Hvordan skal en godt bygget yttervegg se ut?

[snickarboden]

Sørg for å ha luftspalte bak ytterpanelet, uten den vil det bli problemer, dvs. fasaden vil råtne sakte.

/Kent

 

[Mikael_L]

Er fordelen med å ha 45en ytterst at det er mindre risiko for å trekke inn kulde via stenderverket?
Jeg innbiller meg helt uten fakta at hvis man har en 170 ytterst, så trekker kulda inn via stenderverket lenger.
Risikoen for å trekke inn fukt lenger inn i konstruksjonen må jo også være en risiko.

Mja, jeg vet ikke hvor magisk mye bedre krysslekting blir. Jeg har nok en tro på at veggens totale energiprestasjon ikke påvirkes så mye av krysslekting i seg selv, men at det er andelen tre vs andelen isolasjon som bestemmer mest. Altså lettvegger ifølge masonittbjelker gir bedre energiprestasjon på grunn av mindre treinnhold i veggen.

Men slik resonerte jeg.
195 + 45 gir tykkere og mer isolert vegg enn 220mm.
Men viktigst av alt, jeg har stående panel, så jeg bruker 25x50 spikerlekter mot de liggende 45x45, hvilket gir god stabilitet for spikerlekter og panel når det er massivt tre bak spikerlektene.
Ellers tror jeg det føles bedre å gå opp til 28x70 som spikerlekter. Fasadepanelet trenger ikke være spesielt vrien for at det skal klare å dra ut spiker som kun sitter i 25x50 lekter av dårlig trevirkekvalitet (som bærelektene ofte er.)

Når du legger vann og elektrisitet i det siste 45 rommet isolerer du sist da?
Mener du at du legger alt og det siste du gjør er å isolere og deretter osb/gipse.

Ja og ja.

Velger du bort vindsperre eller utvendig gips og har celleplast i dette ytre laget mener du?
Søkte litt men fant ingen gode eksempler på denne konstruksjonen.

Celleplast er vindtett og diffusjonsåpen. Så får man bare skjøtene vindtette (hvilket kanskje kan være besværlig) så går det nok bra å hoppe over øvrig vindsikring, altså intet behov for vindsperre/utvendig gips/asfaboard

 

[Mikael_L]

Se til å ha luftspalte bak ytterpanelen, uten den så kommer det til å bli problemer dvs fasaden kommer til å råtne sakte.

/Kent

Eller slamfärg som jeg har valgt.
Men jeg har selvfølgelig luftspalte uansett, men kun 25mm og ingen ekstra luftåpning (masoniteremse) slik johan g foreslo.

 

[Mikael_L]

Jeg kommer bygge 70+170+70mm krysslagt i mine yttervegger.

Det ville ha vært veldig hyggelig, spesielt siden 70mm mineralullplater er så uendelig mye mer solide og bedre å jobbe med enn de slappe 45'erne.

Men hvordan slår du sammen 70mm-treet mot de loddrette stenderne?
4"-spiker er jo ikke nok ...

 

[injonil]

Man kan bore inn et stykke i reglen med en bor som er større enn hodet og deretter skru. Eller skråspikre. Jeg gjorde det som passet best ved hver anledning.

 

[b8q]

Jeg har bygget 70+170+45 korslagt i mine. 45-laget er installasjonslag med dampbarriere mot 170-laget. 70-reglene festes mot de loddrette 170-reglene med 160 mm skruer. Tips: forbore!

 

[Gabbe1]

Det ville vært veldig hyggelig, spesielt siden 70mm mineralullplater er så uendelig mye mer solide og ordentlige å jobbe med enn de slappe 45'erne.

Men hvordan slår du sammen 70mm-virket mot de loddrette stenderne?
4"-spiker rekker jo ikke...

Sist jeg bygde, skrudde jeg dem med 5x110, og det fungerte utmerket, denne gangen har jeg imidlertid kommet over et stort parti 6x120 skruer.

