Hvorfor skiller det så mye på samme trelastlager?

[J Vos]

Jeg er dog ganske sikker på at TS ikke er noe klokere siden han begynte å stille sine spørsmål 😅

Hvem er det nå som idiotforklarer TS. Er det personen som spør hvorfor TS valgte akkurat de der plankene eller du som påstår at TS ikke kan ta til seg informasjonen fra tråden.😉.
Jeg håper at du ikke tar dette som et personlig påhopp, jeg prøver bare å få deg til å innse at man kan velge selv hvordan man tolker andre.

 

[Qwerty987654]

Hvem er det nå som idiotforklarer TS. Er det personen som spør hvorfor TS valgte nettopp de derre platene eller du som påstår at TS ikke kan ta til seg informasjonen fra tråden.😉.
Jeg håper at du ikke tar dette som et personlig angrep, jeg prøver bare å få deg til å innse at man kan velge selv hvordan man tolker andre.

Nei, ingen angrep! Bra synspunkt. Jeg var åpenbart uklar! Jeg mener at TS etterspurte fakta men ble møtt av killgjetninger. Ikke at TS ikke forstår killgjetningene. Bare at jeg oppfattet det som at TS ville ha fakta men ikke fikk det. Jeg kan absolutt ha misforstått!

 

[J Vos]

Nei ikke noe angrep! Bra synspunkt. Jeg var åpenbart uklar! Jeg mener at TS etterspurte fakta men ble møtt av gjetninger. Ikke at TS ikke forstår gjetningene. Bare at jeg oppfattet det som at TS ville ha fakta men ikke fikk det. Jeg kan absolutt ha misforstått!

Det finnes ikke noe bedre svar enn gjetninger å få uten tydeligere problemstilling, ville jeg tro. TS skriver at hen vil vite hvorfor forskjellige planker i samme sortering har såpass stor forskjell i årringer. Han fikk både info om raskere vekst og om hvordan treindustrien fungerer. Begge er sant, men inntil vi har lært oss å lese tankene hos for oss ukjente mennesker og institusjoner kan ingen utenforstående svare tilfredsstillende?

 

[Niq]

Interessant å lese om hvor viktig det er med overflatebehandling av tre. Både på endeved og resten av planken. Så tar man en tur på landsbygda og ser en masse gamle låver uten noen som helst overflatebehandling, trolig uten drypplister også. Mange er sikkert nærmere hundre år eller eldre.

 

[Hammarskallen]

En eksamensrapport for en bachelorgrad er totalt 10 ukers arbeid…. Det er tvilsomt å klassifisere som forskning (og er ikke gransket på det nivået en virkelig forskningsartikkel vanligvis er) og som forfatterne selv gjør i setningen du siterer, ville jeg også vært forsiktig med å trekke altfor store konklusjoner basert på dette… (de fraskriver seg jo med "ut fra brukt vanningsmodell", dvs de mener at dette ikke er et allmenngyldig resultat).

Det er jo uansett bedre enn alle som sitter her og antagelser.......

 

[Mats-S]

Les og vurder:

[lenke]

Det finnes en stor svakhet i den høyst teoretiske undersøkelsen, se side 3:

1.4 Avgrensninger
Eksperimentet avgrenses ut fra tid og ressurser til å være en korttidsstudie under
en dag og å kun omfatte bunnbord på fasadepaneler av gran med endetre vinkler på 0; 7.5; og 15 grader. Valgte overflatebehandlinger er linolje og Falu rödfärg.

En dags studie !!!
Her snakker vi om tiår av endetreets eksponering for vær og fukt, ikke hva som skjer på en dag. Studien som du henviser til er i prinsippet helt verdiløs, kun en teoretisk blanding av dårlig underbygde observasjoner i løpet av en dag! Det hadde vært mer givende om man hadde gjort empiriske studier av eksisterende bygninger.

Også dette her er jo latterlig, finnes jo ikke den minste relevans til virkelige forhold:
"Etter avsluttet vanning ble fasadepanelets samtlige overflater tørket av med en klut."
😂 😆🙃

Det er jo fortsatt bedre enn alle som sitter her og tar det på gefühlen.......

