173.124 lest ·
223 svar
173k lest
223 svar
Jeg har revet kottet nå dunker det i hele huset
Jo absolutt, om jeg hadde fått oppdraget på mitt arbeid. Nå er dette et forum, og da svarer jeg basert på erfaring. CC avstanden mellom takstolene er nesten alltid 1200 mm. Trådstartaren skrev at svajet og trinnlyden oppstod etter å ha revet kneveggen, og basert på tegningen som var med så kan jeg se direkte at de var bærende.Acora skrev:
Er det ikke viktig som konstruktør å i så fall ta inn mer info. Hva er cc-mål mellom takstolene? Har trinnlydene alltid vært der, men oppleves mer pga av bytte av materiale /endring av volumet i rommet. Har eventuelle undergulv blitt byttet ut osv osv. Hvordan så kneveggene egentlig ut og hvilke dimensjoner hadde ”støttebenene”
Har jeg gått glipp av noe?
Jeg rev alt på min loftsetasje. Hele veien ut til støttebenene og kneveggene kan umulig ha hatt en rolle i konstruksjonen. Sunkne stendere og sponplater. Reglade forsåvidt opp nye vegger senere. Opplever en himla dunking og trinnlyd i underetasjen, men det avhenger av hvordan huset var bygget fra starten. 1940-tallet![]()
Nå har jeg sett på dine tegninger, og ditt loft og trådstartarens loft har ikke samme virkemåte. I ditt tilfelle var de ikke bærende. Men om dette var lett og virkemåten alltid tydelig, så hadde ikke konstruktører vært nødvendige. =)
Takk. At dette er et sprøyt trenger man ikke å diskutere. Derimot virket det en stund som om alle hadde fått for seg at spikerslag bare kan ta trykkbelastning. Men taket står på spikerslagene like mye som taket holder gulvet oppe. Og litt annet. Det er EN konstruksjon. Det eneste rimelige rådet er å ansette en konstruktør som kan gjøre undersøkelsen på stedet og som ikke kommer med tips anonymt (som jeg gjør nå...) men som tar juridisk ansvar for sine råd. Alt annet ville vært uansvarlig.W witten skrev:
/Urbota
Det er jeg absolutt ikke enig i da man på den tiden iblant hadde spåntak eller teglsteinstak som ikke er så tungt. Vet man ikke hva man driver med, så la være, er mitt råd!K Kurtivan skrev:Til tross for de alarmerende svarene du har fått, vil jeg berolige deg litt. Jeg gjorde det samme med huset mitt fra 1937, og det på begynnelsen av 80-tallet, altså lenge før man kunne få svar på spørsmål her. Ingenting negativt har skjedd til tross for snørike vintre. Jeg tror at da ingen beregnet hva takstoler kunne bære, la man til skikkelig med dimensjoner, så det holder uansett.
Men det sagt så bør du, ettersom dere merker en forskjell, la noen bygningskyndige se på det.
Noen ganger tar reglene opp trykkbelastning og noen ganger trekkbelastning. Det avhenger av forholdet mellom vertikale laster på tak og underramme/bjelkelag, som ved vindlast inkluderer horisontale lastkomponenter. Dvs: mye last på taket, og liten last på bjelkelag: trykkbelastning i kattvindens regler. Liten last på taket og mye last på bjelkelag: trekkbelastning på reglene.Anna_H skrev:
Ta dette kurset så kan du regne selv:
https://www.kth.se/student/kurser/kurs/AF1006
så finnes det jo alltid et tilfelle der kreftene utligner hverandre og man får null eller veldig liten belastning.D Martin72 skrev:Noen ganger tar reglene opp trykkbelastning og noen ganger strekkbelastning. Det avhenger av forholdet mellom vertikale laster på tak og underramme/bjelkelag, som ved vindlast inkluderer horisontale lastkomponenter. Altså: mye last på taket, og liten last på bjelkelag: trykkbelastning i kattvindens regler. Liten last på taket og mye last på bjelkelag: strekkbelastning på reglene.
Gå dette kurset så kan du regne selv:
[lenke]
og bjelkelag
Generelt vil man gjerne ha en eller annen form for statisk belastning fordi bevegelsene ved dynamisk last blir mindre. Men selvfølgelig: man må kunne se ting på rett systemnivå og ikke bare se på én regel av gangen.Johanbogg skrev:
/Urbota
Ja, sier ikke imot der, jeg tror mange ville hatt godt av å spille litt Pontifex eller lignende for å se alt i segUrbota skrev:
HahaM MLindstrom skrev:
Hallo!D degi skrev:Hallo!
Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"
MEN
Når man går i andre etasje så "dunker" det veldig mye. (gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggen man kommer, jo mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)
Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere stendere i mellom, men det funket ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggenes vegger hadde en funksjon som trykket ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stivt"
På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet Prima.
Noen som har opplevd det samme?
Min tanke er i så fall å sette opp et par fete stendere som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.
Eller har noen et tips?
Skulle vært veldig takknemlig for det.
Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Jeg lever og huset også... enn så lenge...
Har en konstruktør på G som skal komme og se.
Takk for enormt engasjement.
Det er rett som mange påpekte at jeg har et forj****lig bad også på en annen tråd.
Hele saken handler om at jeg har kjøpt et hus som trengte renovering.
Har hatt et ganske stort renoveringsbudsjett og lite kunnskap, så har hatt 3-4 større prosjekter på gang hele tiden som jeg totalt har mistet kontrollen over.. og nå når ting begynner å "ordne seg" oppdager jeg alle feilene som har skjedd.
Så nå sitter jeg i trøbbel og må ringe og mase på returarbeid.