Håndtere 16m lange limtrebjelker (takbjelker)

[bossespecial]

Takk!
Rett utenfor Hässleholm (Skåne).
Absolutt skal jeg ta en titt på, dette vil jeg ikke gå glipp av. Elsker å få jobb med store spennvidder.
Ingen alternativ bæring finnes dessverre. Eieren er bestemt og har snakket sammen med arkitekten om dette.

Ok, trodde det var du som skulle bygge ut. Antar at du hjelper dem med å regne? Er det bestemt at det skal være limtre og at det, som en konsekvens av dette, kreves en kontinuerlig bjelke for at det skal fungere så ville jeg ikke brydd meg om transporter og kraner osv. Det blir liksom en konsekvens av de krav man har.
Angående opplagstrykket ville jeg foreslå at man gjør en støping øverst på veggen som man legger opp trebjelkene på.

 

[HEA260]

Ok, trodde det va du som skulle bygge ut. Antar at du hjelper dem å regne? Er det bestemt at det skal være limtre og at det, som en følge av dette, kreves en kontinuerlig bjelke for at det skal fungere så ville jeg ikke bry meg om transporter og kraner osv. Det blir liksom en konsekvens av de krav man har.
Angående oppleggstrykket ville foreslå at man gjør en støpning øverst på veggen som man legger opp trebjelkene på.

Akkurat, jeg hjelper dem å regne. Ja, jeg må la det koste etter kravene. Men vil likevel forsøke å spare så mye som mulig da jeg vil ha budsjett til en geoteknisk undersøkelse (40-50 tusen). Da jeg ikke riktig er sikker på bæringen i grunnen.

Veldig god idé med en støp øverst på midtstøtte. Du tenker deg som en mindre bjelke? Blir enkelt å for eksempel feste noen vinkeljern da. Og betong fester bra på Leca blokker. Takk for den!

 

[Lulaua]

Har dere sett på takelement? Typ fra svenska Takelement? Har ikke sjekket kostnaden, men de klarer spennvidden, og så får dere raskt et ferdig tak.

 

[bossespecial]

Precis jeg hjelper de å regne. Ja, jeg må la det koste etter kravene. Men vil likevel prøve å spare så mye som mulig da jeg vil ha budsjett til en geoteknisk undersøkelse (40-50 tusen). Da jeg ikke riktig er sikker på bæreevne i grunnen.

Veldig bra idé med en støping øverst på midtstøtten. Du ser for deg som en mindre bjelke? Det blir enkelt å for eksempel feste noen vinkeljern da. Og betong fester bra på Leca-blokker. Takk for den!

Hva er det som gjør at du er usikker på grunnens bæreevne? Hvordan er omkringliggende hus fundamentert? I områdene rundt Hässleholm er det mye morene, sand og grus og på det er det ingen problemer å fundamentere en enetasjes villa. Få noen som kan grave noen prøvegroper og se hvordan grunnen ser ut. Regner du med 50kPa så kommer du langt med tanke på de små lastene.
Hva er årsaken til en 120-plate med så mye armering, eksponerte betonggulv?

 

[Stefan1972]

Nå er jeg ingen konstruktør, men kan noen forklare tanken og behovet for bjelker i en hel lengde i et slikt bygg? Er de en del i at vegger står oppreist så man også har trekkende krefter eller hva? Selv ser jeg bare typ taklast som rettes nedover, og da spiller det jo mindre rolle om en bjelke er i flere deler om støttene er deretter.

 

[prototypen]

Med hele lengder så får man fast inspennd ende ved midtstøtten så belastningen prøver å bøye bjelken over støtten.
Med skjøtet bjelke så blir støtten bare som et hengsel.

Protte

 

[Gabbe1]

Nå er jeg ingen konstruktør, men kan noen forklare tanken og behovet av bjelker i en hel lengde i et slikt bygg? Er de en del i at veggene står oppreist, slik at man også har dragende krefter, eller hva? Selv ser jeg bare typ taklast som rettes nedover, og da spiller det mindre rolle om en bjelke er i flere deler om oppleggene er deretter.

Nei. Det har ingenting med horisontale (dragende) krefter å gjøre.
Tenk deg en 16m bjelke lagt opp på tre støtter, en i hver ende og en støtte på midten.
Om bjelken er 2x8m og således delt på midtre støtten, oppstår maks moment midt på hver respektive bjelke. (4m fra støttene)
Om bjelken isteden er kontinuerlig, oppstår maksimal påkjenning midt over støtten. Man kan si at siden bjelken ikke er delt over støtten, vil den gjøre motstand når lasten ovenfra vil bøye bjelken over støtten. Denne motstanden resulterer i at bjelken bøyer seg betydelig mye mindre mellom støttene. Bjelken kan altså være av en tynnere modell og likevel gi samme nedbøyning som en kraftigere, men delt bjelke.

 

[Stefan1972]

Ja, men dimensjonerer man ikke støttene ned i gulvet/opplagene slik at det ikke beveger seg der? Naturlig bevegelse er vel en ting, men man regner vel ikke med at det skal bevege seg så veldig der? Man kan jo gå og se i mange limtrebygde haller. Det er jo ikke uvanlig med lange bjelker, men ofte er de jo delt ved hvert støttepunkt? Typ stolper ned til grunnen.

