sørlige Sverige virke kommer ofte fra Nord-Europa, da anses vårt "sørlige Sverige virke" som ekstremt bra, det meste går på eksport til Afrika og Kina. og så tar vi inn billigere og dårligere sørfra. så får du tak i "sørlige Sverige virke" skal du være fornøyd.
Sist redigert:
Forskjellen er at man før tilpasset byggingen etter materialet, mens man nå målsatte i mm og forventer at alt treverk oppfyller disse kravene.
Mine tregulv fra 39 var selvfølgelig "shimsede" der det trengtes, man gikk ikke ut fra at gulvbjelkene var maksimalt flate. Og nå noen år senere, så kan man konstatere at det meste er litt skjevt.
Mine tregulv fra 39 var selvfølgelig "shimsede" der det trengtes, man gikk ikke ut fra at gulvbjelkene var maksimalt flate. Og nå noen år senere, så kan man konstatere at det meste er litt skjevt.
Renovator
· Stockholm
· 20 346 innlegg
Som sagt, 1987 renoverte farsan min barndomsvilla og det var en jævla forskjell.-MH- skrev:
Du, allerede i 1987 klaget man på hvor dårlig moderne virke er og hvor mye bedre det var før. Så det var ingen jævla forskjell. Om ikke far din kjøpte dyrere virke enn standard, men det kan du sikkert gjøre i dag også.
Renovator
· Stockholm
· 20 346 innlegg
Det var sikkert enda bedre enda tidligere, men man kjører med enda mer hurtigvoksende virke i dag enn for 30 år siden
Renovator
· Stockholm
· 20 346 innlegg
Bananteorien og negleteorien. For 30 år siden så ikke treverket ut som bananer når man tok det inn i varmen, og man kunne ikke enkelt kjøre neglen i det og etterlate merke. Så har min kjære far vært litt treg med å renovere, så noen av disse bjelkene er fortsatt blotlagt, og man kan se på årringene at de er strammere enn på det treverket som selges i dag.
Det handler ikke om at det var bedre før og at trærne skulle vokse fortere i dag, like lite som man noen ganger leser at alt trevirke fra Norrland er bedre. Faktum er at en av de beste kvalitetene på trevirke finner man lenger ned i Mellom-Sverige.
Når det gjelder om plankene skal være formstabile eller ikke, så har det med årringenes plassering mot overflaten å gjøre. For å få et formstabilt trevirke skal det skjæres slik at man får så mye stående årringer som mulig i bordet.
Dette får man blant annet ved å kvartsage eller stjernesage trevirket i motsetning til dagens praksis hvor man nesten utelukkende bånd- eller sirkelsager det, noe som gir høyt utbytte og rask gjennomløp i saga.
I dag er det sjeldent at sagene kvartsager, og det finner man nok mest hos sager som har spesialisert seg på å produsere trevirke til industri som trenger det til møbler, båtbygging etc.
Det at man fant bra trevirke før, handlet også om at brukeren, altså snekkeren eller den som handlet inn trevirke på saga, var god til å velge sitt trevirke og lette etter bord med så mye stående årringer som mulig.
Et bord med mange stående årringer vil fortsatt endre volum avhengig av fuktighet, men det er formstabilt og slår seg ikke. Det gjelder uansett om det er tett eller glis mellom årringene. Om man båndsager trevirket, vil mange planker få mye liggende årringer og også oppleves som mykt i overflaten.
Når det gjelder om plankene skal være formstabile eller ikke, så har det med årringenes plassering mot overflaten å gjøre. For å få et formstabilt trevirke skal det skjæres slik at man får så mye stående årringer som mulig i bordet.
Dette får man blant annet ved å kvartsage eller stjernesage trevirket i motsetning til dagens praksis hvor man nesten utelukkende bånd- eller sirkelsager det, noe som gir høyt utbytte og rask gjennomløp i saga.
I dag er det sjeldent at sagene kvartsager, og det finner man nok mest hos sager som har spesialisert seg på å produsere trevirke til industri som trenger det til møbler, båtbygging etc.
Det at man fant bra trevirke før, handlet også om at brukeren, altså snekkeren eller den som handlet inn trevirke på saga, var god til å velge sitt trevirke og lette etter bord med så mye stående årringer som mulig.
Et bord med mange stående årringer vil fortsatt endre volum avhengig av fuktighet, men det er formstabilt og slår seg ikke. Det gjelder uansett om det er tett eller glis mellom årringene. Om man båndsager trevirket, vil mange planker få mye liggende årringer og også oppleves som mykt i overflaten.
Sist redigert:
Når jeg isolerte og satte ny trefiberplate på et gammelt eternitthus i 1983, så talte selgeren på trelastlageret varmt om sine panelplanker.
Det var gran fra Dorotea sa han.
Og kvaliteten var superb! ingen sprekker, plant og fint, en fryd å sette opp.
Så jeg tror fortsatt at trelast fra Norrbotten/Västerbotten er bedre enn stormskadet tømmer fra Småland.
Det var gran fra Dorotea sa han.
Og kvaliteten var superb! ingen sprekker, plant og fint, en fryd å sette opp.
Så jeg tror fortsatt at trelast fra Norrbotten/Västerbotten er bedre enn stormskadet tømmer fra Småland.
Jeg får vel anta at din kommentar var ment som et svar på min påstand om at noen av de beste trelastkvalitetene kommer fra Midt-Sverige, dog ikke sagt alle. Midt-Sverige er vel omtrent på høyde med Dalarna/Hälsingland, eller var det i det minste da jeg gikk på skolen..... men det er lenge sidenKnockOnWood skrev:
Småland ligger for meg i sørlige Sverige og har heller ikke de naturlige forutsetningene til å kunne produsere godt trevirke som i landskapene lenger nord.
Så forstår jeg ikke hvorfor man skal blande inn stormskadet trelast i resonneringen, for det har jo av naturlige årsaker ikke blitt behandlet på en optimal måte.
Les gjerne litt om betydningen av årringens posisjon i en planke for å skape høykvalitets trelast både med hensyn til formstabilitet og også for å få en planke som står bedre imot råte. Dette visste f.eks. vindussnekkere for 100 år siden, noe ingen bryr seg om i dag. Rammer og karmer laget av tre med stående årringer klarer seg lengre uten overflatebeskyttelse.
Årringbredden avhenger av hvor raskt treet vokser, som avhenger av blant annet klimaet og hvor treet vokser. Furu fra Småland som vokser på mager mark er fint virke.
Gran som vokser på fruktbar mark har stor årringbredd, noe som ikke betyr så mye for konstruksjonsvirke. Regel i tettvokst tre isolerer dårligere, f.eks.
Om det vrir seg eller ikke er mest et genetisk spørsmål.
Det finnes ingenting som er så mytebelagt som dette med virke og kvalitet. Hver villaeier er en ekspert.
Gran som vokser på fruktbar mark har stor årringbredd, noe som ikke betyr så mye for konstruksjonsvirke. Regel i tettvokst tre isolerer dårligere, f.eks.
Om det vrir seg eller ikke er mest et genetisk spørsmål.
Det finnes ingenting som er så mytebelagt som dette med virke og kvalitet. Hver villaeier er en ekspert.