker seg utover gjennom konstruksjonen & forsøker av naturlovene alltid å utjevne temp)
 
J jawen skrev:
Studien belyser Nigerias adobejord & ikke blir samme som svensk lertegl/ tegl.
Byggematerialet adobeblokk er dessuten laget av Nigerias ubrente sandblandede leire, vann og halm/fibre som soltørkes, så å sammenligne med svenske "lerblandinger" blir feil.

For å få høyere isoleringsverdier så må luft inn i materialet, så deres soltørkede halm hjelper en hel del & kanskje også teknikken i deres blandinger av dette.

En svensk leirevegg uten halm ligner nok mer vårt tegl når det gjelder isoleringsverdier, og siden TS ca 60 cm tykk fasadevegg høst/ vinter/vår kommer til å ha "store varmetap", så vil også veggene holde seg tørre. (varmen søker seg utover gjennom konstruksjonen & prøver av naturlovene alltid å utjevne temp)
Jeg tolker det dog som at målingene ble gjort på ren leire.
 
13th Marine 13th Marine skrev:
Jeg tolker det derimot som at målingene ble gjort på ren leire.
Noen linjer fra studien.

Demir (2008) viste at sagflis, tobakksrester og gress kan brukes for å forbedre de termiske og mekaniske egenskapene hos adobemurstein. Mursteinens isoleringsevne øker med økende porøsitet i leirkroppen. Tilsetninger av organiske rester viste seg å være effektive for porredannelse i leirkroppen og leira beholdt akseptable mekaniske egenskaper.

Fiberforsterkede mursteinhus resulterer i en temperatur som er 56,3 % kjøligere enn betongmursteinhus om sommeren og 41,5 % varmere om vinteren.

I varme land er dette fordelaktig for "fattigt folk" & har mange gode egenskaper. Men i Norden er "problemene" & klimaet helt annerledes.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.