Hvorfor skiller det så mye på samme trelastlager?

[Qwerty987654]

Tenk hvilken interessant utvikling denne tråden fikk 😅
Jeg sitter og småler jeg også da TS er helt åpen om sine kunnskapsmangler (for meg pleier det å tyde på at man har en sterk selvtillit og sannsynligvis er veldig god på noe annet - akademisk/høyinntektet eller ei) og stiller helt relevante spørsmål. At TS da har påpekt at han er akademisk skolert tyder for meg på at han vil lære av fakta, ikke "guttegjetninger" (da er dette muligens feil sted…), hvorpå guttegjetningene og meningene om akademikere hagler. To referanser har blitt presentert. Den ene fra en oppgave på høgskoleingeniørnivå der til og med konklusjonen i seg selv peker på hvor usikkert resultatet er og hinter mot "peer review"-forskning, en annen referanse var til en bransjeside som heller ikke føles som noe å lene seg på som akademiker (null referanser til en populærvitenskapelig tekst). En tredje har slengt ut et navn på et institutt i beste influencerstil uten å støtte dette med noen flere detaljer, så den teller ikke.
Jeg er ikke TS. Men jeg har gått såpass lenge på skolen at mange i denne tråden definitivt ser ned på meg 🤓✌️
Jeg er dog ganske sikker på at TS ikke er et fnugg klokere siden han begynte å stille sine spørsmål 😅

Gøy å se hvor høyt akademia står 😂

 

[din granne]

Kunne vært interessant med en tråd der virkeskvalitet er tema.

Hva er god kvalitet, hvordan velger man riktig, hva skal man velge... osv.

 

[Chokladmonster]

Når jeg skal kjøpe treverk er dessverre årringer og marg og lignende det absolutt siste jeg ser på. Dette fordi mye ser ut som bananer eller har defekter, skader eller lignende, så det er kanskje bare 1 av 10 planker jeg plukker frem som ser bra ut i verste fall. Så hadde jeg da begynt å sortere bort tette årringer og marg hadde jeg kommet hjem tomhendt.

I mine to siste prosjekter har det endt med at jeg har måttet kjøpe større dimensjoner på treverk og kløyve opp selv fordi haugen med den dimensjonen jeg vil ha er en katastrofe og jeg blir lei av å stå og sortere.

Handler på Byggmax eller Hornbach, sjelden Beijer men det skjer, synes det er liten forskjell på treverket, føles mer som at det er flaks/uflaks med leveransene fra gang til gang.

 

[Tomture61]

Endetré skal ALLTID males ved ommaling av fasaden. Selv mange nye hus med stående fasadepanel mangler behandling av endetréet, skal fikses ASAP om man vil slippe fremtidige problemer.
Skal man være riktig pirkete så skal stående fasadepanel dessuten være skråskåret i enden ("dråpenese") for å unngå at vannet setter seg i underkanten på panelet.

Det er gjennomført en test på nettopp dette, endetré.
Det ble testet ved ulike vinkler og rettskåret.
Man målte fuktigheten i endetréet, hva som sugde opp mest fukt etter at panelvirket ble utsatt for "nedbør"
Man kom frem til at rettskåret fungerte best.

Angående maling så skal endetré beskyttes med grunning og kun grunnmaling.
Kan for mitt liv ikke huske hvor jeg fant denne testen.

 

[useless]

Det har gjennomført en test på akkurat dette, endetre.
Det ble testet ved ulike vinkler og rettsaget.
Man målte fuktigheten i endetreet, hva som hadde sugd opp mest fuktighet etter at panelbordet ble utsatt for "nedbør."
Man kom fram til at rettsaget fungerte best.

Angående maling så skal endetre beskyttes med grunnolje og bare grunning.
Kan for mitt liv ikke huske hvor jeg fant denne testen

Det finnes jo en forskningsrapport linket tidligere i tråden:

https://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:1435055&dswid=-2341

Den korte versjonen er at det ikke spiller noen rolle:

"Slutningen ut fra anvendt vanningsmodell var at drypplisten ikke hadde noen betydning for fuktbeskyttelsen av fasadepaneler av tre."

 

[Alexn72]

Det finnes jo en forskningsrapport lenket tidligere i tråden:

[lenke]

Den korte versjonen er at det ikke spiller noen rolle:

"Sluttningen ut fra brukt bevattningsmodell var at dryppnesen ikke hadde noen betydning for fuktbeskyttelsen av fasadepaneler av tre."

Ehm.... Hvordan ble det testet?
"For å etterligne den vannfilm som kan oppstå ved slagregn og øke den økologiske validiteten ble fasadepanelene vannet via en takrenne av tre."
Senker man ned trebiten i en takrenner full av vann så vil selvfølgelig hele biten bli fuktig.

Virkeligheten ser dog ikke slik ut.

 

[useless]

Ehm.... Hvordan ble det testet?
"For å etterligne den vannfilmen som kan oppstå ved slagregn og øke den økologiske validiteten ble fasadepanelene vannet via en takrenne av tre."
Senker man ned trestykket i en takrenne full av vann, så vil selvsagt hele stykket bli fuktig.

Virkeligheten ser dog ikke slik ut.

