Har naboen problemer med lydisolering?

[Dan_Johansson]

Jeg har en nabo som både er plenfanatiker, noe som betyr at det skal mosefjernes, vertikalskjæres og klippes med bensindrevne maskiner minst 3 ganger i uken, og i tillegg har en sønn som tilhører kategorien motorburt ungdom (eller nærmere bestemt volvoraggare, dere som vet vet) og selvsagt har stereo modell verre i bilen. Han lytter til danseband rett ofte, men ikke hele låter, det er full volum i 10 sekunder før han skrur ned....

Etter sju år (det begynte med epatraktor) har jeg sluttet å knytte neven i lomma og banne stille for meg selv. Barna mine har dog aldri våknet en eneste gang på grunn av dette.

 

[SNf]

Vi har naboer som bor i et nybygd hus som ligger ca. 15 meter fra tomtegrensen vår. De flyttet inn i høst, og nå kommer den første varme perioden hvor man er mye ute på tomten...

Allerede den første ordentlig varme helgen (påske) kom faren i huset over og sa at våre barn forstyrret datterens søvn. Våre barn var da ute på tomten og lekte med sine søskenbarn under en slektsfest, og klokken var rundt 21 når de kom over. Vi hadde døren åpen og selvfølgelig oversikt over våre barn og syntes de holdt et rimelig lydnivå.

Vi er svært overrasket over at de ble forstyrret siden datterens rom ikke har vinduer mot vår side (bare en yttervegg). Hadde vi selv lukket terrassedøren, hadde vi knapt hørt barna der ute.

Hele situasjonen har skapt en bekymring for at huset deres (som er bygd av et østeuropeisk firma på spekulasjon) rett og slett ikke er tilstrekkelig isolert. Synd for naboene i så fall, men også et bekymmer for oss fordi vi ikke ønsker å måtte gå på tå på vår egen tomt.

Da vi bygde vårt hus for en tid tilbake, husker jeg at det fantes krav til hvilke lydnivåer huset skal kunne stenge ute. Disse er da mer angitt i forskjellige lydklasser. Finnes det noe mer "lettforståelig" materiale med hverdagslige eksempler som kan få oss til å forstå mer hvor problemet ligger... dvs. er det kanskje vi som er for høylytte tross alt. Eller de som er for følsomme, alternativt rett og slett at huset ikke holder mål?

Hvorfor synes du det er mer greit å lage støy utendørs enn innendørs?

 

[garden_gnome]

Nå går du hendelsene i forkjøpet synes jeg, når du baserer det på EN hendelse! Fortsett å leve som dere pleier og avvent og se om noe ytterligere inntreffer og i så fall ta en prat med naboen.

Det vet jeg, det er uroen som gror for at det vil skje igjen, og da vil jeg være mer forberedt og kunne gi et mer gjennomtenkt svar og ikke reagere i affekt.

Nå ble vi dessuten veldig overrasket siden det var påskeaften og vi hadde slektstreff (han gikk ikke glipp av det da han så alle gjestene sitte inne hos oss). I de situasjonene pleier i hvert fall jeg som nabo å bite tennene sammen ekstra hvis det plager meg, man har jo virkelig ikke fest hver helg, og vi hadde dessuten oversikt over barnas støynivå. Et eller annet sted sier derfor magefølelsen at vi har et veldig forskjellig bilde av hva vi ser på som forstyrrende.

 

[Ramnemark]

Jeg kan forstå frustrasjonen hos naboen når barna ikke vil sove. Om det faktisk skyldes lyden fra deres barn er usikkert. Jeg har vært i samme situasjon ved noen anledninger. Derimot så pusser jeg opp i helgene mellom 10-20 ganske regelmessig så jeg klager ikke på noen nabo, men jeg aksepterer at jeg har naboer

 

[garden_gnome]

Hvorfor synes du det er mer greit å føre støy utendørs enn innendørs.