 

[antnor]

Jeg kommer til å bygge 70+170+70mm krysslagt i mine yttervegger.
Jeg hadde brukt heldekkende isolasjon utvendig (ikke vestkystplater men heller celleplast) om det ikke var for at jeg trenger de liggende lektene utvendig for å kunne reise veggene på en enkel måte.

Kanskje et dumt spørsmål, men jeg har lurt på hvordan man best ville feste celleplasten mot bjelkestammen og hvordan man deretter ville feste bærekledningen mot celleplasten. Spikres kledningen rett inn i bjelkestammen gjennom celleplasten? Det føles litt vinglete med tanke på vektstangsprinsippet, men celleplasten er kanskje så stabil at det ikke gjør noe? Jeg har forsøkt å se på hvordan foamsystem med trepanel er konstruerte, men ser ikke slike detaljer på deres skisser.

 

[Gabbe1]

Jeg vil først presisere at jeg ikke kommer til å ha cellplast ytterst i mitt kommende bygge, dette blir ikke aktuelt pga behovet for liggende lekter utvendig i mitt tilfelle.

Ellers fungerer det utmerket å "klemme" 70mm S80 spontane cellplast mellom spikerslag og lekter, jeg gjorde på en lignende måte ved en tidligere bygging, da brukte jeg 22x95 råspont som lekter og 6x160mm skruer.

 

[Suhagg]

panel
28x70 spikerlekt
utegips
liggende 45 + 45 mm MU
stående 195 + 195mm MU
ÅB plast
liggende 45 + 45 MU + elrør og evt vannrør.
OSB
gips.

Hvis jeg kjører sånn, trengs det noe som lufter slik at hvis kondens renner på utegipsen, kommer det forbi spikerlekten? Eller er det ikke nødvendig.
Denne konstruksjonen føles velprøvd og prisgunstig. Å kjøre 70-170-70 føltes mer komplisert og kanskje dyrere med all skruingen.

Ville
vindduk-70-170-70
være billigere og bedre enn å ha
utegips-45-195- 45
?

 

[Johan Gunverth]

Hvis jeg gjør det slik, trenger jeg noe som lufter slik at kondens som renner på uteplaten tar seg forbi spikkelekten? Eller er det ikke nødvendig. Denne konstruksjonen føles utprøvd og prisgunstig. Å bruke 70-170-70 føltes mer komplisert og kanskje dyrere med all skruing.

Ville
vindtettduk-70-170-70
være billigere og bedre enn å ha
uteplate-45-195-45
?

Som sagt; masonitremsa

 

[Mikael_L]

Jeg droppet masonit-remsa, men på den andre siden kjørte jeg spikläkten i klyvsaga så jeg fikk en 15° skrå ovanside som leder vannet ut ved hver läkt.
Så har jeg slamfärg, som slipper ut fukten raskt og effektivt (samt slipper inn fukten effektivt ved f.eks. slagregn :x).

 

[Suhagg]

Så klart Mikael har tenkt på det, smart men er ikke masonitremsen raskere og enklere?

Ang

Skulle
vindvev-70-170-70
være billigere og bedre enn å ha
utegips-45-195-45
tror dere?

 

[Mikael_L]

Så klart Mikael har tenkt på det, smart men er ikke masonittstripen raskere og enklere?

Tips jeg har plukket opp på byggahus.
Begge går ganske raskt, en time ved kløyvsagen så har man skråskåret 1000 meter lekter, nesten iallfall.
I det minste om man har en som fanger bak sagen.

Mange hus har ingenting av det, og fasaden faller ikke av uansett.

 

[Suhagg]

Tips jeg har plukket opp på byggahus.
Begge går ganske fort, en time ved kløvsagen så har man skråskåret 1000 meter spikerlekt, nesten i hvert fall.
I det minste hvis man har en som fanger bak sagbladet.

Mange hus har ingen av delene, og fasaden faller ikke av likevel.

Du kjører 15 grader over hele lekten da?
Føles mer fornuftig og solid enn å fikle med hardfiner hele tiden hvis man nå skal gjøre noe.