Du har altså ikke lest rapporten du slakter?

 

[Tomture61]

Ehm.... Hvordan ble det testet?
"For å etterligne den vannfilmen som kan oppstå ved kraftig regn og øke den økologiske validiteten ble fasadepanelene vannet via en hengekanal av tre."
Senker man trestykket ned i en hengekanal full av vann vil selvsagt hele stykket bli fuktig.

Virkeligheten ser imidlertid ikke slik ut.

Leste en artikkel om en forsker som studerte overflatebehandling av tre.
Det var en kommentar om at farge holder ca 15-20 år, nå for tiden.
Går ikke å vente så lenge for å finne ut hvem som var best.
Derfor blir testene speedet opp. mer UV og fuktighet.

 

[Tomture61]

Det finnes jo en forskningsrapport lenket tidligere i tråden:

[lenke]

Den korte versjonen er at det ikke spiller noen rolle:

"Konklusjonen ut fra anvendt bevanningsmodell var at dryppnese ikke hadde noen betydning for fuktsikringen av fasadepaneler av tre."

Takk, vil man ha dryppnese så kjør på.
Viktigste var dog overflatebehandlingen.
Det var det avgjørende.

 

[TorpAnders]

Det hadde vært interessant med en tråd der virkeskvalitet er emnet.

Hva er god kvalitet, hvordan velger man riktig, hva skal man velge... osv

Ja og tenk om man kunne invitere en tømrer/snekker som var aktiv for 200 år siden. Uten tvil slo han de fleste på fingrene uten Google i baklommen.

For det er jo slik at for oss som har privilegiet å renovere nettopp 200 år gamle hus, blir man ydmyk for hvor omhyggelig man har valgt virket til de forskjellige delene. Funksjon og utsatthet har vært helt styrende for hvilket tre man felte og hvordan det deretter ble bearbeidet.

 

[August.E]

Ja og tenk om man kunne invitere en tømrer/snekker som var aktiv for 200 år siden. Uten tvil ville han slått de fleste på fingrene uten Google i baklommen.

For det er jo slik at for oss som har privilegiet å renovere akkurat 200 år gamle hus, blir man ydmyk for hvor omhyggelig man har valgt treverket til de ulike delene. Funksjon og utsatthet har helt styrt hvilket tre man felte og hvordan det deretter ble postet.

Kalles snarere survivorship bias, kun velbygde hus har klart seg og resten har forfalt og blitt revet.

Mange eldre hus jeg har sett har hatt en skikkelig skitkonstruksjon, knirker, svaier, feildimensjonert m.m.

 

[Hammarskallen]

Ehm.... Hvordan ble det testet?
"For å etterligne den vannfilmen som kan oppstå ved slagregn og øke den økologiske validiteten ble fasadepanelene vannet via en takrenne av tre."
Senker man ned trestykket i en takrenne full av vann så vil selvfølgelig hele stykket bli fuktig.

Virkeligheten ser imidlertid ikke slik ut.

Hvordan er det med leseforståelsen?

 

[cpalm]

Hvorfor er det så forskjellige?

Selv når man river i gamle hus bygget med mer håndverksmessig saget virke så er det ofte ekstreme variasjoner i virkes kvaliteten. Det er behov/etterspørsel som til slutt styrer, så selv om man vier mer eller mindre omsorg til å bruke rett tømmer til rett produkt så blir det allikevel ganske mye fintømmer som blir styggplank.

 

[mattoys]

Selv når man river i gamle hus bygget med mer håndverksmessig saget virke, er det ofte ekstreme variasjoner i virkes kvalitet. Det er behov/etterspørsel som til syvende og sist styrer, så selv om man legger mer eller mindre omhu i å bruke riktig tømmer til riktig produkt, blir det likevel ganske mye fintømmer som blir dårlig planke.

Tenker at før dro man frem tømmer med hest og slede og valgte ut trærne som skulle felles, sammenlignet med i dag da man flatehugger store arealer. Med dagens metoder burde det altså bli betydelig større forskjeller i treet.

Det ser også annerledes ut på sagbrukene i dag hvor man har optimalisert for at man skal få ut så mye planker som mulig og så raskt som mulig. For eksempel stjernesaging brukes normalt ikke. Du kan heller ikke kjøpe kilesaget planke på de større byggevarekjedene, alt skal være i henhold til std. mål.

 

[Qwerty987654]

Det finnes jo en forskningsrapport lenket tidligere i tråden:

[lenke]

Den korte versjonen er at det ikke spiller noen rolle:

"Konklusjonen ut fra brukt vanningsmodell var at dryppnese ikke hadde noen betydning for fuktsikringen av fasadepaneler av tre."

En prosjektoppgave for en bachelorgrad er totalt 10 ukers arbeid... Det er tvilsomt å klassifisere som forskning (og er ikke vurdert på det nivået en ekte forskningsartikkel pleier å være) og som forfatterne selv gjør i setningen du siterer hadde også jeg vært forsiktig med å trekke altfor store konklusjoner basert på dette... (de fraskriver seg jo med "ut fra brukt vanningsmodell", dvs de mener at dette ikke er et allmenngyldig resultat).