 

[Gabbe1]

Ja men dimensjonerer man ikke støttene ned i gulvet/opplatene sånn at det ikke beveger seg der? Naturlig bevegelse er vel en ting, men man regner vel ikke med at det skal bevege seg noe voldsomt der? Man kan jo gå og se i mange limtrebygde haller. Det er ikke uvanlig med lange bjelker, men ofte er de jo delt ved hver støttepunkt? Typ stolper ned til grunnen.

Støttene forutsettes å stå stødig og uten bevegelse. Jeg tror du misforstår hensikten med en kontinuerlig bjelke, det man etterstreber i disse tilfellene er en høyere materialutnyttelse på den horisontale (tak)bjelken. Jeg prøvde å beskrive det i mitt forrige innlegg.

 

[HEA260]

Har dere sett på takelement? Typ fra svenska Takelement? Ingen oversikt over kostnaden men klarer spennvidden, og så får dere raskt et ferdig tak.

Nei, det har vi ikke sett på, ser på det i mån av tid. Takk for tipset.

 

[HEA260]

Hva er det som gjør at du er usikker på grunnens bæreevne? Hvordan er omkringliggende hus fundamentert? I områdene rundt Hässleholm er det mye Morön, sand og grus og på det er det ingen problemer med å fundamentere en enetasjes villa. Få noen til å grave noen prøvegroper og sjekk hvordan grunnen ser ut. Regner du med 50kPa så kommer du langt med tanke på de små lastene.
Hva er grunnen til en 120-plate med så mye armering, eksponerte betonggulv?

SGUs nettsted sier "isälvssediment" og kunden snakker om mye vann i grunnen. Jeg er redd for silt. Jeg tenkte som deg, prøve å dimensjonere for 50kpa. Men midtstøttet krever en stor såle. Må regne litt mer på det. En geoteknisk ekspert sa at han ikke hadde turt å belaste grunnen med 100kPa uten en geoteknisk undersøkelse.

Angående 120-platen: det er mye vann i grunnen, kunden vil ha vannbåren gulvvarme, flere usikkerheter, prosjektet er i byggesøknadsfasen og jeg er ny. Bedre å gå for 120-plate og armering 10150 nå som kan senkes til 100-plate og armering 8150/6150 senere enn å skrive en for lavt tall nå tenker jeg. Så vet jeg ikke om man skal bruke en kran og hvor man skal plassere denne.

Hva ville du ha valgt med kunnskapen over?

 

[bossespecial]

Blir det virkelig så stor såle om man regner på 50kPa?
Så kan man gjøre andre tiltak med grunnen for å "avlaste". Men med prøvegrop og en litt erfaren gravemaskinfører kan man komme langt siden det er mye penger å spare på en geoteknisk undersøkelse.
I denne situasjonen ville jeg ha tatt utgangspunkt i 100mm, 6s150 (om det ikke skal være eksponert betonggulv) og forutsatt at det ikke foreligger noen radonproblematikk. Kranen måtte stå ved siden av platen.

 

[HEA260]

Blir det virkelig så stor såle om man regner på 50kPa?
Så kan man gjøre andre tiltak med grunnen for å ”avlaste”. Men prøvehull og en litt erfaren graver så kan man komme langt da det er mye penger å spare på en geoteknisk undersøkelse.
I dette tilfellet hadde jeg tatt utgangspunkt i 100mm, 6s150 (om det ikke skal være eksponert betonggulv) og forutsatt at det ikke foreligger noen radonproblematikk. Kranen hadde fått stå ved siden av platen.

Jeg har q_d = 32kN/m fra takbjelke på midtstøtte (vegg_x). Så må man legge til vekten for vegg_x og sålens vekt. Jeg har ikke rukket å regne på det mer enn overfladisk, bedt om tegninger for eksisterende fundamentering. Vil regne på hva aktuell belastning er på grunnen.

Hvis jeg får muligheten, vil jeg følge prosjektet og regne ut endelig såle etter at man har begynt å grave.

Regner også på platen, du har nok rett i at man kan redusere den til 100mm, 6s150.

Takk for at du deler din erfaring! Det er til stor hjelp!

 

[Gabbe1]

Jeg antar at du har kontroll på at det blir mer last på midtre støtte ved bruk av kontinuerlig bjelke?
Det er lett å tenke at ved jevnt utbredt last på bjelken så fordeles lastene på støttene ifølge: 1/4, 2/4, 1/4, hvilket også stemmer hvis bjelken er delt ved midtstøtten. Men ved kontinuerlig bjelke så stemmer det altså ikke lenger.

 

[prototypen]

Spørsmålet om å få opp bjelkene strekker det med en hjullaster med pallgaffler om man kan legge opp bjelkene før gavlveggen bygges.
Alt 2 så kan en hjullaster legge opp de rett innenfor gavlveggen og deretter får man dra etter bjelkene.

Å støpe 150 mm føles tykt, passer mer til en stridsvognsgarasje.

Protte