Tar det på gefühlen?
Du verdsetter altså dette mangelfulle eksperimentet på 24 timer høyere enn erfaringer fra snekkere og tømrere som har jobbet med dette en hel livstid ...

Det finnes jo en forskningsrapport linket tidligere i tråden:

Se over, dette er ingenting verdt navnet "forskningsrapport", det kreves mer for å kalles forskning 🤔

 

[Hammarskallen]

Killgjetter?
Du verdsetter altså dette undermålige eksperimentet på 24 timer høyere enn erfaringer fra snekkere og tømrere som har jobbet med dette en hel livstid ...

Hvor kom tømrere inn i det hele? Er det et yrke? Det finnes utallige snekkere som disser dryppnesen fordi det ikke er verdt bryet. End of story.

 

[J Vos]

Hvor kom tømrere inn i det hele? Er det et yrke? Det finnes utallige snekkere som disser dryppnese fordi det ikke er verdt bryet. End of story.

En tømrer bygger tømmerhus. Om disse snekkerne skulle trenge å gi 30 års garanti på bord og slapp konkurranse av mindre nøye skulle de revurdere dryppnese-funksjonen killgissar jeg.

 

[fribygg]

En tømrer bygger tømmerhus. Om disse snekkere måtte gi 30 års garanti på bord og slapp konkurranse fra mindre grundige, ville de revurdert dryppnese-funksjonen, tipper jeg.

Men 1-tommers panel furu eller gran montert stående som fasade ser ut til å holde i minst 100 år uavhengig av om den er rødfarget eller ubehandlet, og uavhengig av om dryppnese, spiss, skråkapping eller ikke har blitt brukt ved monteringen.
Hvis noen senere stryker den gamle umalte eller rødfargede fasaden med plastmaling, virker fasadens gjenværende levetid ofte å være svært begrenset; jeg tipper det blir for tett fordi det råtner bak plastmalingen, spesielt om noen har vært nøye og strøket bord-enden med tett maling.


Om man velger hurtigvoksende drittvirke, stryker det med plastmaling på mer enn én side og monterer det uten luftspalte, ser det ut som råten kommer på mindre enn en halv eller i noen tilfeller under en kvart mannsalder.
TS eksempelets bord med marg i er jo et typeeksempel på virke som, hvis det strykes med plastmaling og brukes som hjørnebord, vindskive eller lignende utsatt byggedel, vil eldes fort og uten ynde.

 

[Mats-S]

Jeg har et enkelt nordsvensk fritidshus fra 1800-tallet med ubehandlet stående bordkledning som er så gammel at spikeren er ugalvanisert, slipper jeg fremtidige problemer hvis jeg maler fasaden mener du?

Nei, siden du har en fasade med nordsvensk kjerneved, det kan ikke sammenlignes med skrotet man kjøper på trelastlageret i dag.

 

[Mats-S]

Dette er helt feil. Panelet skal kappes i rett vinkel, ellers så øker arealet på det eksponerte endetreverket.

Du overser at kapillærkreftene fungerer best på en rett vinkel, så du har totalt misforstått teorien bak funksjonen med dryppnese.

 

[Mats-S]

Ikke ifølge treforskningsinstituttet

Hvilken forskning, kilde takk.

 

[Mats-S]

Hvor kom tømmermenn inn i det hele? Er det et yrke? Det finnes adskillige snekkere som disser dryppnese fordi det ikke er verdt bryet. End of story.

Ja, det er en yrkestittel, og de som jobber som tømmermenn vet bra mye mer enn deg i emnet, men som vanlig disses yrkeskunnskap til fordel for tvilsomme akademiske teorier.

 

[MetteKson]

OT, men diskusjonen får meg til å tenke på Danning-Kruger-effekten.

​

 

[Dowser4711]

OT, men diskusjonen får meg til å tenke på Danning -Kruger- effekten.

​

Hvor sterk kunnskap anser du deg ha om den?
(Ekstra poeng for å ha stavet feil på Dunning-Kruger)