M
D degi skrev:
Hallo!

Vi har kjøpt et 50-tallshus i tre som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom".

MEN

Når man går på overetasjen så "dunker" det veldig mye. (gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggen man kommer, desto mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)

Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere bjelker i mellom, men det funket ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggenes vegger hadde en funksjon som presset ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stumt".

På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet utmerket.
Noen som har erfaring med det samme?

Min tanke er i så fall å sette opp et par kraftige bjelker som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.

Eller har noen et tips?
Skulle være veldig takknemlig for det.

Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Om dere har beholdt sagflisen som isolasjon, gjør det svært lite for å dempe lyd og er ikke særlig bra for isolasjon heller.
 
  • Haha
TRJBerg og 2 andre
  • Laddar…
Nissens
V vectrex skrev:
Jeg vet hvordan det fungerer. Men det finnes bygningsingeniører som er ansatt av kommunale byggesaksavdelingen, og det var vel det spørsmålet gjaldt?
Nei, som jeg skrev tidligere, hadde kommunen stilt krav til deg om å la en konstruktør beregne bærekonstruksjonen og komme med en løsning før du fikk byggetillatelse.

Nå har du skrudd sammen noe selv som ingen har kontroll på. Kanskje vil neste eier av huset ditt skrive om det du har gjort her på Byggahus. :)
 
  • Liker
Appendix og 2 andre
  • Laddar…
Nissens Nissens skrev:
Nei, som jeg skrev før ville kommunen ha stilt krav om at du skulle la en konstruktør beregne stommen og finne en løsning før du fikk byggetillatelse.

Nå har du satt sammen noe selv som ingen har kontroll på. Kanskje vil neste eier av huset ditt skrive om det du har gjort her på Byggahus. :)
Det tviler jeg på. Men uansett er det helt OK med meg. Jeg hadde forresten en byggingeniør her som kikket på det og ga tommel opp. Riktig nok en kamerat, men fullt kvalifisert selv om han nå for tiden jobber med større ting enn villaer.
 
  • Haha
matsgran og 1 annen
  • Laddar…
J Joonazz skrev:
Gøy at folk ikke skjønner at det er en troll. Se bare på hans "husritning" som ble googlet fram.
Enten er det en troll, eller så går det ikke så bra for trådstartaren med husrenoveringen. Ser man på trådstartarens konto så har hen også en til populær tråd her med en baderomsrenovering som har gått åt h*vete.
 
  • Liker
Denimhead og 3 andre
  • Laddar…
L louii skrev:
Jeg har nådd som virker ganske solid i prinsippet midt i husets overetasje. Men uklart om de som fjernet vår ene kattvind for 50 år siden har gjort feil.

Ser denne ut som en regel som støtter taket?
Det der er trolig et rør av noe slag. Kjøkkenvifta kanskje? Eller baderomsventilasjonen?
 
EddieHansson EddieHansson skrev:
En risiko foruten svaie er jo at taket buler ned og da trykker ut ytterveggene.

Jeg hadde definitivt regnet på, og utbedret konstruksjonen. Det går sikkert an å åpne, men du trenger å regne på det...
.Veldig bra påviste krefter
 
  • Liker
Mrjayser og 1 annen
  • Laddar…
O orienterarn skrev:
.Veldig godt påviste krefter
Burde ikke hanbjelkene ta opp de horisontale kreftene?
 
  • Haha
Mrjayser
  • Laddar…
Mange som sier at vegger tegnet på seksjonstegninger alltid er bærende, men er det virkelig sant. Kan vise mitt eget hus som eksempel.

Frittbærende fagverkstakstoler.
Sektionsritning for vinds- og hanbjälklag med spesifikasjoner på fribærende takstol i trefackverk og forsträvning 45x95 mm.
Tabell over innvendige vegger som viser bærende, leilighetsskiljande, trappomslutande og andre vegger, med spesifikasjoner for byggematerialer.

Seksjonstegning.
Seksjonsplan av et hus med mål for takkonstruksjon, vegghøyde og bjelker. Viser fribærende fagverkstakstoler og markplanvegger.

Om veggene på tegningen alltid er bærende skulle isåfall den veggen som er tegnet på markplan også være det. Noe som jeg ikke tror den er.
Den er dessuten bygget med 40x40 regel cc 120 i "kryss-seksjoner"

I TS tilfelle er det ganske selvklart at konstruksjonen er bærende, men er det virkelig helt sant gällende alle seksjonstegninger?
 
  • Liker
  • Haha
blackarrow og 3 andre
  • Laddar…
M
C Cerb skrev:
Mange som sier at vegger tegnet på seksjonsplaner alltid er bærende, men er det virkelig sant. Kan vise mitt eget hus som eksempel.

Fribærende fagverkstakstoler.
[bilde]
[bilde]

Seksjonsplan.
[bilde]

Om veggene på tegningen alltid er bærende ville i så fall den veggen som er inntegnet på markplan også vært det. Noe jeg ikke tror den er.
Den er dessuten bygget med 40x40 regel cc 120 i "kryss-seksjoner"


I TS sitt tilfelle er det ganske åpenbart at konstruksjonen er bærende, men er det virkelig helt sant for alle seksjonsplaner?
Nei det er selvsagt ikke det samme, som for eksempel i ditt tilfelle med fribærende takstoler.
 