Nå synes ikke jeg at vi laget støy på en slik måte at det burde være forstyrrende, vi hadde oppsyn over barna. Det er derfor jeg funderer over hvor mye mer de kan høre inn til seg som vi ikke hørte inn til oss til tross for at barna lekte nærmere der vi satt (med delvis åpen verandadør).

 

[Sir Duke]

Det kan jo være noe annet som skurrer. At naboen ikke har noen slekt, ingen venner, ingen fest, ingen fritid, sur fordi huset hans ble for dyrt eller feilbygd, du har beste kveldssolen, gladere barn, grønnere gressplen, dere lo og hadde det gøy på festen.......
Ganske asosialt å trampe over når man ser at det er fest (påskefest en gang per år) og begynne å snakke om regler, skikkelig Ove-advarsel der.

Om det skjer igjen: Forsøk å beholde roen. Vær høflig og svært kortfattet. Stå ikke og lov at dere ikke skal leke noe mer bla bla bla. Og ikke skjell tilbake. Si bare for eksempel: "Så synd. Vi vil ikke forstyrre noen. Men vi bor og lever her så det vil jo merkes litt." Stå igjen og smil, men si ikke mer.

 

[garden_gnome]

Jeg ber barna mine om å unngå "unødvendig" skriking når de er ute. Det blir jo lett sånn at de blir oppspilte når de har det gøy, og uten å tenke på det skriker i stedet for å snakke selv om de står 1 meter fra hverandre. Det spiller ingen rolle om det er dag eller kveld, man skal vise hensyn. Men leke og løpe og støye får de selvfølgelig gjøre! Bra dog om dere kan skille mellom dag og kveld. Unngå de mest høylytte lekene etter kl 20 kanskje? Men absolutt ikke liste på tå!

Så er det jo, spesielt trampolinen kan være en oppskruer i lydnivået. Selvfølgelig holdt vi øye med dette slik at det ikke eskalerte, vi synes jo aldri det høres hyggelig ut når de skriker på den måten du beskriver. Etter kl 20 var det for eksempel forbud mot basketball siden vi vet at den dunkingen kan være plagsom. Men vi har skolebarn som fortsatt vil være ute på tomten også etter kl 20 de dagene det ikke er skole etterpå. Spesielt helligdager som denne når det var slektsselskap.

 

[garden_gnome]

Det kan jo være noe annet som plager. At naboen ikke har noen slekt, ingen venner, ingen fest, ingen fritid, sur fordi huset ble for dyrt eller feilbygd, du har den beste kveldssolen, gladere barn, grønnere plen, dere lo og hadde det gøy på festen.......
Ganske asosialt å trampe over når man ser det er fest (påskefest en gang i året) og dra opp regler, skikkelig Ove-advarsel der.

Hvis det skjer igjen: Prøv å holde deg rolig. Vær høflig og veldig kortfattet. Ikke stå og lov at dere ikke skal leke noe mer bla bla bla. Og kjeft ikke tilbake. Si bare noe sånt som: "Så synd. Vi vil ikke forstyrre noen. Men vi bor og lever her så det vil jo merkes litt." Bli stående og smile, men si ikke mer.

Nå ramset de ikke opp regler denne gang, men ba rett og slett om at det kunne bli stillere da datteren hadde vanskelig for å sove. Men det er klart at familien som var der reagerte på at naboen kom over med meninger, en liten stemningsdemper helt klart. Akkurat denne gangen ga vi oss og sendte barna inn, men som du skriver er det nok ikke noe man vil love for fremtiden, det vil bare åpne opp for problemer.

Det absolutt beste for dem ville vært å ikke få inn like mye lyd fra omgivelsene hvis de er følsomme for slikt. Ellers vil andre ting som f.eks. søppelbilen og godstogene som dundrer forbi iblant bli en annen forstyrrelse for dem.

 

[fredrik.johansson]

Høres ut som nabon nettopp har fått sitt første barn?
Ikke uvanlig at ALT i deres liv kretser rundt den lille knuten og om det spiser eller sover det første året. Siden de selv har lagt opp livet etter barnet, tror de at alle andre også må gjøre det.
Når deres eget barn så begynner å løpe rundt og hyle selv, innser nok de fleste at de "forstyrrer" minst like mye selv og klagingen opphører.

