Hallo!
Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"
MEN
Når man går i annen etasje så "dunker" det veldig mye. (det gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggveggen man kommer, jo mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)
Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere lekter imellom, men det fungerte ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggveggene hadde en funksjon som presset ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stivt"
På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet prikkfritt.
Noen som har erfart det samme?
Min tanke er i så fall å sette opp et par solide balker som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.
Eller har noen et tips?
Ville vært veldig takknemlig for det.
Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"
MEN
Når man går i annen etasje så "dunker" det veldig mye. (det gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggveggen man kommer, jo mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)
Bjelkene som går er veldig solide, jeg prøvde å legge enda flere lekter imellom, men det fungerte ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggveggene hadde en funksjon som presset ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stivt"
På de stedene vi har beholdt kneveggene så er gulvet prikkfritt.
Noen som har erfart det samme?
Min tanke er i så fall å sette opp et par solide balker som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.
Eller har noen et tips?
Ville vært veldig takknemlig for det.
Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Har du kappet støttebena så er det ikke rart at det blir gyngende
https://www.traguiden.se/konstrukti...per/4.1-takstolstyper/4.1.2ramverkstakstolar/
https://www.traguiden.se/konstrukti...per/4.1-takstolstyper/4.1.2ramverkstakstolar/
Ble det gjort noen undersøkelse/utredning om støttemuren har noen bærende funksjon, noe den i mange tilfeller har.D degi skrev:
Vanskelig med bjelke skulle jeg gjette på, siden støttebeina har en sammenslutning mellom bjelkelag og overarm på takstolen.D degi skrev:
Men jeg kan ikke si det med sikkerhet.
Best å ansette en konstruktør som gjør beregninger eller gjenopprette takstolene.
Du tenkte aldri på at kneveggene er der av en grunn?D degi skrev:
Det er jo ikke slik at man bygde vegger til katten, men veggen til kneveggen er en bærende del av taket. Man har dem for å kunne få et større rom mellom kneveggene i stedet for flere mindre rom..
Får du snøtyngde på taket nå, så kan det hende ting skjer..
En ting til jeg kom til å tenke på!D degi skrev:
Sørg for å ikke få noen større snølast på taket før saken er utredet og utbedret.
Tipset er å gjenopprette bjelkene som de var… ellers får man vel veksle av på en eller annen måte, men da trenger du en konstruktør…D degi skrev:
Nå fremgår det ikke hvor i landet huset befinner seg, men du må sørge for at det ikke ligger snø på taket da du har svekket takkonstruksjonen vesentlig. Det kan ellers få veldig ubehagelige konsekvenser, i verste fall at taket knekker. Finnes det skjøter i overarmene ville jeg si at situasjonen er akutt.
Når det gjelder fortsettelsen fremover må du som sagt ansette en konstruktør, men det blir sannsynligvis store inngrep for å ikke beholde støttebena.
Hvis du velger å gjenopprette så råder jeg deg å ansette en erfaren snekker.
Når det gjelder fortsettelsen fremover må du som sagt ansette en konstruktør, men det blir sannsynligvis store inngrep for å ikke beholde støttebena.
Hvis du velger å gjenopprette så råder jeg deg å ansette en erfaren snekker.
Som nevnt hjelper det dessverre ikke med en bjelke. Tegningene viser at loftsetasjen er bygget i rammeverkstakstoler. Stolpene som du nå har fjernet har ikke bare en bærende funksjon, men også en stabiliserende. Du må snakke med en bygningskonstruktør for å finne en mulig løsning.
Til tross for de alarmerende svarene du har fått, vil jeg berolige deg litt. Jeg gjorde det samme på mitt hus fra 1937 på begynnelsen av 80-tallet, altså lenge før man kunne få svar på spørsmål her. Ingenting negativt har skjedd til tross for snørike vintre. Jeg tror at når ingen beregnet hva takstoler kunne bære, så tok man godt i når det gjaldt dimensjoner, så det holder uansett. Men med det sagt, siden dere merker en forskjell, bør du la noen byggekunnige ta en titt på det.