  • Liker
  • Haha
TRJBerg og 2 andre
  • Laddar…
M Mrjayser skrev:
Nei det er selvfølgelig ikke det samme som for eksempel i ditt tilfelle med fribærende takstoler.
Så da er det altså ikke en sannhet som noen hevder at samtlige vegger på en seksjonstegning alltid er bærende?
 
  • Liker
egge80 og 3 andre
  • Laddar…
D degi skrev:
Hallo!

Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"

MEN

Når man går i andre etasje så "dunker" det veldig mye. (gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggen man kommer, desto mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)

Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere lekter i mellom, men det fungerte ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggene hadde en funksjon som presset ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stumt"

På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet Prima.
Noen som har erfart det samme?

Min tanke er i så fall å sette opp et par kraftige lekter som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.

Eller har noen et tips?
Skulle være veldig takknemlig for det.

Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
D degi skrev:
Hallo!

Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"

MEN

Når man går i andre etasje så "dunker" det veldig mye. (gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggen man kommer, desto mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)

Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere lekter i mellom, men det fungerte ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggene hadde en funksjon som presset ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stumt"

På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet Prima.
Noen som har erfart det samme?

Min tanke er i så fall å sette opp et par kraftige lekter som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.

Eller har noen et tips?
Skulle være veldig takknemlig for det.

Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Du kan være helt rolig! Ingenting kommer til å skje mer enn at det høres litt mer. Du kan naturligvis forsterke ved å lage en åpen oppbevaring der kneveggen var med passende byggemateriale. Det der kan du regne ut helt selv. Det finnes sikkert flere gamle hus med kneveggen revet enn bevart. Bor selv i et hus fra 1931 med knevegger fjernet.
 
  • Haha
matsgran og 2 andre
  • Laddar…
Johanbogg Johanbogg skrev:
Japp. Men ikke mer vanskelig enn å kappe og se om saga sitter fast :)
Om du kapper et virke som tar strekkrefter klemmer ikke saga, men det kan gå helt åt helvete likevel.
 
  • Liker
matsgran og 2 andre
  • Laddar…
L LindaCu skrev:
Hei!

Jeg jobber som konstruktør og kan bare bekrefte det mange har skrevet at stenderne i veggen var en del av takkonstruksjonen. Ofte i villaer så er taket og første bjelkelaget en og samme konstruksjon. Ved at man dimensjonerer det
som en takstol, der kneveggen inngår, kan man redusere dimensjonen på både bjelkelagsbjelken og takbjelken. Når dere tok bort kneveggen har dere også fjernet den tenkte samvirkningen så takbjelke og gulvbjelke har dere for lange spennvidder. Det betyr at konstruksjonen har fått en lavere stivhet og en konsekvens er at man får problemer med trinnlyd. Kontakt en konstruktør som regner på det for å sikre at taket tåler tiltenkt snølast. Gulvet kan forsterkes om taket er ok. Lykke til!
Er det ikke viktig som konstruktør å i så fall ta inn mer info. Hva er cc avstand mellom takstolene? Har trinnlydene alltid vært der men oppleves mer pga av bytte av materiale /endring av volumet i rommet. Har eventuelle undergulv blitt byttet ut osv osv. Hvordan så kneveggene egentlig ut og hvilke dimensjoner hadde "støttebena"
Har jeg gått glipp av noe?

Jeg rev alt på min overetasje. Hele veien ut til støttebena og kneveggene kan umulig ha hatt en rolle i konstruksjonen. Slitne stendere og sponplater. Reglte dog opp nye vegger senere. Opplever et forferdelig dunking og trinnlyd på underetasje men det er på grunn av hvordan huset var bygget fra starten. 1940-årene :)
 
  • Haha
Mrjayser
  • Laddar…
Acora Acora skrev:
Er det ikke viktig som konstruktør å i så fall ta inn mer info. Hva er cc mål mellom takstolene? Har trinnlydene alltid vært der, men oppleves mer på grunn av bytte av materiale /endring av volumet i rommet. Har eventuelle undergulv blitt byttet ut osv osv. Hvordan så knevegger ut egentlig og hvilke dimensjoner hadde ”støttene”
Har jeg gått glipp av noe?

Jeg rev alt på min loftetasje. Hele veien ut til støttene og knevegger kan umulig ha hatt en rolle i konstruksjonen. Dårlige regler og sponplater. Reglade riktignok opp nye vegger seinere. Opplever et skikkelig dunkende og trinnlyd på etasjen under, men det skyldes hvordan huset var bygd fra starten. 1940-tallet :)
Men du lot støttene stå igjen =)
Gjorde det samme, bygget av pinner og masonit vil jeg minnes.
 
P Paco64 skrev:
Om du kapar ett virke som tar dragkrafter nyper inte sågen men det kan gå helt åt helvete ändå.
Det er vel ganske uvanlig at loddrette stendere på en knevegg har opp dragkraft? Har du noe eksempel på det? Jeg er alltid interessert i å lære mer!
 
  • Haha
  • Liker
Mrjayser og 2 andre
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.