 

[Sackaros]

Jeg tror det er viktig å ikke gi etter fra begynnelsen. Den typen oppførsel som naboen viser er mot det grenseløse, og risikoen er stor for at det eskalerer. Neste gang er det kanskje husfargen på fasaden deres som blender, og dere bør male om eller hva som helst. Jeg ville vennlig, men bestemt, forklare at de får tåle det eller lydisolere huset hvis det ikke er nok å lukke vinduene. Kanskje, hvis man er litt på den slemme siden, sette dem på den de kjøpte huset av i stedet...

 

[garden_gnome]

Det kan jo være noe annet som irriterer. At naboen ikke har noen slekt, ingen venner, ingen fest, ingen fritid, sur for at huset hans ble for dyrt eller feilbygd, du har beste kveldssolen, gladere barn, grønnere gressplen, dere kom til å le og ha det gøy på festen.......
Ganske asosialt å trampe over når man ser at det er fest (påskfest en gang i året) og ta opp regler, en skikkelig Ove-advarsel der.

Hvis det skjer igjen: Prøv å beholde roen. Vær høflig og veldig kortfattet. Ikke stå og lov at dere ikke skal leke noe mer bla bla bla. Og ikke skjenn tilbake. Si bare noe sånt som: "Så synd. Vi vil ikke forstyrre noen. Men vi bor og lever her, så det vil jo merkes litt." Bli stående og smil, men si ikke mer.

Angående Ove så har vi en slik nabo også rett ved siden av tomten. Alle i området vet hvem han er. Dog etter flere år som naboer har han aldri sagt noe om barnas lydnivå. Den eneste kommentaren om barna har vært at de hilser litt stille eller unngår dette (han forstår ikke at de synes han er litt skummel).

 

[garden_gnome]

Høres ut som naboen nettopp har fått sitt første barn?
Ikke uvanlig at ALT i livet deres kretser rundt det lille nurket og om det spiser eller sover det første året. Siden de selv har tilpasset livet sitt etter barnet, tror de at alle andre også må gjøre det.
Når deres eget barn så begynner å løpe rundt og rope selv innser nok de fleste at de ”forstyrrer” minst like mye selv og klagingen opphører.

Faktisk ikke første barnet, litt merkelig på den måten. Men derimot første huset og man kommer jo ned på bakken og nærmere utemiljøet når man bor i den typen av område enn når man bor i leilighet. Kanskje når sommeren kommer og de selv vil sitte ute og ha barna lekende ved siden av, forstår de sjarmen med hus "støyen" til tross

 

[GlennB]

Hver gang jeg leser sånt her er jeg glad for å ha en stor tomt og fornuftige naboer.. det var jo delvis for å slippe sånt her man flyttet fra leiligheten!

Helt uansett har du et problem, jeg tror at en nabo som begynner så vil fortsette å stille krav på absolutt alt..

 

[Sir Duke]

Hver gang jeg leser sånt her er jeg glad for å ha en stor tomt og fornuftige naboer.. det var jo delvis for å slippe sånt her man flyttet fra leiligheten!

Akkurat. Men for enkelte er ikke frittstående hus og tusener kvadratmeter egen tomt nok. Man går likevel og irriterer seg over naboene. Og skjønner ikke at man bor i villakvarter i tettsted. Disse individene trenger egentlig å flytte ut i skogen.

 

[harry73]

Hvorfor ikke bare anta at det var en særlig krevende kveld for naboen + barn. Barnet kan ha vært sykt.
Første gang kan man lett gi litt ekstra og stole på at det er spesielle omstendigheter den kvelden.
Skulle det bli en vane at naboen kommer og klager, kan man si at dere forrige gang tok inn barna fordi dere antok at det var spesielle grunner, men at dere også ønsker å leve deres liv.
Og at dere i fremtiden gjerne tar litt ekstra hensyn når det trengs som mest, men ikke alltid.